Kosmorama’11: Slasher-filmen Dream Home tar oss med til et Hong Kong som har sett en ekstrem prisøkning på leiligheter. Lønna, derimot, har dog ikke fulgt etter så det er kun de rike og velstående som har råd til gode leiligheter med utsikt til bukta. «Fjordgløtt» som det jo så fint heter her på berget. Hvis du er desperat og virkelig ønsker en bestemt leilighet, men de ultra-kapitalistiske markedskreftene er i mot deg, hva kan du da gjøre? Jo, du kan begå grufulle drap i et forsøk på å presse prisene ned til et akseptabelt nivå.
I motsetning til «klassisk» slasher er morderen i dette tilfellet en kvinne som har et intenst og urealistisk ønske om å kjøpe seg en leilighet. Rettere sagt: én bestemt leilighet. For henne er tanken på en leilighet det som representerer alle hennes ønsker og opplevelser gjennom barndommen. Samt at det i hele koker ned til å føle seg sikker: har man eiendom, har man sikkerhet og livet fremover vil bli bedre. Rent sjangermessig slutter avvikene her. Alle andre kjente elementer er med, blant annet at man blir «straffet» for et utsvevende sexliv og løse holdninger til narkotika. Har du sex utenfor ekteskapet, dør du en ekstremt grufull død bare Bibelen kan vise maken til.
Det lyser gjennom fra starten av at filmen er et angrep på kapitalismen. Tidlig i filmen ser vi hvordan tomtehaier og eiendomsmeglere gjør det de kan; både lovlig og ikke lovlig, for å øke prisene på leilighetene – eller drive folk vekk fra gamle bygårder slik at de kan rives til fordel for nye boligkomplekser. Dette blir også vist som flashbacks mellom de ultravoldelige drapene for å understreke hvorfor hovedpersonen handler som hun gjør. Drapene blir rene attraksjoner i seg selv og har egentlig lite å gjøre med historien, men det gjør ikke noe for dette er nøyaktig hva sjangeren har definert seg som gjennom tidene. De er der kun for å sjokkere, grøsse og få oss til å le av noe som i det virkelige liv ikke er akseptabelt å le av. De blir en form for katarsis for unge menn – en måte å føle noe man normalt ikke føler, samtidig som man får muligheten til å nakne kvinnekropper filmet fra alle tenkelige kamreavinkler.
Alt i alt er det bakhistorien som flettes inn mellom drapene som gjør at filmen blir interessant. Uten denne utdypende delen, ville filmen falle inn i rekken av uinteressante og lite dagsaktuelle torturpornografiske filmer som slekter på Saw-filmene.
