«Da Lene Marie Fossen døde, etterlot hun seg fotografier der tiden for alltid vil være frosset fast. Samtidig viser bildene fram en kropp som er blitt fysisk nedbrutt i forsøket på å stoppe den samme tidens ubønnhørlige gang.»
«Det er en urnorsk idyll Margreth Olin filmer i Barndom, gjennom sin nærmest magiske framstilling av naturen som bruksområde, lekerom og erkjennelsesmåte.»
Etter en suksess kommer en oppfølger: nå er Montages’ andre utgivelse i Analysen-bokserien om ny norsk film klar!
«Mira kvikner plutselig til, som om hun har våknet etter en lang søvn. Øyeblikket fremkalles av to varme menneskehender, helt uten spesialeffekter. En illusjon er det likevel – skal vi velge å tro på den?»
I fjor fremstod Amanda som en vassen grøt av en pris, uten teft eller retningssans. Nå har Amanda-komiteen tatt grep: Årets nominasjonsliste bærer preg av et langt grundigere juryarbeid. [1]
TIFF 2016: Margreth Olins Mannen fra Snåsa offers another view, an impetus to think again. It finds something universal and genuinely moving in a theme we might too quickly have dismissed as no more than banal.
TIFF 2016: I denne første utgaven av årets Filmprat fra Tromsø, møter vi regissør Margreth Olin, som snakker om sin nye kinodokumentarfilm Mannen fra Snåsa med Montages-redaktør Karsten Meinich.
Margreth Olins dokumentar Mannen fra Snåsa, om Joralf Gjerstad (kjent som «Snåsamannen»), får æren av å åpne neste års utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival.
Kosmorama 2014: I grenselandet mellom fiksjon og dokumentar gir antologifilmen Cathedrals of Culture oss seks stilfulle, innbydende innblikk i «kulturelle katedraler» rundt om i verden – i 3D.
I dag blir den samfunnsengasjerte dokumentarfilmskaperen Margreth Olin hedret med Arne Skouens Ærespris. Prisen vil bli overrakt på Filmens Hus (Cinemateket) under markeringen av Arne Skouens 100-årsdag i kveld.
«Det er i grunn litt tøft av juryen å ta med denne filmen», sier regissør Kajsa Næss i dette intervjuet om hennes Amanda-nominerte, animerte kortdokumentarfilm Du velger selv.
«De andre er en appell som mobiliserer, heller enn å tilfredsstille følelser. Der lignende filmer nøyer seg med å etterlate tilskueren i en tårevåt katharsis, satser Olin på bruke følelsene politisk.»
