Imitation of Life er syntesen av alt som gjør Douglas Sirk til en av etterkrigstidens mest vidunderlige filmskapere. Gråt og tørk. [1]

Denne våren er det 100 år siden Pier Paolo Pasolini ble født. Regissørens liv tok brutalt slutt da han ble drept i 1975, og den grufulle, harmdirrende Salò, Sodomas 120 Dager ble stående som det definerende verk. Men vi vil se forbi Salò. Hvem var egentlig Pasolini? [2]

Ferran Adriàs tilnærming til det kulinariske behøver ingen gravende spørsmål for å fascinere. I dokumentaren som er månedens film på Cinemateket i desember, lar filmskaperne kokkene stå for det kreative.

Vi har allerede sett flere av neste års filmer, og tilbyr en forsmak på blant annet Clint Eastwoods J. Edgar, Martin Scorseses Hugo Cabret, Moneyball, Maktens Menn samt et par overraskelser.  [7]

Om drøye to uker returnerer Lisbeth Salander til norske kinosaler – denne gang i Rooney Maras skikkelse, regissert av David Fincher. Vi tar pulsen på julens store feel-bad-film. [2]

Howard Shore er aktuell med to av sine faste samarbeidspartnere i David Cronenbergs A Dangerous Method og på nyåret i Martin Scorseses familiefilm Hugo. [3]

En problematisk innspilling til tross; Werner Herzogs Aguirre, der Zorn Gottes står seg som en av regissørens beste. En film som appellerer kanskje nettopp fordi den ikke gir noen bestemte svar på livets gåter.

Fenomenet jenter og hester på film i Norge ble nylig belyst her på Montages i analysen av Til siste hinder. Vi vender mulen mot Apejentene, en hestejentefilm fra Sverige, av en noe annen karakter. [2]

En vellykket sjangerfilm, en morsom historie og en rollebesetning i form. Men hva vil det egentlig si at Tower Heist er underholdende? Hvordan måler vi en underholdningsfilm? [15]

«Til siste hinder er et hederlig svennestykke, og en hyggelig kinoopplevelse, men noen stor film er det ikke.» [2]

Der Wim Wenders løftet frem det sanselige i Pina, tar Dancing Dreams en dokumentarisk titt bak sceneteppet.

Vi ser Contagion og dykker ned i filmografien til den allsidige regissøren Steven Soderbergh. [5]

«Aller mest virkningsfull er filmen når kameraet fanger inn Nikolajs runde barneansikt, som nysgjerrig stirrer ut mot en uforståelig verden som bare gjør vondt. Da blir ensomheten synlig.»