Korsveien er både en nådeløs, iskald satire og en dypt tragisk fortelling om religiøs lidelse.

Chappie krysser sine sjangerreferanser med stor entusiasme, men et eller annet sted på veien mister regissør Neill Blomkamp grepet om hva han egentlig vil si.  [7]

Kosmorama 2015: Gregg Arakis nyeste serverer oss ei smekker fortelling om omtåka oppvekst og seksuell oppvåkning, som uheldigvis trekkes ned av et streit mysterium filmen aller helst skulle vært foruten.

Kosmorama 2015: Jonathan Glazers merkelige science fiction Under the Skin er like fascinerende som den er uutgrunnelig, og fortsetter å bevege seg rundt i systemet, dager, uker og måneder etter man har sett den. [3]

American Sniper er en tvers igjennom sørgelig og håpløs krigsfilm, uten egentlige helter, fylt til randen av ofre. [11]

I årets første virkelige begivenhet på norsk kino, bygger Andrey Zvyagintsev lag på lag av velbegrunnede anklager mot et umenneskelig system, som reduserer innbyggernes liv til variasjoner over Jobs lidelser. [2]

Kosmorama 2015: Red Army er en film som klarer å være kødden og interessant på en og samme tid, veklsende mellom det skrikende direkte og antydningens kunst, mellom populærkulturell avslappethet og kunstnerisk vigør. [2]

TIFF 2015: Med Frank har regissør Lenny Abrahamson laget en satire over både sosiale medier og musikkbransjen, med Michael Fassbender i sin merkeligste rolle til nå. [2]

John Michael McDonaghs film er neppe noen oppreisning for en trosretning med brukket rygg, men en bunnsolid utforskning av religionens rammebetingelser etter dens eget syndefall. [1]

Farrelly-brødrenes oppfølger til komediesuksessen fra 1994 tilbyr få perler av god gammel dumskap.

Film fra Sør 2014: Det sies at jenter som bor sammen over lengre tid, tilpasses hverandres hormonsyklus. De blør samtidig. I Daniel Burmans The Mystery of Happiness brukes hypotesen om det motsatte kjønn.