Her er kritiker Kristine Tingvik Aas' favoritter fra fjoråret, inkludert A Hidden Life, The Souvenir og Den gylne hanske.

«Knerten-filmene står i kontrast til det opphavskvinnen Anne-Cath. Vestly ble hedret for i sin tid: å ta barna på alvor.»

Som portrettdokumentar er Born2Drive for lite utforskende, for iscenesatt og oppskriftsmessig fortalt til å gjøre særlig inntrykk. Som bilfilm scorer den likevel høyt på motorfaktor, med solide mengder racing.

«Når man først har gjort det vanskelig for seg selv, burde filmskaperne våge å stå mer i sin selvvalgte katastrofe.»

Oslo Pix 2019: «Som tilskuere sitter vi aldri på mer info enn hovedpersonene selv, og dette fører oss ut på en like desperat ferd, lengre og lengre ned i denne besynderlige enigmaen.»

«Når jeg faller etterlater en slags motvillig likegyldighet hos seeren. Når rulleteksten inntreffer, er alt glemt.»

«De voksne er stive og medgjørlige som dukketeatrets marionetter. Foreldrelivet er tilrettelagt for barnas sysler. Det er de minste som initierer og handler, mens de store er til for å assistere og komplimentere.»

«Som tredjeverk i en filmserie, er Elias og Storegaps hemmelighet tro mot den etablerte oppskriften, samtidig som den våger å spille på nye impulser. Universet utvides, protagonisten utforskes og målgruppa utfordres.»

Filmmiljøet på Høgskolen i Lillehammer (HiL) har måttet tåle mye juling det siste halvåret. Kanskje er det et nødvendig lysglimt vi skimter mot slutten av 2016, nå som Karin Julsrud er tilbudt stillingen som ny filmskoledekan.