David Cronenbergs kontroversielle filmklassiker Crash (1996) ble en sensasjon i Cannes for 26 år siden, og filmens sjokkerende innhold skapte stor debatt her i Norge – såpass at Crash ble nektet kinovisning i Oslo. Motstanderne omtalte den som «provoserende, vond og pervertert» og «en ren pornofilm», mens fansen hyllet den. Nå har vi i Montages gleden av å offentliggjøre at vi henter filmen tilbake for premiere i Oslo, og visninger på Cinematekene i flere byer.
Crash (1996) er et av regissør David Cronenbergs mest vågale, kontroversielle og komplekse verk, og baserer seg på forfatter J.G. Ballards roman ved samme navn fra 1973. Filmen skildrer en gruppe mennesker som får seksuell tenning av ulike former for bilkrasj og alt som hører til (arrdannelser, proteser, deformerte kropper). I hovedrollene finner vi James Spader, Oscar-vinner Holly Hunter, Elias Koteas, Deborah Kara Unger, m.fl. Musikken er av Ringenes herre-komponist Howard Shore.
I Montages har vi over lengre tid jobbet med en serie spesialepisoder av vår podkast Filmfrelst, som vil fortelle historien om forbud og sensur i norsk kinokultur på 1990-tallet, med kontroversen rundt Crash i sentrum. Vi snakker med et utvalg sentrale personer om perioden, og hvilken effekt det kommunale kinomonopolet hadde på utvalget av film – særlig i Oslo. Podkastserien blir publisert her på Montages i løpet av de neste ukene, og leder frem mot Oslo-premieren av Crash på Gimle kino torsdag 5. mai og en spesialvisning av filmen på Vega Scene lørdag 7. mai, samt Cinematekenes visninger.
Vi har ønsket å se hendelsene fra denne epoken på 1990-tallet i lys av vår egen tids debatt om et stadig mer krevende ytringsklima, de mange rapportene om økt (selv)sensur blant kunstnere og hvordan en ny form for moralisme har preget kulturen nå på 2020-tallet. Dette ledet underveis til at Montages grep anledningen til å hente Crash tilbake til norske kinoer, med tilhørende samtaler om Cronenbergs estetikk, filmens grenseoverskridende innhold og konseptet om sensur – da og nå.
Spesialvisninger
I Oslo betyr dette altså at Crash omsider får sin kinopremiere – 26 år forsinket. Her er kort info om spesialvisningene i hovedstaden, og Cinematekene-visningene rundt om i landet:
- Første kinovisning av Crash skjer på Gimle kino, torsdag 5. mai kl. 20.30 med en introduksjon fra Montages-redaktør Karsten Meinich, og samtale med filmformidler Kalle Løchen og Nordisk Film Kinos programdirektør Christin Berg. (Kjøp billetter)
- Vega Scene i Oslo arrangerer en spesialvisning av Crash lørdag 7. mai kl. 20.00, med tilhørende panelsamtale om Cronenbergs «body horror»-estetikk, og den tematiske utforskningen av sex og kroppslig skade i det visuelle uttrykket, med mer. Montages-redaktør Karsten Meinich er ordstyrer for panelet, som vil bestå av forfatter Hedda Robertsen, filmskaper Emilie Blichfeldt og Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen. (Kjøp billetter)
- Fra og med torsdag 5. mai vises Crash også (på ulike tidspunkter) ved Cinematekene i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Kristiansand og Lillehammer. (Sjekk billettinfo hos ditt lokale cinematek)
*
Sensur og negative reaksjoner mot Cronenberg i Norge
«David Cronenberg er en av de viktigste filmkunstneriske stilskaperne fra 1970-tallet frem til i dag,» sier Montages-redaktør Karsten Meinich. «Senest i Julia Ducournaus sensasjonelle Gullpalme-vinner Titane i 2021, var Crash den fremste referansen. Kontroversen rundt Cronenbergs kunst og sensuren av Crash i Norge er en interessant episode i vår film- og kinokultur, som vi forteller om i en serie podkastepisoder hos oss denne våren. I Montages tror vi denne etterlengtede Oslo-premieren for Crash vil vekke stor interesse. Filmen har ikke mistet noe av sin styrke, og vil fortsatt provosere og splitte publikum. Det viser at kinorommet fortsatt er en viktig og kraftfull arena for rike kunstopplevelser.»
Debatten om sensur av grenseoverskridende film på kino raste allerede på 1990-tallet i norsk film- og kinokultur, rundt filmer som Oliver Stones Natural Born Killers (1994), og kulminerte på mange måter med reaksjonene på David Cronenbergs film i 1996. «Crash sprengte en grense inni meg,» sa Kristin Clemet – daværende styreleder i Norske Kommunale Kinematografers Landsforbund – og ga filmen terningkast 1 i et intervju med Arbeiderbladet (nå Dagsavisen), etter å ha sett den på filmfestivalen i Haugesund i august 1996. I september rapporterte samme avis at Crash ville bli nektet oppsetning på Oslo kinematografer (nå Nordisk Film Kino), som den gang hadde kinomonopol i hovedstaden:
«Crash er så provoserende, vond og pervertert at jeg ikke vet om noen i hele verden jeg vil invitere til å se den.» Kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen har bestemt seg. David Cronenbergs prisbelønte film skal ikke opp på Oslo-kinoene. […] «Jeg legger ikke skjul på at dette har vært en hard og vanskelig avgjørelse å ta. Her som alltid sto det to prinsipper opp mot hverandre: at voksne mennesker på den ene siden selv bør få avgjøre hva de vil se, og behovet for å advare på den andre siden. I dette tilfellet kunne jeg ikke sette opp en film jeg med full kraft ville advare folk mot å se.»
Resultatet ble altså visningsnekt hos Oslo kinematografer, mens et knippe visninger på alternative arenaer som Sentrum Scene og Filmens hus ble organisert av uavhengige entusiaster, da distributøren Europafilm ikke fikk anledning til å vise Crash på hovedstadens regulære kinoer.
Til avisa Tromsø sa daværende kinosjef Rita Larsen samtidig at hun “ser på Crash som en ren pornofilm,” og lot det være opp til alternative visningsarenaer å sørge for eventuelle visninger av Cronenbergs film i Nordens Paris. Basert på reaksjoner som disse før premieren høsten 1996, skulle man tro at Crash var en slik vederstyggelighet at også statlig sensur ville gripe inn – kinoloven ble håndtert av daværende Statens filmkontroll (nå Medietilsynet) – men der ble Crash tillatt: «Filmens kombinasjon av sex og nær-døden-opplevelser tilsier spesiell voksengrense 18 år.» Filmen ble til slutt satt opp på norske kinoer for de kinosjefene som ønsket den velkommen.
For David Cronenberg gikk ikke kontroversen i Norge upåaktet hen, og regissøren deltok i debatter på både NRK radio og TV, hvor han rettet hard kritikk mot avgjørelsene og stilte spørsmål ved hvordan mektige kinosjefer i et demokratisk land som Norge kunne nekte hans film visning, og slik sensurere hans kunst. Arbeiderbladets kulturredaktør i 1996, Anders Giæver, gjorde et intervju med Cronenberg 14. september 1996, og spurte om han hadde vært i kontakt med Oslo kinematografer og kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen:
– Jeg snakket med fru Hanssen denne uka og lyttet til hennes oppfatninger om «Crash». Hun er selvfølgelig berettiget til sin egen mening, nemlig at dette er hva hun kaller en forferdelig film. Men det er altså bare hennes mening, og den skulle ikke telle mer enn min mening eller din mening eller moren din sin mening for den saks skyld. Så jeg spurte henne: Viser du bare det du regner for å være gode filmer i Oslo? Og hun måtte medgi at nei, hun viste dårlige filmer også, men at «Crash» altså var så ille at hun ikke kunne anbefale den til noen. Hun sa at hun «kjente sitt publikum», og visste hva de likte. Jeg synes det er helt fantastisk arrogant. Vi snakker om hele Oslos befolkning, hvor mange er det? En halv million mennesker? Og hun vet hva de liker og tåler, som om hun er moren deres eller noe sånt?
*
I 2022 sier David Cronenberg til Montages at han er glad filmen nå returnerer til norske kinosaler og endelig får premiere i Oslo. (Vårt lange intervju med regissøren blir publisert her på podkasten Filmfrelst i anledning visningene av Crash.) Filmen har lenge vært utilgjengelig, men er endelig blitt digitalt restaurert – og Cronenberg presenterte selv Crash i 4K på filmfestivalen i Venezia i 2019, og uttalte at filmen aldri hadde sett bedre ut i en kinosal enn den gjør nå. (Lytt til vår rapport fra den visningen her.)
Regissøren er for øvrig straks aktuell med sin nye film Crimes of the Future, med Viggo Mortensen og Léa Seydoux, som har verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes i mai, og er ventet på norske kinoer senere i år. Tittelen er for øvrig inspirert av et sitat fra Knut Hamsuns roman Sult.
Her på Montages har Cronenberg og hans filmer alltid stått høyt i kurs, og da vi kåret 1990-tallets hundre beste filmer plasserte vi Crash på en meget høythengende 9. plass:
David Cronenberg har gjennom sin karriere alltid vært mer inspirert av litteratur enn film, og dette kan forklare hans unike evne til å fylle filmene sine med spennende, sammensatte ideer – uten at dette går på bekostning av den visuelle utformingen. Crash får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss, nettopp fordi selve iscenesettelsen får motivene til å fremstå som noe «utenfor verden». Møysommelig komponerte, nesten mekaniske kamerabevegelser, kunstig lys og et el-gitardrevet lydspor skaper en følelse av total fremmedgjøring. Avstanden mellom filmens rollefigurer og oss tilskuere er tilsynelatende uoverstigelig, men man trekkes inn – nesten umerkelig – og slår rot i dette dypt fascinerende fiksjonsuniverset.
I Crash er de typiske cronenbergske ideene om symbiosen mellom det biologiske og det maskinelle utforsket enda mer innstendig enn i tidligere filmer. Maskinene påvirker ikke bare kroppene våre – de blir utvekster, forlengelser av andre kroppsdeler, i dette tilfellet proteser av metall – men også vår seksuelle drift. Crash fremstiller moderne teknologi som noe mer enn menneskets hjelpemidler, som en integrert del av den menneskelige psyke, og er sågar et filosoferende verk. Den står sentralt i filmografien til Cronenberg, som alltid har utforsket menneskesinnets irrganger med kroppslige reaksjoner og omdannelser som motiv.
Nå kan publikum i Oslo endelig gjøre seg opp sin egen mening, og se Crash i kinomørket og på det store lerretet – som filmen var laget for. Montages er stolte over å kunne presentere den nyrestaurerte utgaven, og her er en fersk trailer laget for relanseringen av Crash:
