BIFF’10: Det er lov å ha store forventninger når Jørgen Leth kommer med ny dokumentar. «Regissør, forfatter, poet, sykkelkommentator og levemann» beskrives han som i Bergen internasjonale filmfestivals program, og det er ikke til å komme bort fra at Leth med sine dokumentarfilmer har blitt en av de større og mest toneangivende på sitt felt de siste tiårene.

En titt på hans kanskje mest anerkjente verk -- Det perfekte menneske, gir en liten smakebit på den poesi og visualitet som preger filmene hans:

Det erotiske mennesket starter som Leths forsøk på å fange erotikken i kameraet, men går etterhvert over i å omhandle jakten på definisjonen av det erotiske. Som tematikk bør det ikke overraske noen at Leth gir seg i kast med dette, det kan kanskje endog sees på som en slags oppsummerende fabulering om menneskets mest primale drifter, etter en karriere som ellers har brukt mye lerret på andre sider ved menneskesinnet. Egentlig et fascinerende prosjekt, og også et potensielt engasjerende dypdykk fra en filmskaper som har gjort lignende fabuleringer til sitt ypperste varemerke. Det starter da også riktig så bra, og de første 10-15 minuttene byr Leth på ren poetisk magi på filmduken.

Men så faller det, og det faller på verst tenkelige vis. For uavhengig av Leths omdiskuterte tilværelse som generalkonsul på Haiti og hvordan denne posisjonen ble brukt til å ha seg med atskillig yngre kvinner, merker man fort at regissøren ikke har den nødvendige avstanden til materialet. Når store deler av filmen består av glansede utsnitt av nakne kvinners underliv, rumpe og bryster, er det alltid en viss fare for at det hele bare blir et intellektualisert peepshow. Den fallgruven tråkker Leth oppi med hele sin dvaske gammelmannskropp, og resultatet er en følelse av at Det erotiske mennesket først og fremst er runkefilm på avveie. Det hjelper selvsagt også lite at hans sans for lett svulstige og banalt eksistensielle setninger om hva disse kvinnene tenker og gjør, langt fra har den samme tiltrekningskraften de har hatt i andre av hans dokumentarer.

Resultatet er at Det erotiske mennesket fremstår som et overtramp mot kvinnene, og også kvinner i mer allmenn forstand. Som publikummer får man en tydelig følelse av at de har trodd de var med på noe helt annet enn det vi får servert som sluttresultat. Leth selv bruker mye energi på å fortelle kvinnene at filmen de inviteres til å delta i, ikke er pornografisk. Men bortforklaringen er like overfladisk og forulempende som regissøren selv -- fraværet av sexscener brukes som beviset på at kvinnene har ingenting å frykte. Riktignok greier Leth å holde sitt eget lem unna kamera, og inviterer heller ikke andre åndsfrender til å ta for seg av kvinnene der de serveres som plastiske barbaradukker. Men det hjelper lite når han ellers lyssetter, rammer inn og posisjonerer kvinnene som i en hvilken som helst pornografisk film. Jada, det er tidvis både vakkert og estetisk, men budsjett til å hyre inn en flink lysmester, gjør ikke filmen din bedre. Snarere føles den enda mer søplete.

Hva Det erotiske mennesket derimot ender opp som, er en interessant avkledning av kolonisering og overmakt. Filmen er støttet av Det danske filminstitutt og en rekke andre statlige og private fond, og med de rette papirene og navnet, er det ikke rart de enestående vakre kvinnene stiller opp. Med tanke på hvor omstridt Leth har vært i hjemlandet, -- ikke minst på grunn av nevnte posisjon som generalkonsul i Haiti, er det rett og slett patetisk hvordan han feiger ut med et totalt fravær av innsikt og forståelse av egen person. Joda, det er viktig med filmskapere som evner å provosere, og mange vil nok anse dette som Leths mest personlige arbeide. Men for meg fremstår Leth først og fremst som en aldrende kolonist med stort ego, uten integritet og egeninnsikt. Når filmen hans attpåtil ender opp med å være direkte kjedelig, og kvinnene etterhvert glir over i hverandre som i et realt møljeknull, er det ikke mye igjen å la seg engasjere av. Det blir rett og slett litt trist.

Det erotiske mennesket har ennå ikke fått norsk distributør, men uansett bør du spare denne til dvd-formatet. Så kan du spole frem og tilbake, fryse nærbildene og bruke den til det Leth vel selv har brukt materialet til. Det funker den sannsynligvis utmerket til!