I spalten Omakase – en filmmeny fra Montages byr vi på spesialkuraterte filmprogrammer til våre gjester, der et utvalg titler blir presentert som et helhetlig, cinematisk måltid. Omakase (お任せ) er et japansk begrep fra gastronomiens verden, som løst oversatt betyr «jeg lar det være opp til kokken». Våre filmmenyer i Omakase-spalten blir satt sammen av redaksjonen i Montages. Prosjektet er støttet av stiftelsen Fritt Ord fra deres ekstrabevilgninger under koronakrisen.
*
Denne uken vises Knut Erik Jensens første spillefilm, Stella Polaris (1993), på cinemateker over hele landet i anledning regissørens 80-årsdag. Er det noe som definerer Jensen som filmskaper, er det hans kjærlighet til nordnorsk natur.
I dette henseende er Jensen unik i norsk sammenheng, men han skriver seg inn i en rik filmhistorisk tradisjon, som strekker seg fra Lumière-brødrenes banebrytende reisedagbøker til storheter som Andrej Tarkovskij, Werner Herzog, Terrence Malick og Jane Campion. En taktil, fenomenologisk tilnærming til film – et møte med verden der kameraet tar naturen innover seg og skaper poesi av raslende løv, virvlende kornaks, strømmende elver og bølger som slår innover land – er på sitt beste selve definisjonen av pure cinema.
I denne menyen har vi valgt å løfte frem et knippe underkjente filmer som viser at naturen og sanseinntrykkene den skaper bærer på egne historier. Filmene kan enkelt sees på kino, strømmetjenester eller fysisk format.
Rettene er både kortreiste og langstrakte; råvarene fermenterte, vindtørkede og duggfriske.
Vel bekomme!
*
Forrett
Islandske Jóhann Jóhannsson var blant de virkelig geniforklarte filmkomponistene i sin generasjon (Prisoners, Sicario), og forlot oss altfor tidlig i 2018, bare 48 år gammel. Den gangen var det få som hadde fått med seg at han også hadde talenter utover det musikalske, men Jóhannsson stod bak to eksperimentelle filmer, begge skutt på analog film i svart-hvitt i dramatiske naturomgivelser.
Den siste og mest ambisiøse av disse, Last and First Men, hadde verdenspremiere under Berlinalen i år, og skal denne uken vises på Bergen internasjonale filmfestival. Regidebuten, End of Summer, er denne måneden eksklusivt tilgjengelig hos strømmetjenesten MUBI, og er en kortdokumentar som skildrer overgangen mellom to sesonger på Antarktis, befolket av pingviner. Jóhannsson står også for foto, klipp og musikk, og kameraet hans observerer dyrene på avstand, slik at de i sine organiserte grupperinger og formasjoner ligner små mennesker på en fremmed planet. Tablåene kunne på en måte vært hentet ut av en apokalyptisk science fiction. Avstanden mellom kameraet og miljøene som avbildes vekker assosiasjoner til stumfilmtidens måte å fange inn «skaperverket» på, og det grove 8mm-formatet understreker de værbitte og dramatiske omgivelsene.
▷ Se filmen hos strømmetjenesten MUBI denne måneden (abonnement, 99,- per måned – 7 dagers gratis prøvetid)
*
Hovedretter
Piskende vind, bølgende hav og pittoreske fiskevær har aldri fremstått mer i bevegelse enn i Knut Erik Jensens spillefilmdebut, som stadig må sies å være en enhjørning her til lands. Ingen andre enn Jensen har så utilslørt latt seg inspirere av storheter som Tarkovskij og Malick for å skape en bevissthetsstrøm med naturens elementer som språk.
Sturla Einarsons lyddesign, Arne Nordheims musikk og mesterfotograf Svein Krøvels utstrakte bruk av slow motion skaper øyeblikk som formelig pakker seg rundt tilskueren. Vi kan smake saltvannet, kjenne den slimete torsken skli mellom hendene og merke tyngden til årene i robåten.
▷ Se filmen på de digitale cinemakene denne uken.
~~~
I The Pearl Button anvender den chilenske dokumentaristen Patricio Guzmán vann som metafor for å fortelle om hvordan naturen aldri glemmer; at menneskets grusomheter etterlater arr på jordens overflate: «Vann er som tanker, det tar til seg alt.». Det kan høres fabulerende, til og med tåkete ut, men Guzmán finner en mesterlig balanse mellom å fortelle historien om et folkemord – via intervjuer med etterkommere, gamle fotografier og tegninger – og by på filosofiske betraktninger om menneskets plass i den store sammenhengen.
Ideene er levendegjort av slående naturbilder: vann som renner, drypper, spruter opp i luften, slår innover land, fryser til is. I kombinasjon med Guzmáns inderlige fortellerstemme, blir alt tilgjengelig for sansene våre.
▷ Kjøp filmen på DVD hos Platekompaniet (kr. 119,-)
~~~
En av fjorårets mest gripende dokumentarer var svenske Anna Eborns Transnistra, der vi følger en gruppe ungdommer på vei mot livet i Transnistria, en republikk som egentlig tilhører Moldova, men opererer som selvstendig republikk. I dette fattige ingenmannslandet blir vi kjent med en vennegjeng som tilbringer så mye tid sammen at det nødvendigvis oppstår sterke følelser mellom guttene og den ene jenta, 17 år gamle Tanja. Det blir raskt engasjerende å følge med på hvordan båndene dem i mellom veves tykkere og mer kompliserte, fordi vi skjønner at noen av dem også må klippes over etter at denne siste magiske sommeren er forbi.
Det som gjør skildringen spesiell, er Eborns interesse for den vakre og varme naturen tenåringene bader, lekesloss og fester i. Filmen er fotografert på 16mm, et format som med sin kornete tekstur skaper impresjonistiske bilder av sjøene, skogene og gjørmepyttene. Naturens energi speiler hovedpersonenes oppførsel, samtidig som den bærer på en erfaring og visdom ingen av disse har tilgang til. Gjennom Eborns linse, er det som om ingen er bevisste på naturens skjønnhet, de bare er i den, bruker den – men naturen ser dem.
▷ Se filmen på den svenske, fabelaktige strømmetjenesten Draken Film (abonnement, 89,- SEK per måned)
~~~
Det prisvinnende georgiske dramaet Corn Island er en liten film som byr på en stor opplevelse. Naturens bevegelser skaper en helt spesiell stemning – og etter hvert spenning. Rammefortellingen er enkel: Vi befinner oss på en fruktbar sandbanke midt i et elveleie, der en jente på vei inn i tenårene og hennes bestefar skal dyrke mais gjennom sommeren. Knapt et ord blir sagt, og vi kommer tett på deres way of life, fra hender i jorden og rensing av fisk, til tenksomme blikk mot nattehimmelen.
Regissør George Ovashvili utporsjonerer fortellingen i et tålmodig tempo, som gjør at vi får den nødvendige tiden til å synke inn i bildene og føle på motsetningene; både mellom bestefar og barnebarn, og mellom de to sidene i krigen som (utenfor bilderammen) pågår i området.
▷ Se filmen på iTunes (leie: 39,- / kjøp: 99,-)
*
Dessert
Ungarerne har sin egen måte å besjele naturen på, og den fremste eksponenten for denne umiskjennelige stilen er naturligvis Bèla Tarr (som redaktør Roskva Koritzinsky nylig skrev om på Montages). Landsmannen Marcell Iványi fikk sitt gjennombrudd med kortfilmen Szél, som vant Gullpalmen i Cannes, men har ennå til gode å følge opp denne suksessen. Han tok utgangspunkt i et ladet fotografi fra 1951, signert Lucien Hervé, av tre eldre kvinner som alle ser mot noe utenfor bildets kant. Filmen er en 360 graders panorering som avslører hva skikkelsene retter blikkene sine mot.
Det vil ødelegge for opplevelsen å avsløre mer. Når Szél inkluderes her, skyldes det den knitrende, vinyl-aktige lyden som så vidt registrerer bjellene fra gårdsdyr i nærheten, flaksende fugler, haner som galer og vinden som blåser, og solen som stryker varmt over kameraets liksom åpne ansikt, før alt raser sammen i menneskelig brutalitet.
▷ Se filmen hos strømmetjenesten MUBI denne måneden (abonnement, 99,- per måned – 7 dagers gratis prøvetid)