- Montages - https://montages.no -

Montages.no

Pupper, dans og sang i Underwater Love

Av Sivert Almvik , 13. oktober 2011 i Artikler,Festival,Omtaler

Film fra sør 2011: La meg ta dette kjapt: jeg hater musi­kaler. Synes det er ren smerte å se folk synge og danse midt i hand­lingen. Det er så uintere­ssant og ufilmisk man kan få det, og jeg synes dette burde vært for­beholdt teatret og revy­scenen. Jeg synes ikke at dette gir en film noe ekstra, det tar bare opp verdi­full tid som kunne vært brukt til å for­telle. Jeg pleier å sammen­ligne musikal­sjangeren med porno når jeg argu­ment­erer mitt syn, for de er svært like. Porno­filmens hand­ling stopper opp for å vise noe som strengt tatt ikke gir filmen noe annet enn en mulighet for til­skueren å bli mer aktiv. For begge sjangrene er det kun en mulig­het for skue­spillerne til å vifte med lemmene, det være seg kjønns­organer eller hender og føtter, og få mulig­heten til å bruke stemme­båndene på andre måter enn å snakke. Til tross for mine sterke følelser an­gående musikaler (og porno­filmer), valgte jeg å ut­fordre meg selv med japanske Underwater Love [1]. For her blandes nettopp disse to sjangrene: pinku eiga [2] og musikal.

Det første som slår en når man ser Underwater Love er at dette ikke er en dønn seriøs pinku, eller en musikal. Tradi­sjonelt så er de rosa filmene i Japan mer opp­tatt av å vise sex der det ofte er et til­snitt av tvang og del­vis vold. Det som først starter som en typisk vold­tekt, blir etter hvert en akt som ser ut til å være aksep­tert av begge parter. Først så mass­eres brystene på en brutal måte, og så klemmes det litt uten­på trusa – og da er tyde­lig­vis alt greit for den kvinne­lige parten selv om hun skrek og bar seg veldig i starten. Sexs­cenenes fr­ekvens varierer, men det ser ut til at film­skaperne forsøker å klemme inn så mange som mulig. Underwater Love skiller seg drastisk fra denne delen av sjangeren. Det er få til­feller der mannen tvinger seg på kvinnen ved bruk av vold eller kinbaku (bruk av tau, kjetting eller håndjern). Det hele virker mer fri­villig fra begge parter, men vi ser den typiske harde knaingen av bryster og knips­ingen av bryst­vorter. Fre­kven­sen på sex­scenene er også færre, og dette har ganske sikkert noe med at musikal­biten også krever sitt og da må man spare på plassen.

Som en hater av musi­kaler, fant jeg synge-og-danse-scenene ganske morsomme, for det hele er gjort med en slags iron­isk dist­anse og ofte for å gjøre narr av selve sjang­eren. Sangene har egentlig ikke noe med filmen å gjøre, i hvert fall ut fra hvordan jeg kunne tolke sang­tekstene, og musikken er veldig utypisk. Den minner svært mye om 8-bits- og gamle Amiga-synter, og er laget av gruppen Stereo Total (sjekk ut film­traileren på venstre­siden). Det er heller ingen natur­lig inn­ledning til syng­ingen og dans­ingen. Den bare starter opp når man minst venter det. En annen ting som gjør at filmen gjør narr av musi­kaler er den hin­sides amatør­messige dans­ingen som rett og slett ikke ligner grisen. Ut­føre­lsen er ekstremt over­drevet, karikert og de har tyde­lig­vis aldri hørt om å danse syn­kront med hver­andre.

Regissør Shinji Imaoka [3] har fått med seg foto­graf Christopher Doyle [4], som bl.a. har filmene Days of Being Wild [5], Chungking Express [6] og Ashes of Time [7] under armen. Dette gir Underwater Love en mer in­teress­ant kine­mato­grafi enn andre, mer tradi­sjon­elle pinku-filmer der det be­nytt­es i all hoved­sak billige digital­kameraer. Men Doyle holder seg til en av pinku eigaenes beste egen­skaper der kine­mato­grafien be­nytt­es for å pirre til­skueren. I Japan er visning av kjønns­hår for­budt, og de rosa filmene beveger seg hele tiden mot ytter­grensene. Foto­grafen må for­søke å få med seg så mye av kropp­ene som mulig, men må hele tiden ha kamera i be­veg­else for å unn­gå å få med kjønns­organer og -hår. En slags dans opp­står mellom de som simu­lerer sex i Underwater Love og kamera­mannen som går rundt dem, og det er in­teress­ant å stu­dere i seg selv for man kan bare tenke seg til hvor mye øving som ligger bak alt dette.

Jeg har ikke fått til­bake troen på verken musi­kaler eller porno­filmer, men like­vel likte jeg altså Underwater Love svært godt. Den brakte inn varme, humor og en lett iron­isk dis­tanse til sjang­rene den støtter seg til og gjennom­førte alt på en over­raskende in­teress­ant måte. I sum gjør dette at filmen aldri blir seg platt og kjede­lig, i mot­setning til både musi­kaler og pinku-filmer flest.


Artikkel skrevet ut fra Montages: https://montages.no

Lenke til artikkel: https://montages.no/2011/10/pupper-dans-og-sang-i-underwater-love/

Lenker i denne artikkelen:

[1] Underwater Love: http://www.filmfrasor.no/filmbase/2011/underwater-love

[2] pinku eiga: http://montages.no/2010/04/begrepet-pinku-eiga/

[3] Shinji Imaoka: http://montages.no/filmfolk/shinji-imaoka

[4] Christopher Doyle: http://montages.no/filmfolk/christopher-doyle

[5] Days of Being Wild: http://www.imdb.com/title/tt0101258/

[6] Chungking Express: http://montages.no/film/chungking-express/

[7] Ashes of Time: https://montages.no/film/ashes-of-time/

Copyright © 2009 Montages.no. All rights reserved.