Kusanagi

Coup de Coeur

Ghost in the Shell (1995)

Ghost in the Shell åpner med skapelsen av filmens hovedfigur, kyborgen Kusanagi, i en ubeskrivelig vakker montasje der det robotiske skjelettet unnfanges i en høyteknologisk livmor som skulpterer og omsvøper skapningen i stadig mer organiske og menneskelige lag.

Det overveldende stemningsfulle lydsporet av perkusjon og korsang svøper genesis-sekvensen i sakralitet, og anslaget er satt. Slik er scenene i dette animerte mesterverket; nydelig, presise, symbolladete, og alltid simultant innbydende til både estetisk nytelse, eskapisme og filosofisk analyse.

Metropolen spiller trippelrolle som fargesprakende kulisse, menneskehetens trykkoker og visuell metafor for det overflommende datanettet. Storby og vann er gjennomgangstema i Ghost in the Shell, demonstrert her i en av filmens flotteste sekvenser.

Ghost in the Shell er blant de få spydspissene innen japanske animé som har klart å trenge inn til den ytre stratosfæren av “mainstream” vestlig underholdningskultur, noe bl.a. Akira banet vei for noen år tidligere – der mange av de samme animatørene og designerne også var involvert. Motivert lyssetting og bildekomposisjon preger de til dels svært detaljrike animerte scenene, og den i sin tid banebrytende kombinasjonen av håndtegning og datagenererte miljøer tjener filmen på flere plan.

Filmens sentrale spørsmål om humanisme, verdier og moralsk ansvar i en post-biologisk tidsalder er velkjent territorium for fans av science fiction-film, der vi konfronteres med mer eller mindre plausible scenarier for fremtidige stadier i menneskehetens evolusjon. Ghost in the Shell spiller på mange av de samme tematiske og formmessige strengene som f.eks Blade Runner, Battlestar Galactica og Matrix-trilogien. Alle dyptpløyende cyberhumanistiske essays satt til forførende hitech-koloritt, høyst stiliserte – nærmest poetiske – actiontablåer, og karakteristisk fetisjerende produksjonsdesign.

Når biologiens grenser overskrides, hvilke bevissthetsformer gir vi livets rett? Når kan vi stille syntetiske skapninger til moralsk ansvar? Hva skiller "robot/verktøy" fra "medborger"? Hvilke kan vi uten videre trekke ut kontakten til? Do Androids Dream of Electric Sheep?
Jobboter
Jobboter closeup
vlcsnap-2013-07-01-01h35m38s212

Det er riktignok ikke i form av dramatisk progresjon og historiefortelling Ghost in the Shell utmerker seg. Det er vanskelig å danne seg en mening om fremføringen på originalversjonen, men i den engelske dubbingen fremstår unektelig brorparten av filmens replikkvekslinger som alt annet enn naturlige, og bærer mer karakter av essayistiske monologer satt opp mot hverandre. For Ghost in the Shell og regissør Mamoru Oshii har mye på hjertet, og sier mye av det rett ut, men heldigvis er altså tankegodset presentert i en så estetisk og formessig utstudert innpakning at jeg blir nødt til å omfavne det hele med hud, hår og elektroder.

Det er fremdeles uvisst om vi noensinne vil se en spillefilm-adaptasjon av Ghost in The Shell, men Steven Spielberg og Dreamworks har sittet på rettighetene siden 2008, uten at noe har materialisert seg (en skjebne Ghost in the Shell tydeligvis deler med Akira).

Realiserer kyborgen Kusanagi det kjønnstranscenderende potensialet innen cyberpunk-sjangeren, med sitt overmenneskelige androgyne sinn kombinert med det sterkt feminine (og stadig nakne) skallet? Eller gjør Ghost In The Shell seg til syvende og sist likevel skyldig i å reartikulere et inngrodd, voyeuristisk, mannsdefinert kjønnsfokus?
vlcsnap-2013-07-01-01h41m10s205
vlcsnap-2013-07-01-00h59m36s105
vlcsnap-2013-07-01-00h55m11s223
Kusanagi
Kusanagi

Det er likevel mengder av spinoffs og annet skøy å fråtse i. Med utgangspunkt i Masamune Shirows manga har Production I.G. spunnet videre og fulgt opp Ghost in the Shell-suksessen, blant annet med den svært severdige og teknisk overveldende Ghost in the Shell 2: Innocence, såvel som TV-serien Stand Alone Complex. Begge kan varmt anbefales til alle som har fått syntetisk blod på tann. Studioet kunne nylig også vise til første episode av nye Ghost in the Shell: Arise, en prequel i fire timeslange episoder som lanseres i 2013, der vi følger yngre utgaver av Kusanagi & Co.

Langt mindre interessant er den “oppussede” versjonen av den opprinnelige Ghost in the Shell-filmen, lansert i 2008 med tittelen Ghost in the Shell 2.0. Her er en rekke håndtegnede scener erstattet med fullstendig datagenererte sekvenser, samtidig som den gjennomgående blågrønne fargepaletten fra 1995-originalen er glasert med et filter av gultoner – dessverre uten å oppnå annet enn å slipe vekk noen lag med sjarm og sjel fra en mesterlig film som overhodet ikke trenger noen slik etterbehandling.

Ulykkeligvis er det bare denne reviderte versjonen som foreligger på Blu-ray, men originalens DVD-utgivelse holder stadig mål.

Med scener som dette er det ikke vanskelig å skjønne at Ghost in the Shell hylles av f.eks James Cameron, Wachowski-søsknene og Steven Spielberg.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Geir J. Olsen sier:

    Sukk 90-tallet var tider, med import-vhs fra England og animé-filmer som “Akira” og “Ghost in the Shell”. En helt ny verden av eksotiske filmopplevelser åpnet seg, en verden ulik noe annet man hadde sett, ulikt noe annet man ville få se senere. Those were the days :)

  2. Tonny Albrigtsen sier:

    Husker ikke Ghost in the Shell så godt, siden jeg så den for veldig lenge siden, men at dere trekker fram denne typen filmer er god kuratorvirksomhet. Japansk animasjon er mye mer enn Studio Ghibli, og selv om jeg ikke ser så mye av det lenger, er Oshii et interessant navn. Litt merkelig at ikke Sky Crawlers nevnes med et ord her. Den har kanskje ikke den umiddelbare appellen til Ghost, men gjorde et mye større inntrykk hos meg fordi Oshii forkaster de narrative konvensjonene som Montages ser ut til å kreve av såkalte kultklassikere, og finner en helt særegen rytme i fortellingen som belyser tematikken hans på en helt annen måte enn den litt svulstige Ghost. Uansett håper jeg dere benytter muligheten til å skrive mer om japansk animasjon hvor det er mye å ta av, helst uten de meningsløse oppramsingene av navn, dårlig forkledd fanboyisme og gåtefull synsing om tematikk. Jeg vet jaggu ikke hvorfor skribenten bruker spalteplass på medieviting lite når det for meg er den sikreste måten å drepe en film på.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>