Succumb to Darkness er det illevarslende markedsføringsslagordet som avslutter Nosferatu-traileren nedenfor – den første smakebiten på Robert Eggers‘ påkostede nytolkning av Dracula-myten, tidligere sett i både F.W. Murnaus stumfilm fra 1922 og Werner Herzogs versjon fra 1979.

Etter gjennombruddet med grøsseren The Witch i 2015 har Eggers levert to solide periodefilmer i The Lighthouse (2019) og The Northman (2022), og uten ennå helt å ha laget et mesterverk er det mange tegn som tyder på at Robert Eggers er en regissør som har et mesterverk i seg. Han skaper visjonære og visuelt distinkte arbeider, og har i løpet av de tre første fullengderne ettertrykkelig vist at han besitter en muskuløs formbevissthet og at han strekker seg mot å lage storslåtte kinofilmer.

Med Nosferatu tar han fatt på et eksisterende kildemateriale som for de fleste horrorfans ikke trenger noen ytterligere introduksjon, men som isteden skaper forventninger og et slags forventningspress – blir det med denne filmen at han rykker opp i øverste sjikt, eller vil vi her oppdage en kreativ «trøtthet», som kan indikere at han allerede er forbi toppen?

Sluttresultatet er eneste målestokk, selvfølgelig, og med premieredatoen for Eggers’ Nosferatu satt til romjulen skal den tragiske vampyrens kjærlighetssorg og gotiske grøss få hjemsøke oss midt mellom ribbeflesk og nyttårsfeiring. Traileren nedenfor trykker på alle de kjente sjangerknappene – ingen fare for at det blir noe postmodernitet her! – med både bilde og lyd som peker mot et gjennomarbeidet, klassisistisk skrekkfilmuttrykk.

Fotograf Jarin Blaschke er igjen å finne bak kameraet, og Willem Dafoe, Lily-Rose Depp, Nicholas Hoult, m.fl. utgjør rollebesetningen. Mens vi venter på Eggers’ Nosferatu kan vi også skyte inn en relatert anbefaling: filmen om Murnaus Nosferatu-innspilling, Shadow of the Vampire, er en inspirert liten sak fra årtusenskiftet, også med Willem Dafoe – i rollen som skuespilleren Max Schreck som kan ha vært… en vampyr selv!