«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Denne modusen er mer utforskende estetisk enn de andre modiene, eksempelvis refleksiv og observerende. I alle tilfeller ønsker dokumentarfilmskaperen å si noe om den virkelige verden, men måten det fortelles er drastisk forskjellig fra andre dokumentarfilmer. Musikk, klipping, kinematografi o.l. skiller seg drastisk ut, og som regel forsøker filmene å formidle en viss følelse i tillegg til en svært subjektiv virkelighetsforståelse.

Kjente eksempler på slike filmer er blant annet Dziga Vertovs Mannen med filmkamera og Walter Ruttmans Berlin: En storbysymfoni der musikk, klipperytme og kinematografi forsøker å gi oss en bestemt følelse av storbyen og det daglige liv. Kjente norske eksempler er Margareth Olins Kroppen min og, som klippet under er hentet fra, Gunnar Hall Jensens Gunnar Goes Comfortable.