«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.
Begrepet henter sitt opphav fra latin der narre betyr å «gjøre kjent». Et narrativ er en logisk struktur for å formidle en historie i en eller annen form (tekst, levende bilder o.l.). Hver hendelse i et narrativ har et direkte påvirkningsforhold til den forrige, og fortelles gjerne sekvensielt i form av A, B, C, D, E, F (hendelse A påvirker B osv). Det finnes selvsagt unntak fra denne regelen der strukturen formidles ukronologisk, eksempelvis B, D, F, E, A, C. Filmer som 21 gram, Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Pulp Fiction er eksempler på hvordan et ukronologisk narrativ fungerer. Påvirkningsforholdet forandres dog ikke.
Man skiller som regel mellom handling og historie når man snakker om narrativ. Handling tar for seg kun den delen teksten eksplisitt viser, mens historie er alle hendelsene i kronologisk rekkefølge. Det vil si, i korte trekk, at handlingen tar utgangspunkt i en liten del av historien.
Bildet over viser Bordwell og Thompson sin definisjon av handling og historie hentet fra boken «Narrative and Genre. Key Concepts in Media Studies» av Nick Lacey, og vi kan se hvordan dette fungerer i eksemplet under. Videosnutten er traileren til filmen Se7en, som kan sies å være en tradisjonell detektivhistorie. Det vi ser er kun handlingen, mens historien tar for seg den kronologiske rekkefølgen handlingen tar utgangspunkt i.