begrepet-observerende-modus

Begrepet: Observerende modus

«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

I filmvitenskapen benyttes begrepet om dokumentarfilmer som har en helt spesiell estetikk og teknikk. For oss som tilskuere ser det ut som om dokumentarfilmens subjekter lever ut sitt normale liv uten påvirkning av dokumentarfilmskaperens kamera- og lydutstyr. Ikke bare ser det slik ut, men filmskaperen ønsker at vi skal tro at hvis ikke kamera hadde vært til stede ville denne hendelsen skjedd uansett. Kameraets tilstedeværelse virker derfor å være en absolutt objektiv dokumentasjon.

Begrepet ble utviklet etter at en hel rekke dokumentarfilmskapere begynte å benytte seg av datidens nye og lette 16mm-filmutstyr og mer hendige lydopptakere, og som regel krediteres filmteoretikeren Bill Nichols for å ha introdusert begrepet. Ordet «Observerende» kommer av at dokumentarfilmskaperene som oftest diltet etter sine subjekter og dokumenterte alt de gjorde. Eksemplet under er hentet fra Stefan Jarls utsøkte observerende dokumentarfilm Dom kallar oss Mods.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

  1. Vegard sier:

    Fin artikkelserie :–)

    Du kunne kanskje ha kommet med en generell innledning til Nichols’ modusbegrep for å gi en bedre forståelse av hva det går ut på.

    En annen ting som kan være litt artig å fundere på er at innenfor dokumentar bruker man ordet “modus” på de kategoriene man deler dette inn i, mens under spillefilm heter det plutselig “sjanger”. Det sier litt om hvor fiksjonsrettede vi er i tankegangen når det kommer til film.

  2. Thor Joachim Haga sier:

    Ja, nå er strengt tatt ‘modus’ og ‘sjanger’ to forskjellige ting på to forskjellige nivåer. ‘Modus’ er et begrep Bill Nichols, alene, introduserte innenfor den etablerte sjangeren dokumentarfilm. Det er ikke et gjengs begrep på samme nivå som sjanger-tenkning i andre typer filmer eller kunstuttrykk. Det blir dermed litt vanskelig å sammenlikne.

    Men jeg skjønner poenget ditt ift. behovet å differensiere den store paraplysjangeren ‘dokumentar’ ytterligere. Filmteoretikere både før og etter Nichols har forsøkt det.

  3. Vegard sier:

    Jeg er godt kjent med hva “modus” kan innebære, jfr. Bordwells bruk av det i Narration in the Fiction Film. På den måten syns jeg Nichols’ bruk blir litt feilaktig, men på den annen side kan det være riktig mtp vedvarende produksjonsmessige faktorer som er mer stabile enn sjangre.

    Dokumentar kan både være en sjanger og en modus, såvidt jeg kan se det. Som modus kan dokumentar ha flere sjangre, og der syns jeg Nichols’ kategorier passer inn.

    Når dokumentar blir kalt en sjanger er det fordi kulturen vår er så fiksjonsinnrettet. Har vi noensinne kalt fiksjonsfilm for en egen sjanger? Fiksjonsfilm har et vanvittig antall sjangre (sci-fi, komedie, action osv), mens dokumentar, som er en helt grunnleggende estetisk og produksjonsmessig modus i sin egen rett, bare blir omtalt som én sjanger. Dette syns jeg er litt unyansert, men det blir jo fullstendig off-topic i forhold til temaet her ^_^

  4. Thor Joachim Haga sier:

    Joda, jeg er som sagt helt enig med deg i at ‘dokumentar’ er så stor sjanger at den fortjener ytterligere nyansering. Det gjaldt bare litt klarhet i forhold til begrepsbruk.

    Man har prøvd å nyansere dokumentarfilm fra Grierson til Kracauer til Renov, men det er ingen som helt har lykkes med å lansere en tilstrekkelig modell. Bill Nichols’ modi fra 1991 (og i senere revidert utgave) er fremdeles det nærmeste vi kommer, og som har hatt nogenlunde gjennomslagskraft som premissleverandør.

    Nå har man i det minste begynt med en egen langfilm og kortfilm-kategori for dokumentar under Oscar-utdelingen. Det er da i hvert fall noe. :)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>