Filmfrelst

Filmfrelst #386: The Invisible Man

I denne nye podkastepisoden av Filmfrelst, vår første tatt opp i koronaens tid, har vi satt oss ned ved det virtuelle rundebord for å diskutere den nylig kinoaktuelle – nå klikkefilmaktuelle – grøsseren The Invisible Man.

Manusforfatter og regissør Leigh Whannell har i løpet av 2000-tallet bygget seg opp som en av mange lovende nye sjangerfilmskapere i Hollywood, fra manusarbeid på de tre første filmene i Saw-serien og regidebut med Insidious 3 (2015), før han for alvor gjorde seg bemerket med Upgrade (2018) – en idérik hevnthriller med sci-fi-elementer, skrevet og regissert av Whannell. Og nå er han altså klar med sin tredje spillefilm, The Invisible Man, en moderne vri på James Whales klassiske monsterfilm med samme tittel fra 1933.

Vår samtale om filmen dreier seg både rundt Whannells særtrekk som filmskaper, hans ideer for moderniseringen av plottet og rollefigurene i The Invisible Man – opprinnelig en H.G. Wells-roman fra 1897 – og prestasjonen til Elisabeth Moss i hovedrollen. Vi kaster også et kritisk blikk på filmens kvaliteter og mangler som sjanger- og B-film, samtidig som vi unngår å inkludere spoilere.

Etter to uker på kino, ble The Invisible Man altså rammet av koronakrisen, og studioet Universal gikk til det usedvanlige skrittet med å lansere filmen direkte ut på det digitale markedet, også i Norge, hvor den først har blitt tilgjengelig til leie på Viaplay, før den nå også er ute på de fleste klikkefilmtjenestene – fastpriset til kr. 189,- (med 48 timers varighet).

Denne uvanlige lanseringshistorikken blir også en del av samtalen i vårt panel, bestående av Lars Ole Kristiansen, Thor Joachim Haga og Karsten Meinich.

God lytting!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. Mads sier:

    klikkefilm, klikkefilmaktuelle, klikkefilmtjenestene

    Er det den offisielle oversetningen? :D

  2. Trond sier:

    Artig med en liten diskusjon om Top Gun Maverick på slutten der. Gleder meg også til å se hva Hans Zimmer finner på. Hadde vært kult om han kjørte på med skikkelig old school Zimmer med klassisk 80-tallssynth og masse gitar, ala Days of Thunder.

    Håper han gjør det framfor å gjøre en pastisj på originalmaterialet men kjørt gjennom Zimmers 2010-tallsformel, som i Blade Runner 2049, selv om det også var et veldig bra soundtrack.

    • «Hadde vært kult om han kjørte på med skikkelig old school Zimmer med klassisk 80-tallssynth og masse gitar, ala Days of Thunder.» …RUSH-style! Det hadde definitivt vært noe.

    • Det som er ekstra interessant er at Faltermeyers hovedtema fra TOP GUN på mange måter er ‘prototypen’ på den krafthymne-stilen Zimmer skulle utvikle fra og med BLACK RAIN og utover på 90-tallet (BACKDRAFT, CRIMSON TIDE, THE ROCK, PIRATES-filmene, THE LION KING osv.). Så at akkurat disse to skulle samarbeide på dette prosjektet, er en slags forutbestemt ‘match made in heaven’.

      Jeg har ingen anelse om hvordan det vil lyde; det kan bli retro synthwave, det kan bli haugevis med bråkete ostinater, det kan bli noe mer rocka a la DAYS OF THUNDER. Nest etter DUNE, er dette et av de soundtrackene jeg ser mest frem til senere i år.

      Angående BLADE RUNNER 2049, er det først og fremst Benjamin Wallfischs «baby» (Zimmer var for det meste bortreist på turné). Og vipps var vi ‘on-topic’ igjen, ettersom Wallfisch også tonela THE INVISIBLE MAN. :)

  3. Øystein sier:

    Beste filmen i 2020… 4/5.. vil sammenligne med Scream som heller ikke er kjempe skummel men veldig underholdende og blir mer og mer action fyllt etter hvert som den skrider frem.

  4. Jon Christoffersen sier:

    Filmen leverte! Særlig den første halvdelen der det handler mye om de psykologiske mekanismene og mønstrene som setter seg i personen som over tid har blitt kontrollert av en annen. Filmen viser på en troverdig og fascinerende måte hvordan Celina sitter fast i Adrians jerngrep, også når han ikke er til stede. Samtidig er det også spennende å se hvordan Adrian selv har et svakt punkt, nemlig at han ikke bare kan la Celina gå men i stedet må jakte på henne i et nytteløst prosjekt han har satt seg fore. Alt dette er filmet og iscenesatt på kule måter, som dere beskriver godt i episoden. Jeg er også enig med dere i at det blir litt nedtur når alt skal forklares på en helt konkret, fysisk og teknologisk måte. Psykologien her er jo mye mer fascinerende enn teknologien, synes jeg. Så filmen en mørk høstkveld og syntes den var skummel nok til tider. Alt i alt en underholdende og i lange perioder veldig god film, og jeg trekker ikke så mye ned for at den taper seg litt etterhvert. Det gjør jo de fleste slike filmer :)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>