Michael Haneke er en av ytterst få filmkunstnere av i dag som aktivt bruker og utfordrer publikums innlevelse som narrativ puslespillbrikke i sine filmer. Kanskje er det derfor mange avviser filmene hans. [7]

Det er bare å gi seg ende over. James Camerons livsverk er en magisk, fargesprakende reise inn i eventyret. Vi har aldri sett noe lignende. [18]

Metropia er et formidabelt prosjekt etter skandinavisk målestokk. En film der alle med litt innsikt i finansieringsarbeid vil spørre seg hvordan man har greid å finansiere denne filmen.

Jarmusch tøyer grensene for tålmodigheten i The Limits of Control, en billedskjønn og utfordrende film med dørgende kjedsommelighet som gjennomgående tema. [4]

Gå ikke glipp av den underfundige, mørke claymation-perlen om to snålinger på hvert sitt kontinent. [5]

Ingen i dagens filmlandskap kler mennesket mer nakent enn svenskene. I Man tänker sitt strippes det til et selvdestruktivt, isolert og ensomt urvesen. [2]

Regissør Hirokazu Kore-eda er tilbake på norske kinoer med dramaet Still Walking. [7]

Like ubønnhørlig som de dødelige bombene festet på bilene eller gjemt i det maltrakterte gutteliket, neglisjerer Kathryn Bigelow publikums behov for et pustehull. [3]

Det unike tillitsforholdet med kritikere og publikum har gitt Pixar rom for å lage sin smaleste og uten tvil særeste film til dags dato. Meget mulig er resultatet deres beste film noensinne. [7]

Quentin Tarantino er tilbake i manesjen med kinoårets hittil mest veldreide underholdningsfilm! [9]