I spalten Omakase – en filmmeny fra Montages byr vi på spesialkuraterte filmprogrammer til våre gjester, der et utvalg titler blir presentert som et helhetlig, cinematisk måltid. Omakase (お任せ) er et japansk begrep fra gastronomiens verden, som løst oversatt betyr «jeg lar det være opp til kokken». Våre filmmenyer i Omakase-spalten blir satt sammen av redaksjonen i Montages.
Cinematekene er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Victor Flemings Tatt av vinden (1939) vises fra og med torsdag 16. februar – sjekk tidspunkter i oversikten hos ditt cinematek.
*
Denne uken vender de store, episke kjærlighetsdramaene tilbake til norske kinoer, og i anledning Valentinsdagen har vi satt sammen en meny der flere av disse klassikerne presenteres. Tatt av vinden (1939) vises på Cinematekene, Doktor Zhivago (1965) på Frogner kino og Titanic (1997) er relansert i 3D på vanlige kinoer i anledning 25-årsjubileet.
Det brede lerretet i den mørke kinosalen har helt siden filmkunstens barndom blitt fylt av dramatiske kjærlighetshistorier, og disse voldsomme romansene – ofte tragiske, med rollefigurene satt opp mot verdenskriger eller andre katastrofer – har aldri sluttet å fascinere oss. «Of all the gin joints in all the towns in all the world, she walks into mine,» sier Rick Blaine i Casablanca når Ilsa Lund med ett er tilbake i hans liv, og han vet det betyr trøbbel. «I’ll never let go, Jack. I’ll never let go,» hikster Rose i Titanic, og millioner av kinobesøkende rundt om i verden gråt med henne.
I Victor Flemings Tatt av vinden er den langtrukne affæren mellom Rhett Butler og Scarlett O’Hara tegnet opp mot det konfliktfylte bakteppet som var Den amerikanske borgerkrigen, og selv om vår moderne sensibilitet ikke er nådig med fraværet av slaverikritikk i Margaret Mitchells roman og Flemings filmatisering, er fortellingens intenst dramatiske romantiske puls intakt. I sin artikkel om 12 Years a Slave og Tatt av vinden her på Montages, kommer P. Stuart Robinson inn på noe av dette:
The true horror of slavery (like the Holocaust, which followed in its footsteps) lies in its dismal normalisation. This is what Hannah Arendt famously dubbed the ‘banality of evil,’ the routine, unthinking and, above all, bureaucratic horror of our distinctively modern institutions. […] There is scant attention to the plight of slaves [in Gone With the Wind]. Our story concerns the masters (and mistresses) of the ‘Old South’ and how some of them lived – and loved – through the upheavals of the civil war. We witness the aristocratic ‘old world’ grandeur of their lives and share the melancholy of their loss as that world is ripped asunder by the travails of armed conflict.
Filmen er en historie om «the pathos of liberty» skriver Robinson, og sett i lys av et fokus på Tatt av vinden som episk kjærlighetsfilm, er det i relasjonen Rhett og Scarlett at vi finner kjernen – to hjelpeløst arrogante sjeler, som mot egen vilje også er hjelpeløse romantikere. «Frankly, my dear, I don’t give a damn,» sier Rhett så ikonisk, men i alle sterke figurer står også sårbarheten frem som et viktig karaktertrekk.
I menyen nedenfor har vi samlet et utvalg av disse klassiske, episke kjærlighetsfortellingene fra den mest sødmefylte hyllen av filmhistorien, og naturlig nok presenteres de i konfekteskens tegn – med røde roser som supplement.
*
Konjakk-marsipan
Tatt av vinden har ikke tålt tidens tann i sine daterte skildringer av livet i de amerikanske sørstatene under slaveriet og inn i borgerkrigen, men som en storslått romanse er dette filmen for de store følelsene – en tragedie malt med bred pensel, en opera! Det hele begynner med Max Steiners velkjente tema mens filmens tittel farer over lerretet i gigantiske bokstaver. Bildene er grandiose og Technicolor har aldri kommet mer til sin rett. Vi møtes av gnistrende farger og svulmende musikk, før vi nærmer oss plantasjen Tara, der familien O’Hara holder hus.
Scarlett O’Hara (Vivien Leigh) er en naiv og bortskjemt unge. Som 16-åringer flest er hun opptatt av fester; hva hun skal ha på seg og hvilke gutter som kommer. Men allerede fra starten av går det galt. Til tross for Scarletts innvendinger og kjærlighetserklæringer, gifter hennes utkårede Ashley seg med den milde og vennlige Melanie. Filmens mannlige helt er Rhett Butler (Clark Gable), en outsider som er like arrogant, sjarmerende og selvsikker som Scarlett. Men han er viktig for utviklingen av Scarletts karakter, fordi han aksepterer henne slik hun er. Rhett er ikke en mann som blir betatt av rødmende frøkner med nedslått blikk. I en periode på over ti år gjør han flere forsøk på å vinne hjertet hennes, han kjemper en forgjeves kamp mot Scarletts besettelse av Ashley.
Tatt av vinden er fortsatt tidenes mestselgende kinofilm, justert for inflasjon, og på tross av de problematiske kontroversene (som har fulgt filmen helt siden premieren i 1939) er den verdt å se og diskutere den dag i dag – både for sin politisk betente plass i Hollywood-historien, og for sine mange minneverdige filmkunstneriske grep.
▷ Se filmen på kino hos Cinematekene i syv norske byer.
*
Nougat
Michael Curtiz‘ Casablanca er en av verdens høyest elskede filmer. Skyldes det Ingrid Bergmans ikoniske ansikt? Bogarts melankolske sjarme? Curtiz’ atmosfæriske lyssettinger? Hva er det som gjør den så gripende? Hovedgrunnen til Casablancas suksess og status er det vellykkede romantiske dramaet. Og her mener jeg nøkkelen er Humphrey Bogart og spenningsforholdet mellom hans tøffe ytre og hans myke indre. Hans bitre og harde måte å være på skjuler et godt hjerte. Bogart skiller seg ut fra andre leading men fra samme periode. Han var den perfekte tragisk-romantiske figur, som var i besittelse av en dissonans mellom et hardt ytre og et komplekst, emosjonelt indre. Og Ingrid Bergmans Ilsa var hans perfekte motpart.
Den spesielle følelsesmessige tilknytningen mellom de to blir særlig synlig for oss når Michael Curtiz bare ved hjelp av å blikkutvekslinger klarer å skildre Rick og Ilsa på en slik måte at vi forstår hva de har sammen. Slike øyeblikk bidrar til å bygge en troverdig kjærlighetsskildring – og bildene taler mer enn tusen ord. Tar man det visuelle i nærmere øyensyn, oppdager man kjernen i hva som gjør Casablanca til en sjeldent sterk kjærlighetsfilm. Disse formgrepene har senere blitt etablert som klisjeer, og filmens poetiske, atmosfæriske lyssettinger er årsaken til at dramaet forhøyes til å bli en slags gresk tragedie.
Curtiz’ glimrende formspråk og ikke minst skuespillernes enestående mimikk gjør dette til en gripende klassiker. Den besitter en tonalitet som hever den over samtlige romantiske filmer fra samme periode, og til tross for klisjeene, makter filmen på bemerkelsesverdig vis å formidle de store følelsene – også til et moderne publikum. Casablancas innflytelse på romantisk film lar seg ikke overvurdere.
▷ Se filmen på HBO Max (digitalt, abo) eller Viaplay (digitalt, abo)
*
Trøffel
Doktor Zhivago er basert på den den berømte romanen av Boris Pasternak, og er som et visuelt tvillingprosjekt til regissør David Leans Lawrence of Arabia (1962), der de heteskimrende og endeløse sanddynene på Den arabiske halvøy er byttet ut med det forfrosne slettelandskapet i Sibir. Tittelfiguren i Doktor Zhivago, spilt av Omar Sharif, må akkurat som Lawrence foreta en langvarig «ørkenvandring», og når han til slutt kommer i mål er han ikke noe mindre medtatt. Begge filmene har også Oscar-vinnende musikk av Maurice Jarre, der det usedvanlig smektende, balalaika-baserte hovedtemaet i Doktor Zhivago er et av de mest berømte i filmhistorien.
Legen og poeten Zhivago blir en kasteball i omveltningene og de voldelige tumulter under Den russiske revolusjon. Langt fra å ville dra ut for å endre verden, som de revolusjonære gjorde, er Zhivago en intelligent og rolig fyr som kun vil være i fred og drive med sitt. Filmen strekker seg over en lengre tidsperiode, og har et stort rollegalleri. Her treffer vi en rekke av datidens store navn: Julie Christie spiller Lara, Zhivagos store, skjebnebestemte kjærlighet, et forhold som imidlertid besudles av parets moralske kvaler ved å måtte gå bak ryggen på Zhivagos hengivne og elskelige kone, spilt av Geraldine Chaplin. Rod Steiger spiller en svært moralsk tvetydig aristokrat, som forsøker å skape seg en rolle i det etter-revolusjonære samfunnet, samtidig som han er ute av stand til å gi slipp på sin hat-kjærlighetsaktige besettelse for Lara, som han forførte i hennes ungdom. Tom Courtenay er Laras ektemann, som imidlertid har gitt henne på båten for å vie sitt liv til revolusjonen, der han ender opp som en følelseskald og notorisk bøddel i det nye regimets tjeneste.
Leans episke kjærlighetsdrama forener det storslagne og det intime i hva vi kan kalle et frossent mesterverk.
▷ Se filmen på Frogner kino i Oslo, 14. februar kl. 19.00, eller via HBO Max (digitalt, abo)
*
Lucullus
Krig og kjærlighet i eksotiske omgivelser, det kan vel ikke bli mer gammeldags enn dét? Anthony Minghellas Den engelske pasienten ser ut til å være skyggeregissert av nettopp David Lean – bare ispedd noen ufrivillige anakronismer. For selv om filmen peker mot diverse Hollywood-klassikere, er den også et produkt av nittitallet. Dette ble Harvey Weinstein og Miramax‘ store triumf, med eventyrlige besøkstall og ni Oscar-statuetter. Ensemblet bestod av skuespillere som nettopp hadde ankommet stjernehimmelen, fra Kristin Scott Thomas (Fire bryllup og en gravferd) til Ralph Fiennes (Schindlers liste), Colin Firth (Stolthet og fordom-serien) og franske Juliette Binoche (Tre farger: Blå). Hvem hadde trodd at Fiennes skulle dukke opp som førsteelsker etter rollen som Amon Goeth i Schindlers liste? Det fungerer bare sånn passe; i den kvelende rammefortellingen, der han er pasient og Binoche sykepleier, må han pese gjennom tykke lag av lateks. Binoche flørter intenst med kameraet (imens Hollywood skriver så blekket spruter på førsteutkastet til Chocolat), Firth er stotrende britisk, Scott Thomas kald og classy.
Omgivelsene er mektige og vakkert fanget inn av Minghella og fotograf John Seale; Stuart Craigs produksjonsdesign er i overkant kitsch, men samtidig så detaljert at man virkelig tar seg i å forsvinne inn i flere av tablåene. Ikke minst er Gabriel Yareds musikk så vakker at hjerter kan smelte allerede under fortekstene. At Den engelske pasienten i dag har en mild variant av «Captein Corellis syndrom» er ikke til å komme unna, og de melodramatiske vindkastene mellom sanddynene ute i ørkenen (under andre verdenskrig, der alt kolliderer, eksploderer, synker) kan virke i overkant kantete skrevet. Men Minghellas klassiske filmspråk er så stilsikkert at filmen mer enn noe får en til å savne uironiske kjærlighetsepos på høyt budsjett. Sånn apropos neste bit i konfektesken…
▷ Se filmen på iTunes (39,-) eller via Platekompaniet (fysisk format, 149,-)
*
Plomme i madeira
Da Titanic, skipet som ikke kunne synke, traff et isberg og tok med seg 1514 mennesker ned i Atlanterhavet, var et av de dødeligste havariene i fredstid et faktum. «Eventyret som ble til en tragedie» skulle bli Titanics skjebne og narrative arv, og fascinasjonen for ulykkens omfang har helt siden båten sank i 1912 vært en utømmelig kilde til historier.
James Camerons Titanic (1997) ble for mange som så den på kino en av de mest skjellsettende filmopplevelser de hadde hatt. Det kan være vanskelig å bli like berørt i voksen alder som da man var yngre, men gjensynsgleden med Titanic på kino er nå altså tilgjengelig for alle. I «ny» drakt for 25-årsjubileet presenteres filmen i 3D og med ny 4K-restaurering i bunn. Filmen er et episk storverk helt uavhengig av en slik «oppussing», som har steget opp fra bunnen igjen, etter noen år med rustent ry. Det grandiose melodramaet om Rose (Kate Winslet) og Jack (Leonardo DiCaprio) var nyskapende da det kom, gjennom James Camerons filmteknologiske fingerspissfølelse. Men det er likevel tidløsheten i kjærlighetshistorien som har ført Titanic trygt på plass i filmhistoriens havn, godt hjulpet av det tåresprutende soundtracket til James Horner, med Céline Dion som gallionsfigur. En hjertevrengende klassiker som til slutt viste seg å tåle tidens vann.
▷ Se filmen i 3D på kinoer over hele landet.
*