Privilege (1967)
Paranoid. Hysterisk. Utroverdig. Blasfemisk. Nasjonalt nedbrytende. Britiske aviser var med få unntak nådeløse til hvordan Peter Watkins så for seg en framtidig, nærmest diktatorisk stat på de britiske øyer i Privilege.
Coup·de·cœur [kodkør]
Coup de Cœur er en spalte der vi presenterer filmer vi av ulike grunner simpelthen elsker. Filmer som har berørt oss, tatt oss med tilbake til en bestemt stemning, gitt oss hodebry eller på en eller annen måte naglet seg fast i systemet vårt. Forhåpentligvis får du lyst til å se filmen av å lese denne spalten – enten for første gang, eller med nye øyne!
The Shining (1980)
Finnes det noe nytt å si om Stanley Kubricks klassiker The Shining? Vi forsøker oss på en maskulinitetskritisk lesning, og ser nærmere på den undertrykte mannsfiguren Jack Torrance. [6]
Matteusevangeliet (1964)
Pier Paolo Pasolinis Matteusevangeliet er en eklektisk blanding av det realistiske og det magiske: en kombinasjon som er med på å skape oppriktig filmmagi. [1]
Open Range (2003)
Kevin Costners maleriske western vender tilbake til røttene for å gjenopprette sjangerens opprinnelige kraft. [1]
Hustruer-trilogien (1975, 1985, 1996)
Hustruer hadde premiere i det internasjonale kvinneåret 1975, så hva er vel mer naturlig enn at filmen ankommer cinematekene på selveste Kvinnedagen?
Style Wars (1983)
Dokumentaren Style Wars gir et unikt innblikk i graffitimiljøet i New York tidlig på 80-tallet, og 30 år senere står den igjen som den desidert beste hiphop-filmen fra perioden da denne kulturen ble til.
The Crusades (1935)
Cecil B. DeMille river ned og gjenoppbygger myten om Rikard Løvehjerte i en film full av motstridende impulser: heroisme, satire, lett underholdning, ironi, storslagen action, fredsbudskap, religiøs vekkelse. [1]
The Abyss (1989)
James Camerons sci-fi-klassiker The Abyss er kanskje fragmentert i sin historie, men har blitt undervurdert for sine mange helt andre kvaliteter.
Close-up (1990)
«Jeg lager halve filmer. De blir komplette først i møtet med hver enkelt tilskuer,» sier regissør Abbas Kiarostami. Dette er sant både om hans kinoaktuelle film Møte i Toscana, og hans mesterverk Close-up. [1]
Daisies (1966)
Daisies er et opprør. Et kunstnerisk opprør, men først og fremst et feministisk og politisk opprør. Hver scene i filmen er et angrep, og i anarkistisk ånd slår regissør Vera Chytilová i alle retninger. [1]
Paraplyene i Cherbourg (1964)
Regissør Jacques Demys mesterverk, Paraplyene i Cherbourg forteller den enkleste av historier, men er en helt unik film, formfullendt og konsekvent.
Fitzcarraldo (1982)
Werner Herzog ble aldri den samme uten Klaus Kinski. Fitzcarraldo er en villskapens film, omtåket av sin egen besettelse. Og den får deg til å tro på mirakler – at det umulige er mulig om viljen er tilstrekkelig sterk. [1]
Aguirre, der Zorn Gottes (1972)
En problematisk innspilling til tross; Werner Herzogs Aguirre, der Zorn Gottes står seg som en av regissørens beste. En film som appellerer kanskje nettopp fordi den ikke gir noen bestemte svar på livets gåter.
Man of Aran (1934)
Robert Flaherty dramatiserer menneskets kamp for overlevelse med en poetisk tilnærming til virkeligheten. En unik kombinasjon av dokumentar og fiksjon gjør Man of Aran til et viktig og tankevekkende kunstverk.
Roman Holiday (1953)
Få om noen har hatt et mer forheksende gjennombrudd enn Audrey Hepburn med Roman Holiday, om mulig filmhistoriens beste romantiske komedie.
Wendy and Lucy (2008)
Kelly Reichardts Wendy and Lucy er en renskåret og universell historie om fattigdom i vår tid, som destillerer sin tematikk ned til skildringen av én gripende menneskeskjebne.
Doktor Zhivago (1965)
David Leans episke film forener det storslagne og det intime i hva vi kan kalle et frossent mesterverk.
Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964)
Stanley Kubricks satire over den kalde krigen, er både hylende morsom og en opplagt klassiker. [1]
Charulata (1964)
Nydelig kvinneportrett i Satyajit Rays hverdagspoetiske stil, men også en tidløs fabel om underkuet kreativitet.
Repet (1948)
Et drap etterfulgt av et middagsselskap. Gjestene er familien til den avdøde, som fortsatt ligger død i leiligheten! Repet er et perfekt premiss for Hitchcock, og en av hans beste filmer. [6]
Breakfast at Tiffany’s (1961)
Blake Edwards’ lekne, slentrende geni, Henry Mancinis svalende, lengselsfulle musikk og Audrey Hepburns sårbare, tindrende sjarm smelter sammen i et mesterverk som funkler av mellommenneskelig klokhet.
All About Eve (1950)
I denne Oscar-vinnende klassikeren finner vi en av filmhistoriens mest gnistrende dueller, mellom Bette Davis som durkdreven teaterdiva og Anne Baxter som hennes psykopatiske unge rival. [4]
Metropolis (1927)
Fritz Langs Metropolis er en av de voldsomme filmopplevelsene fra svunnen tid som ennå har kraft i seg til å treffe både i hjerte og hjerne. Nå er den komplette utgaven av Langs klassiker klar for norske kinosaler. [4]
Time Regained (1999)
Super-auteuren Raúl Ruiz døde nylig, 70 år gammel, og vi minnes ham ved å feire hans kanskje aller største mesterverk Time Regained – en adaptasjon av siste del i Prousts romansyklus «På sporet av den tapte tid». [4]
Vampyr (1932)
Carl Theodor Dreyers horrormesterverk Vampyr er første film ut i vår artikkelserie der vi presenterer høstens torsdagsfilm-arrangement på landets digitale cinemateker.
The Andromeda Strain (1971)
Form- og fortellermessig et mesterverk, og kanskje den mest troverdige science fiction-filmen noensinne. [3]
Nærkontakt av tredje grad (1977)
Super 8 har snart norsk premiere, og i den forbindelse tar vi en kikk på filmen som for alvor la grunnlaget for hele sjangeren. [1]
Phase IV (1974)
Den ukjente science fiction-filmen Phase IV har noen av de mest skremmende og troverdige aliens i filmhistorien, men også øyeblikk av pur poesi. [3]
To Kill a Mockingbird (1962)
Mange vil hevde at Robert Mulligans film er tidenes beste rettsalsdrama, men den amerikanske klassikeren er også så mye, mye mer. [2]
The Rock (1996)
Blant 90-tallets mange actionfilmer står Michael Bays The Rock igjen som en av klassikerne. Er dette Bays eneste store regiprestasjon? Og hva skiller nettopp denne filmen fra mengden? [13]
RSS Nyhetsfeed