Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Stillbilde fra den norske dokumentarfilmen «Gunnar Goes God»
Omtale
Omtale

Gunnar goes from comfortable to God

Av Sivert Almvik 14. februar 2011


Stillbilde fra den norske dokumentarfilmen «Gunnar Goes God»

Eksistensens tomhet og meningsløshet er noe vi alle kjenner på fra tid til annen, men Gunnar Hall Jensen, mannen bak tidenes beste norske dokumentarfilm, Gunnar Goes Comfortable fra 2003, kjenner det oftere og mer intenst enn de fleste. Han kjenner det faktisk så godt at han til nå har laget to filmer der han dykker ned i sin egen psyke for å finne ut av hva det er som gjør at han føler som han gjør. Gunnar Goes Comfortable er en vakker kompilasjonsfilm der han benytter gamle arkivopptak fra hele hans oppvekst for å illustrere de refleksjonene han forteller om (på engelsk) på lydsiden. Som jeg har skrevet tidligere, utleverer Gunnar seg totalt uten å helt komme til en slutning foruten at han føler seg mest vel når han klipper plenen. Det hele ender med at han går inn i et middelklasseliv, får barn, Volvo, hund – og gressklipper. Ting blir ikke perfekt, men det blir levelig; comfortable.

Etter å ha levd livet som comfortable en god stund, er det noe i Gunnar som fortsatt virker meningsløst og tomt. Etter å ha snudd ryggen til Gud for en tid tilbake ønsker Gunnar igjen å se om dette tomrommet kan fylles med religion, og turen går til verdens eldste kloster utenfor Kairo der han skal leve sammen med munkene som har viet sine liv til den kristne, skjeggete farsfiguren. Til tross for at filmen handler om Gunnar, drar han ikke helt alene. Han har med seg flere kolleger han har kjent gjennom mange år som alle virker å være litt forskjellig fra Gunnar, men samtidig virker det som de befinner seg utenfor Gunnars comfortable-fase. De er ingen ringere enn filmens produsent, fotograf og lydmann som enten er utbrente og deprimerte, ultra-materialistiske eller fra en annen og – i hvert fall slik trusselbildet er nå – påstått fiendtlig kultur. De fungerer som tre ekstra dimensjoner til Gunnars problem, og de brukes aktivt for å vise oss at det er flere som føler at de har problemer i dagens samfunn selv om man er vellykket, har familie og en jobb innenfor de kreative yrker.

Stillbilde fra den norske dokumentarfilmen «Gunnar Goes God», med gressklipper og vov-vov.
Gressklipper og hund.

Filmens kinematografi er ganske lik den forrige. Bildene brukes aktivt for å underbygge Gunnars monotone voice-over på engelsk, og vi ser også her en utstrakt bruk av Super 8MM-kameraet som var kjennetegnet til Gunnar Goes Comfortable. Filmen befinner seg i den poetiske og den performative modiene som forgjengeren, og alt i filmen er laget for at vi som publikum skal forstå hvorfor subjektene føler som de gjør. Det som umiddelbart skiller de to filmene er bruk av dramatisering, men dette gjøres kun i starten for å illustrere et poeng og bygge opp under de tre andre karakterene siden Gunnars problem allerede er godt kjent fra den forrige filmen. Ulempen ved dette grepet er at filmen mister mye av sin personlighet og dybde, ettersom den aldri skjuler at dette er rent skuespill. For meg virker det en tanke påtatt og dessuten litt for enkelt. Hadde de latt gamle arkivopptak, eller flere opptak fra «deres virkelige liv» i form av situasjonsbeskrivelser og/eller intervjuer gitt oss samme informasjon, ville dette vært en bedre og mer elegant løsning. Da tvinges publikum til å selv sette seg inn i situasjonen – en teknikk som fungerte meget godt i Gunnar Goes Comfortable.

For oss som har levd med reality-bølgen fra tidlig 2000-tall, og et utall dokumentarer med personlig utlevering som agenda, kan det virke litt naivt å forsøke seg på nok en «finne-seg-sjæl»-film der premisset stort sett er det samme som i forgjengeren. Likevel fungerer dette svært godt. Til tross for at jeg er en av de som mener at religionsspørsmålet er uviktig og bortkastet tid i den store sammenhengen, og at menneskets bruk av allskens religioner er direkte hemmende og farlig for vår egen utvikling, er det viktig å minne oss på å faktisk leve. Det gjør Gunnar ved å ta oss med til klosteret og vise oss hvordan noen velger å leve så spartansk som mulig.

Gunnar Goes God er en av de senere årenes bedre norske kinodokumentarer, men klarer likevel ikke helt å leve opp til den første filmen. Den var mer ærlig, rå, utleverende og vakker. Gunnar Goes God sier egentlig ikke noe annet enn Gunnar Goes Comfortable, at livet bør leves ved at man hele tiden er skeptisk og undrende til sin egen eksistens, sine ideer og tanker.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Kamilla sier:
    14. februar 2011, kl. 18:13

    Nå har ikke jeg sett Gunnar Goes Comfortable, men om man skal se Gunnar Goes God isolert sett — en 2010!-dokumentar som verken er nytenkende eller -skapende — mener jeg den er helt, helt fryktelig. Jeg er faktisk veldig enig med Gaute Brochmanns 1-er-anmeldelse i Natt&Dag, og det at den skal være «en av de senere årenes bedre norske kinodokumentarer» gir meg lyst til å gråte masse.

    Svar
  2. ScallyStian sier:
    14. februar 2011, kl. 22:39

    «Gunnar Hall Jensen, mannen bak tidenes beste norske dokumentarfilm, Gunnar Goes Comfortable fra 2003» … Hva behager? Kon-Tiki? (!!)
    Det medfører all riktighet at jeg ikke har sett noen av nevnte filmer med Gunnar, men at den suser forbi en klassiker som Kon-Tiki?

    Vil også ta med filmen Grini (Fra frigjøringsdagene 8. og 9. mai 1945) og The Real Heroes of Telemark. Hva med Roald Amundsens Sydpolsferd (1910-1912)? Det er jo også et par om Nansen, men jeg har bare fått med meg selve spillefilmen om helten.
    Så er det selvsagt disse langt smalere filmer som omhandler Norges største exportvare: Black metal. Once Upon a Time in Norway er helt klart den beste dokumentaren innen musikkens sorte verden, og mener den er helt på sin plass å nevne. ..Om man kan hevde at Kon-Tiki er forbigått av Gunnar. Satan rir Media kan man også ta med som en god dokumentarfilm.

    Nå er det ellers skuffende lite dokumentarer som produseres i Norge. Tror de siste jeg så var denne «Jenter» og «Smaken av Hund». Har vel også fått med meg Gaupejegere, Oljeberget, Naive Norge, Kampen om Mardøla, Et lite stykke Norge, Heftig og begeistret og Snøhulemannen… men det er svinnende lite når man tenker på at landet Norge har da sin historie å spore.

    Skulle ellers likt å sett «Bare Belle – En seriemorder fra Selbu», men den har ikke kommet for min dag.

    Så får jeg bare beklage at jeg sporet av, men jeg lot meg virkelig provosere at Kon-Tiki ble forbigått som ingenting var hendt. Neste gang skal opptre med fatning og omtale av en film som jeg faktisk har sett.

    Svar
  3. Ole sier:
    15. februar 2011, kl. 03:12

    Jeg er en stor fan av Gunnar Goes Comfortable, men må si meg helt enig med Kamilla om Goes God: Helt fryktelig.

    Men, Gunnar Goes Comfortable er en fantastisk film – jeg liker den mye bedre enn Kon-Tiki… Har lagt merke til at Goes Comfy er utrolig vanskelig å oppspore nå om dagen (har gudskjelov en DVD-kopi hjemme), men noen har lagt den ut på youtube, så den ligger der for de som vil sjekke den ut:
    http://www.youtube.com/watch?v=qSe4yIZgQ5g

    Spørs hvor lenge den kommer til å ligge der nå, men prøv lykken! Fantastisk film – og ekstremt mye bedre enn «oppfølgeren».

    Svar

Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

«Havfolket» (Bilde: Norsk filmdistribusjon)
Analysen

Analysen: Havfolket (2026)

Av Bjørn Sørenssen

Sompot Chidgasornpongse (foto: Montages).

«Vi lever i to verdener»: En samtale med Sompot Chidgasornpongse om 9 Temples to Heaven

Av Lars Ole Kristiansen

«Fjord» (Bilde: Another World Entertainment).
Omtale

Straffbar omsorg: Cristian Mungius Fjord [1]

Av Sigrid Elise Strømmen

Anja Breien regisserer «Arven» (1979) (Bilde: Nasjonalbiblioteket)

Anja Breien (1940-2026)

«Grevlingene» (Bilde: Norsk filmdistribusjon)
Analysen

Analysen: Grevlingene (2025)

Av Astrid Aure

Bilder fra Nasjonalbibliotekets utgivelse «Autentiske blikk».
Podkast

Filmfrelst #667: Fysisk format – Norsk filmhistorie i Blu-ray-utgivelsen Autentiske blikk fra Nasjonalbiblioteket

«Ruffen: Sjøormen som ikke kunne svømme» (Bilde: Nordisk Film Distribusjon)
Analysen

Analysen: Ruffen: Sjøormen som ikke kunne svømme (2025)

Av Gunnar Iversen

Analysen: Biru Unjárga – Føkkings Nesseby (2024)
Analysen

Analysen: Biru Unjárga – Føkkings Nesseby (2024) [1]

Av Dag Sødtholt

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

Søppel blir kunst i dokumentaren Waste Land
Omtale

Søppel blir kunst i dokumentaren Waste Land [2]

Av Maria Fosheim Lund

Litt forglemmelig, men svært fornøyelig Micmacs
Omtale

Litt forglemmelig, men svært fornøyelig Micmacs [2]

Av Lars Ole Kristiansen

Pervers hyllest til livet i Enter the Void
Omtale

Pervers hyllest til livet i Enter the Void [18]

Av Karsten Meinich

Identitetssøken mot historisk bakteppe: Sameblod
Omtale

Identitetssøken mot historisk bakteppe: Sameblod

Av Live Øra Danielsen

Riddick returnerer til Rambo-røttene
Omtale

Riddick returnerer til Rambo-røttene

Av Thor Joachim Haga

«Scream VI» (foto: SF Studios).
Omtale

Historien gjentar seg i Scream VI

Av Ida Madsen Hestman

Melankoli og romantikk i tandem i Spike Jonzes Her
Omtale

Melankoli og romantikk i tandem i Spike Jonzes Her

Av Mads Outzen

Isaach De Bankolé stiller usedvanlig skarpt antrukket i The Limits of Control
Omtale

The Limits of Jim Jarmusch [4]

Av Martin Sivertsen

Se alle
gunnar-goes-god

Gunnar Goes God2010

Produksjonsland

  • Norge

Premieredato

  • 11.02.2011

Regi

  • Gunnar Hall Jensen

Manus

  • Elin Sander
  • Gunnar Hall Jensen

Produsert av

  • Elin Sander

Medvirkende

  • Elin Sander
  • Gunnar Hall Jensen
  • Øyvind Rydland
  • Zulfikar Fahmy

Foto

  • Anders Jørgensen
  • Gunnar Hall Jensen
  • Zulfikar Fahmy

Klipp

  • Geir Hørnes

Lyd

  • Øyvind Rydland

Musikk

  • Erlend Fauske

Distributør

  • Kudos Family as

Festivaldeltakelse

  • Göteborg Film Festival 2011
  • Nordisk Panorama - Five Cities Film Festival 2010
Filmside
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies