I spalten Omakase – en filmmeny fra Montages byr vi på spesialkuraterte filmprogrammer til våre gjester, der et utvalg titler blir presentert som et helhetlig, cinematisk måltid. Omakase (お任せ) er et japansk begrep fra gastronomiens verden, som løst oversatt betyr «jeg lar det være opp til kokken». Våre filmmenyer i Omakase-spalten blir satt sammen av redaksjonen i Montages.
Cinematekene er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Alan Mak og Andrew Laus Infernal Affairs (2002) vises fra torsdag 2. mai – sjekk tidspunkter i oversikten hos ditt cinematek.
*
Hongkongs filmkunstneriske kjøkken var kilde til mange originale smaker på 1980- og 1990-tallet, men ingen med så stor popularitet som actionfilmen – en særlig distinkt eksportvare fra byen som frem til 1997 var en britisk koloni. I anledning Cinematekenes retrospektive visninger i mai av Infernal Affairs (2002), har vi satt sammen en dim sum-meny fra Hongkong-actionfilmens gullalder.
Flere her i Montages utviklet en gane for actionfilm under Hollywoods inspirerte epoke på midten av 1990-tallet, og den oppmerksomme tilskuer kunne oppdage at det i forveien hadde trillet inn en tralle med nydampet, innovativ action et annet sted – som amerikanerne straks bestilte til sitt bord. Fra Hongkong kom auteurer som John Woo, Jackie Chan og Tsui Hark over dammen, og skuespillere som Michelle Yeoh og Chow Yun-fat ble allemannseie.
Og med riktig videobutikk og tilstrekkelig nysgjerrighet, oppdaget mange at titlene disse filmskaperne hadde laget «hjemme» i Hongkong i forkant var av enestående kvalitet. Med utgangspunkt i en tradisjon allerede etablert av regissører som King Hu og filmer i wuxia-sjangeren på 1960-tallet (gjerne produsert av Shaw Brothers Studio, som flyttet sin produksjon fra Shanghai til Hongkong på slutten av 1950-tallet), var det en generasjon yngre regissører som forløste den store actionfilmbølgen på 1980-tallet.
Nevnte Woo, Chan og Tsui, i tillegg til Liu Kar-Leung, Ringo Lam, Sammo Hung og Johnnie To, skilte seg ut med sin tilnærming til hvordan kampsport integreres i uttrykket og skuddsalver nærmest kan snakke et eget språk. Med et særlig høyt ambisjonsnivå hva gjelder spektakulære actionsekvenser og hvordan disse kan drive fortellingen fremover, som oftest inkludert stunts utført av risikovillige og karismatiske skuespillere (med Jackie Chan som det mest berømte eksempelet), tilførte disse regissørene actionsjangeren en lekenhet man knapt hadde sett maken til.
Med sin rike kampsportarv og unike, urbane atmosfære var Hongkong en perfekt smeltedigel for utviklingen av et slikt sjangeruttrykk. Byens dynamiske demografi og mange år med politisk spenning (både under og etter britenes hegemoni) inspirerte også filmskaperne, som i fortellingene ofte utforsker temaer som korrupsjon, lojalitet og heltemot. Denne kombinasjonen av estetikk, kultur og et moderne blikk på samfunnet ble også videreført inn på 2000-tallet, da filmskapere i neste generasjon kom på banen, som Alan Mak og Andrew Lau med Infernal Affairs i 2002 (og de to neste filmene i trilogien i 2003).
Mak og Lau respekterer arven fra Woo & co., men dreier sine filmer mer inn mot dobbeltspillet, intrigen og makten som korrumperer, med kampsport-tradisjonene henvist til andrefiolin. Infernal Affairs er like mye et karakterdrevet drama som en actionfilm, en kombinasjon som i Hongkong etter britene (og verden etter 11. september) appellerte sterkt til både lokale og internasjonale publikummere.
I vårt kuraterte utvalg nedenfor har vi satt sammen filmer som på hver sin måte har satt Hongkong på actionkartet, og de presenteres som serveringer fra det kantonesiske kjøkken.
食飯!
*
Siu mai
For å kjempe mot urettferdighet, vil en ung mann (inspirert av den historiske San Te, spilt av Gordon Liu) lære seg kung fu. Han drar til Shaolin-tempelet, et arnested for buddhistiske munker som praktiserer kung fu på si. Filmen følger hans trening og utvikling, som handler om fysisk-åndelig balanse og styrke, og hans kamp for å bruke munkevisdommen i de verdslige kår.
Som sønn av en martial arts-mester, begynte regissør Liu Kar-Leung karrieren sin som statist og koreograf hos Shaw Brothers på 1960-tallet. The 36th Chamber er en av hans tidligste filmer som regissør, men ikke mindre enn et heftig mesterverk. I tillegg til imponerende kampkoreografi, er dette filmkoreografi på høyt nivå. Filmen er visjonær på en fullstendig upretensiøs måte: en uanstrengt, muskuløs aforisme, i form av en dans eller et knyttneveslag. Kar-Leung får fram heltens fysiske og metafysiske (!) anstrengelse, men holder filmen lett på fot, fjærlett-underholdende.
▷ Se filmen på Prime Video eller Mubi (digitalt, abo)
~~~
Jiaozi
Purk og røver-filmen Infernal Affairs er en kommersiell og kunstnerisk suksesshistorie som i ettertid har fått en god del av æren for å ha revitalisert filmindustrien i Hongkong tidlig på 2000-tallet. Regissør-duoen Alan Mak og Andrew Lau laget også to oppfølgere året etter, som gjør at mange også regner Infernal Affairs-trilogien som et eget verk bestående av alle tre filmene. (I Hollywood forbindes plottet fra originalen nå først og fremst med Martin Scorseses remake The Departed, som ga ham den etterlengtede Oscar-prisen for beste regi.)
Den opprinnelige versjonen fra Hongkong er en like bunnsolid underholdningsfilm, men vesentlig mer stemningsfull og poetisk enn Scorseses Boston-baserte (og mindre subtile) voldsspiral. Infernal Affairs tar oss enda mer intimt inn på det trykkende plottet, og Tony Leung leverer en mange ganger mer sjelfull rolletolkning enn hva Leonardo DiCaprio hadde kapasitet til noen år senere. Mak og Lau regisserer det kløktige manuset med flere elegante, filmspråklige detaljer og en stilren estetikk som fremhever kontraster i både bybildet og mellom rollefigurene, uten å miste grepet om plottets realistiske og psykologiske dimensjon. En ekstremt intens og drivende godt komponert spenningsfilm.
▷ Se filmen på kino hos Cinematekene i syv norske byer i mai.
~~~
Ngóh faahn
Om man først har umettelig apetitt på actionfilmer fra Hongkong, er omfanget av disse produksjonene fra 80- og 90-tallet så rikt og mangfoldig at det nesten er umulig å gå tom for filmer å se. Og som i alle bredt anlagte sjangre forsvinner mye dusinvare ut, mens de beste står igjen som klassikere. John Woos Hard Boiled (1992) er et realt mesterstykke, og står i særklasse både som kuleballett, auteur-verk og sjangerrepresentant for Hongkong-actionfilm. Noen vil kanskje trekke frem Tsui Harks martial arts-film The Blade (1995) eller Ringo Lams Point Blank-homage Full Contact (1992) i samme åndedrag, men Woos kunstneriske overskudd og hyperstiliserte perfeksjon i Hard Boiled lar seg vanskelig overgå.
Med både Chow Yun-fat og Tony Leung i toppform, både fysisk og karismatisk, får John Woo maksimalt ut av det noe enkle plottet – som setter to politimenn, én av dem undercover, opp mot en maktsyk og psykopatisk triade-leder i Anthony Wongs skikkelse. Så raskt scenen er satt, og først bloddråpe spilt, er historien bare som skjelett å regne. Hard Boiled er først og fremst en visuell fest, og en fremragende dirigert actionsymfoni. Og mer enn tredve år senere, er den fortsatt frisk og radikal i uttrykket – med sekvenser så minneverdige at lite kan måle seg. Chow Yun-fat med spedbarn på den ene armen og hagle i den andre, på sprang gjennom et regn av kuler og eksplosjoner – det er filmhistorie.
▷ Se filmen via Platekompaniet (DVD, fysisk format)
~~~
Ji jiao
Jackie Chan – verdensmester i kombinasjonen kampsport og komedie – både regisserte og spilte hovedrollen i Police Story, som ble en svær blockbuster-hit i store deler av verden. Populariteten resulterte i en franchise bestående av syv filmer, og originalen anses som en av de beste actionkomediene noensinne; Chan har uttalt at Police Story er hans favoritt blant egne filmer. Hypen lever opp til forventningene, for sjelden fungerer «fjollete» (men imponerende) slåssing så bra som her. Legenden Chan får bevegelsene til å se lekende lette ut, samtidig som vi vet at han er en av få som så fullendt besitter en slik presisjon.
En god historie i bunnen er det også. I anslaget møter vi Chan som politibetjent i felten i Hongkong. En massiv undercover-operasjon igangsetter handlingen, og det blir alle mann på dekk for å slå ned et kriminelt nettverk med den farlige gjenglederen Chu Tao i spissen. Faktisk blir det litt for mange mann på dekk – allerede i første spaning, i en liten fjellandsby, blir operasjonen avslørt etter litt for mye suspekt spankulering. Eller er det et tilfelle av korrupsjon? Utfallet blir et helt fantastisk anslag, med hissige skuddvekslinger og et kaotisk rømningsforsøk som bokstavelig talt røsker med seg hele landsbyen. Uten et pust i bakken, fyker vi videre til filmens aller beste og mest kreative scene: Jackie Chan jager slemmingene, som nå befinner seg på en buss, til fots. På de smidigste måter tar han dem igjen: sekunder senere henger han sidelengs fra bussvinduet i en paraply, mens han kjemper ned 3-4 stykker. Police Story er mettet av storartede actionsekvenser fra start til slutt. På tross av overdreven bløtkake i humoren, må det slås fast at komedien holder seg svært godt, også sett med dagens krevende standarder. En såkalt full pakke!
▷ Se filmen på iTunes (digitalt, leie/kjøp, kr. 19,-/49,-) eller via Platekompaniet (Blu-ray, fysisk format)
Gai daan jai
The Heroic Trio ble en stor suksess i 1993, og fikk en oppfølger med Executioners allerede samme år, da regissør Johnnie To regisserte hele fire filmer (som utrolig nok ikke er en personlig rekord; han signerte like mange arbeider i både 1990 og 2003). Den titulære trioen består av tre kvinnelige superhelter – Thief Catcher (Maggie Cheung), Wonder Woman (Anita Mui), and Invisible Girl (Michelle Yeoh) – som alle engasjerer seg i å identifisere og bekjempe en seriekidnapper med usynlighetskappe som forsyner seg av de lokale sykehusenes fødeavdelinger.
Glorete lyssettinger, et Casio-drevet score (som vekker minner om datidens barne-tv) og en rimelig firkantet humor, gjør The Heroic Trip til datert moro, og kanskje til og med en guilty pleasure, men ingen involverte tar dette altfor seriøst, og To får særlig god hjelp av Maggie Cheung karisma og timing. Blodige nærkamper og heftige motorsykkelstunts serveres i høyt tempo og med glimt i øyet, men det som gjør at en lener seg fremover i sofaen er noen overraskende brutale vendinger – som at en baby blir stukket av spikere i en strid, og dør av skadene på akutten i etterkant.
▷ Se filmen på The Criterion Channel (digitalt, abo) eller SF Anytime (digitalt, leie kr. 49,-)
Douhua
Ashes of Time er regissør Wong Kar-wais tidlige «grand folly». Etter en to år lang og komplisert innspilling, stagnerte prosjektet i klipperommet da produsentene ikke delte regissørens visjon og skamferte filmen. Distribusjonen ble mangelfull, og for Wong ble alt sammen en bitter erfaring. Men det var ikke så galt at det ikke var godt for noe, for oppi dette kaoset renset han sjelen med å skyte Chungking Express (1994) på rekordtid, med en innfallsbasert metode som skulle bli hans varemerke (dog aldri igjen i høy hastighet). Dessuten ble Ashes of Time en fabelaktig film da den omsider ble lansert i Wongs Redux-versjon (2008).
Å se Wong leke seg med wuxia er en luksus, men sjangeren er bare et slags omriss; fortellingen er umiskjennelig elliptisk og bildene impresjonistiske, som akvareller flyter de ut, ofte i langsom kino. Det er ikke intrigens floker og knuter, men det audiovisuelle som får spille førstefiolin – det er fullt mulig å slå av hjernen og bare åpne sansene. Det skulle bare mangle at Zhang Yimou senere hyret inn Christopher Doyle til å fotografere sin Hero (2002).
▷ Se filmen (Redux-versjonen) på Filmoteket (digitalt, gratis med nasjonalt lånekort) eller via Platekompaniet (DVD/Blu-ray, fysisk format)
*