Filmfrelst #83: The Girl with the Dragon Tattoo

Regissør David Fincher følger opp tradisjonen fra i fjor, og har en ny film klar for romjul og Oscar-sesong. Denne gang er det som kjent Stieg Larssons Millenium-trilogi og de svært populære svenske filmadaptasjonene som er utgangspunktet, og vi har dermed endt opp med The Girl with the Dragon Tattoo under juletreet.

Finchers TGWTDT følger Menn som hater kvinner tett, og ingen kan benekte at forventningene er skyhøye når mannen bak seriemorder-trifumer som Se7en og Zodiac begir seg i kast med Larssons kreasjoner.

Denne podcast-episoden er tatt opp bare minutter etter dagens pressevisning i Oslo, og vi befinner oss rundt et cafébord med Montages-gutta Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Sivert Almvik og Trond Johansen – alle ivrige etter å fordøye og diskutere sine rykende ferske opplevelse av Finchers Girl.

Velkommen til Filmfrelst!

Skriv ut artikkelen 10 kommentarer

Karsten Ekren sier:

20. desember 2011, kl. 12:31

Gleder meg til dette! Men håper ikke denne episoden går på bekostning av 2011-topplister?

Svar
Karsten Meinich sier:

21. desember 2011, kl. 11:54

Det blir enda en episode av Filmfrelst før året er omme; topplisteepisoden! Så frykt ikke, Karsten.

Svar
Geir Friestad sier:

21. desember 2011, kl. 15:54

Angående Karstens spørsmål nær slutten av podcasten – det man potensielt taper på en remake er en original film fra en god regissør. Jeg skulle mye heller sett Fincher bruke tid på ett av sine mange urealiserte, originale prosjekter, fremfor denne remaken.

Svar
Lars Ole Kristiansen sier:

21. desember 2011, kl. 17:37

Jeg skjønner poenget ditt Geir, selv om jeg personlig mener møtet mellom Fincher/Larsson ble en våt drøm. Men hvilke prosjekter sikter du til? Må si jeg er skeptisk til både Cleopatra og den undervannsfilmen til Disney. The Boston Stranglers derimot… Fincher er best når han lager thriller, eller filmer som kan bruke thrillerske fortellergrep (The Social Network, Fight Club).

Svar
Geir Friestad sier:

21. desember 2011, kl. 17:48

Rendezvous with Rama er Fincher-prosjektet jeg har ventet lengst på (og det ser ut til å ha havarert fullstendig nå). Passengers er et annet jeg gjerne skulle ha sett bli realisert. Og Goon, som han produserer, og fortsatt forsøker å få finansiert…

Svar
Lars Ole Kristiansen sier:

21. desember 2011, kl. 17:56

Rendezvous with Rama ja, den tror jeg er skrinlagt. Synd!

Svar
Per Morten Mjølkeråen sier:

21. desember 2011, kl. 23:25

Jeg var en av de «heldige» i Norge som gikk inn i Finchers versjon uten å ha sett den svenske filmen. I skrivende stund (2 timer etter filmen/minutter etter podcasten) er jeg litt usikker på om dette er en positiv eller negativ ting.

På en måte er jeg veldig glad for at jeg fikk vitne en slik underholdende og ikke minst spennende historie fra Finchers hånd uten å vite noe. Men, jeg sitter også med en brennende følelse på at jeg gikk glipp av en ypperlig mulighet til å analysere Finchers siste verk litt mer kritisk, men skal innrømme at jeg likte å bare sitte i salen uten å forvente noe ifra den svenske versjonen. Var en ypperlig film å se slik.

Nå skal jeg da se den svenske trilogien iløpet av ferien, men blir nok ikke like bra med Fincher og ikke minst Ronney Mara, som jeg enkelt og greit falt for i denne filmen. Både i karakteren (litt absurd?) og hennes prestasjoner som skuespiller.

SPOILER UNDER:

Som dere elsket jeg «vignetten» i starten og jeg fikk absolutt Bond-assosiasjoner. Musikken til Trent Reznor og Atticus Ross er også utrolig stemningsskapende, både hovedsangen med Karen O og resten av soundtracket.

Den tortur-scenen dere også bragte fram var en scene jeg absolutt kjente igjen i Fincher. Var det bare meg som ble ekstra skjelven og nesten redd av det ultra nære bildet av posen idet han pustet ut. Fikk frysninger gjennom hele ryggen da.

De forskjellige voldtekts-scenene var også veldig sterk å se uten å ha sett hvordan de ble gjort i 2009, men jeg velger å tro at disse var ekstra ille. Skremmende å se Mara ligge naken i sengen og mye respekt til henne for å takle Finchers arbeidsmetode. Vet ikke hvor mange ganger han spiller inn en slik scene, men er ganske mange har jeg hørt.

SPOILER SLUTT

Nå må jeg slutte å snakke om den og heller fordøye det hele litt. Gleder meg til å se de svenske filmene. Usikker på om jeg ønsker flere Amerikanske tolkninger, men det MÅ bli Mara og Fincher om det skjer.

Svar
Stian Servoss sier:

29. desember 2011, kl. 00:50

Jeg kommer direkte fra kinoen nå, jeg er i ekstase. Jeg har sett årets beste film, The Girl with the Dragon Tattoo. Denne filmen kan bare beskrives som perfekt. Når personalet på Kalmars Svenska Bio endelig klarte å finne volumknappen på det store panelet baki maskinrommet slo David Fincher meg med höyre knytteneve «Rocky III style» i ansiktet og jeg lå bevistlös, oppslukt av filmen i 158 minutter. Krim og mysterier er definnitivt den rette sjangeren for Fincher. Heldig er dere som verken har lest boken eller fått fingen ut for å se den Svenske versjonen av filmen. Mesterverk.

Svar
Clovenberg sier:

29. desember 2011, kl. 21:44

Hele David Fincher greia med denne filmen er en jævla sell out. Lurer på hvor mye han fikk fra Sony for å lage denne filmen.

En film.

Som ikke trengtes å lages i det hele tatt. Jeg likte den. Den var jo selvfølgelig bedre enn den svenske, men det skulle bare mangle. Finchers øye for komposisjon og detaljer er alltid behagelig å se på, samt hans tekke med skuespillere.

Men at han han, kanskje en av de virkelig store regissørene i vår tid, velger å filmatisere denne er utrolig trist. Av alle prosjekter han kunne gått igang med så velger han denne.

Det gjør meg irritert.

Hans motivasjon var å «been working my ass off for the last 20 years to finally doing a hard R». Men hvem bryr seg.

TGWTDT har helt klart problemer med historien. For meg er det verken en thriller eller et drama. Jeg anser det ikke som thriller da jeg aldri er verken spesielt engstelig eller redd etterhvert som plottet rulles opp.

Hvilken dust tror virkelig at Blomkvist står for en reel fare når Vanger fanger han på slutten? Skulle heller plassert Salander i den situasjonen, det hadde gitt det en edge. Selv om det aldri kunne skjedd.

Nei, trist hvis Fincher fortsetter med denne triologien.

Den floppa heldigvis. Gjorde kun 13 mill dollar på åpningshelgen. Jeg håper Sony trekker pluggen og ikke fortsetter med de to andre.

Faen Fincher, slutt å vær grådig!

Svar
Torstein Ryen-Pettersen sier:

5. februar 2014, kl. 23:22

Synes denne var et hav bedre enn den svenske originalen. Finchers touch gjør dette til noe som ligner et mesterverk. Fantastisk foto, godt skuespill, god klipping og et godt lydbilde. Filmen er så flott at historien – som egentlig ikke fenget meg så voldsomt – spiller andrefiolin, og det er heeeelt greit.

Svar