Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Stillbilde fra den japanske filmen «Underwater Love»
Omtale
Omtale

Pupper, dans og sang i Underwater Love

Av Sivert Almvik 13. oktober 2011


Film fra sør 2011: La meg ta dette kjapt: jeg hater musi­kaler. Synes det er ren smerte å se folk synge og danse midt i hand­lingen. Det er så uintere­ssant og ufilmisk man kan få det, og jeg synes dette burde vært for­beholdt teatret og revy­scenen. Jeg synes ikke at dette gir en film noe ekstra, det tar bare opp verdi­full tid som kunne vært brukt til å for­telle. Jeg pleier å sammen­ligne musikal­sjangeren med porno når jeg argu­ment­erer mitt syn, for de er svært like. Porno­filmens hand­ling stopper opp for å vise noe som strengt tatt ikke gir filmen noe annet enn en mulighet for til­skueren å bli mer aktiv. For begge sjangrene er det kun en mulig­het for skue­spillerne til å vifte med lemmene, det være seg kjønns­organer eller hender og føtter, og få mulig­heten til å bruke stemme­båndene på andre måter enn å snakke. Til tross for mine sterke følelser an­gående musikaler (og porno­filmer), valgte jeg å ut­fordre meg selv med japanske Underwater Love. For her blandes nettopp disse to sjangrene: pinku eiga og musikal.

Det første som slår en når man ser Underwater Love er at dette ikke er en dønn seriøs pinku, eller en musikal. Tradi­sjonelt så er de rosa filmene i Japan mer opp­tatt av å vise sex der det ofte er et til­snitt av tvang og del­vis vold. Det som først starter som en typisk vold­tekt, blir etter hvert en akt som ser ut til å være aksep­tert av begge parter. Først så mass­eres brystene på en brutal måte, og så klemmes det litt uten­på trusa – og da er tyde­lig­vis alt greit for den kvinne­lige parten selv om hun skrek og bar seg veldig i starten. Sexs­cenenes fr­ekvens varierer, men det ser ut til at film­skaperne forsøker å klemme inn så mange som mulig. Underwater Love skiller seg drastisk fra denne delen av sjangeren. Det er få til­feller der mannen tvinger seg på kvinnen ved bruk av vold eller kinbaku (bruk av tau, kjetting eller håndjern). Det hele virker mer fri­villig fra begge parter, men vi ser den typiske harde knaingen av bryster og knips­ingen av bryst­vorter. Fre­kven­sen på sex­scenene er også færre, og dette har ganske sikkert noe med at musikal­biten også krever sitt og da må man spare på plassen.

Som en hater av musi­kaler, fant jeg synge-og-danse-scenene ganske morsomme, for det hele er gjort med en slags iron­isk dist­anse og ofte for å gjøre narr av selve sjang­eren. Sangene har egentlig ikke noe med filmen å gjøre, i hvert fall ut fra hvordan jeg kunne tolke sang­tekstene, og musikken er veldig utypisk. Den minner svært mye om 8-bits- og gamle Amiga-synter, og er laget av gruppen Stereo Total (sjekk ut film­traileren på venstre­siden). Det er heller ingen natur­lig inn­ledning til syng­ingen og dans­ingen. Den bare starter opp når man minst venter det. En annen ting som gjør at filmen gjør narr av musi­kaler er den hin­sides amatør­messige dans­ingen som rett og slett ikke ligner grisen. Ut­føre­lsen er ekstremt over­drevet, karikert og de har tyde­lig­vis aldri hørt om å danse syn­kront med hver­andre.

Regissør Shinji Imaoka har fått med seg foto­graf Christopher Doyle, som bl.a. har filmene Days of Being Wild, Chungking Express og Ashes of Time under armen. Dette gir Underwater Love en mer in­teress­ant kine­mato­grafi enn andre, mer tradi­sjon­elle pinku-filmer der det be­nytt­es i all hoved­sak billige digital­kameraer. Men Doyle holder seg til en av pinku eigaenes beste egen­skaper der kine­mato­grafien be­nytt­es for å pirre til­skueren. I Japan er visning av kjønns­hår for­budt, og de rosa filmene beveger seg hele tiden mot ytter­grensene. Foto­grafen må for­søke å få med seg så mye av kropp­ene som mulig, men må hele tiden ha kamera i be­veg­else for å unn­gå å få med kjønns­organer og -hår. En slags dans opp­står mellom de som simu­lerer sex i Underwater Love og kamera­mannen som går rundt dem, og det er in­teress­ant å stu­dere i seg selv for man kan bare tenke seg til hvor mye øving som ligger bak alt dette.

Jeg har ikke fått til­bake troen på verken musi­kaler eller porno­filmer, men like­vel likte jeg altså Underwater Love svært godt. Den brakte inn varme, humor og en lett iron­isk dis­tanse til sjang­rene den støtter seg til og gjennom­førte alt på en over­raskende in­teress­ant måte. I sum gjør dette at filmen aldri blir seg platt og kjede­lig, i mot­setning til både musi­kaler og pinku-filmer flest.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 6 kommentarer

  1. Geir Friestad sier:
    13. oktober 2011, kl. 18:43

    At avbildning av kjønnshår er forbudt i Japan viser seg å være en utrolig seiglivet myte. Det VAR forbudt, men forbudet ble avskaffet på midten av nittitallet. Den første japanske mainstreamfilmen som viste frem kjønnshår var 1997-nyinnspillingen av Kagi («Nøkkelen»).

    Svar
  2. Sivert Almvik sier:
    13. oktober 2011, kl. 18:47

    Så vidt jeg har forstått så det teknisk sett forbudt, men mange gjør det. Pinku-scenen har som oftest valgt å holde seg til de gamle lovene.

    Svar
  3. Geir Friestad sier:
    13. oktober 2011, kl. 20:15

    Paragraf 175 av den japanske straffeloven har ikke blitt omskrevet, men den ble tolket på nytt (i 1994, såvidt jeg husker), og avbildning av kjønnshår har etter det ikke vært gjenstand for straffeforfølgelse. Hvorvidt det er ensbetydende med teknisk sett forbudt eller ei er vel, ironisk nok, et tolkningsspørsmål.

    Svar
  4. Sivert Almvik sier:
    13. oktober 2011, kl. 22:48

    Har bare lagt merke til at de unngår kjønnshår i det store og hele, men noen viser av og til litt. Og da får de mosaikk-behandlingen man kjenner til fra JAV.

    Ser at de som er samproduksjoner med andre land går litt lengre. Derfor jeg tenkte at kjønnshår fortsatt er forbudt. Må finne mer ut av dette.

    Svar
  5. Aksel Akselsen sier:
    15. oktober 2011, kl. 12:57

    Vært litt spent på denne, får prøve å huske å se den blant jungelen av filmer på to watch-lista. Vil også anbefale The Hole av Ming-liang Tsai som er en rimelig atypisk musikal og en flott film.

    Svar
  6. jannicke stendal sier:
    20. oktober 2011, kl. 23:24

    den filmen her virker jo helt fantastisk! elsker traileren.

    holder forresten med aksel akselsen her over som nevner ‘the hole’ som en atypisk og fin musikal. jeg vil også nevne ‘les chansons d’amour’ som enda en god atypisk musikal der syngingens distansierende effekt gjør filmen til en lek med mediet som funker superfint (på tross av filmens tunge tematikk: ung kjærlighet og plutselig død).

    Svar

Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

«Spermageddon» (foto: 74 Entertainment, SF Studios).
Analysen

Analysen: Spermageddon (2025)

Av Astrid Aure

Sompot Chidgasornpongse (foto: Montages).

«Vi lever i to verdener»: En samtale med Sompot Chidgasornpongse om 9 Temples to Heaven

Av Lars Ole Kristiansen

Anbefalinger på Film fra sør 2023, fra venstre: «About Dry Grasses», «Perfect Days», (igjen) «About Dry Grasses» og «The Settlers».

Vår guide til Film fra sør 2023: Fem filmer du må se [1]

«Pillion» (foto: Mer Film).
Omtale

Gymnasium for underkastelse: Pillion [1]

Av Tarjei Sandvik Moe

Her er de første bildene fra Hayao Miyazakis siste film: The Boy and the Heron

Her er de første bildene fra Hayao Miyazakis siste film: The Boy and the Heron

Av Karsten Meinich

Fra venstre: regissør Mohammad Rasoulof, «Mannen mot strømmen», regissør Nishtha Jain, «The Golden Thread».

Montages leder regissørsamtaler med Mohammad Rasoulof og Nishtha Jain under årets Film fra sør

«The Testament of Ann Lee». (Foto: © 2025 Searchlight Pictures. All Rights Reserved.)
Omtale

Sølibat, forsakelse og tro i hagiografien The Testament of Ann Lee

Av Hans Petter Blad

Sjelens Anatolia: Nuri Bilge Ceylans About Dry Grasses
Omtale

Sjelens Anatolia: Nuri Bilge Ceylans About Dry Grasses [1]

Av Benjamin Yazdan

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance
Omtale

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance

Av Karsten Meinich

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads
Omtale

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads

Av Sveinung Wålengen

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet?
Omtale

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet? [2]

Av Eirik Smidesang Slåen

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd
Omtale

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd [1]

Av Benjamin Yazdan

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs
Omtale

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs [8]

Av Lars Ole Kristiansen

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner
Omtale

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner

Av Benjamin Yazdan

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet
Omtale

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet [3]

Av Thor Joachim Haga

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien
Omtale

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien [2]

Av Tarjei Sandvik Moe

Se alle
underwater-love

Underwater Love2011

Originaltittel

Onna no kappa

Produksjonsland

  • Japan
  • Tyskland

Regi

  • Shinji Imaoka

Manus

  • Fumio Moriya
  • Shinji Imaoka

Produsert av

  • Daisuke Asakura
  • Stephan Holl

Skuespillere

  • Ai Narita
  • Mutsuo Yoshioka
  • Sawa Masaki
  • Yoshiro Umezawa

Foto

  • Christopher Doyle

Musikk

  • Stereo Total

Distributør

  • Films Boutique
Filmside
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies