Dag Johan Haugeruds trilogi, et godlynt opprør mot fastlåste kategorier og identiteter, avsluttes med en lun fortelling om mennesker hvis instinkt er å gjøre godt for andre, med to hovedpersoner blant de mest troverdig sympatiske skikkelser i norsk film.

«Det essensielle er ikke dybden i den tematiske analysen, men virtuositeten i det pussige skråblikket på verden og menneskelige egenskaper, og Hjelperytteren inneholder en over førti minutter lang strekning som er ren perfeksjon.»

«Kvinner i for store herreskjorter ser med lekent blikk på forskjellen mellom filmmediets klisjéfylte bilder av kvinner og kjærlighet, men også med litt alvor på den eksistensielle utfordringen det er å finne seg selv.»

Den ene skurkeidioten sier: «Dette er jo vold for voldens skyld». Her fanges filmens humor og fetisjerende, men samtidig likeglade metabevissthet. Intet nytt under ironiens sol. [1]

Som du ser meg er vidtfavnende og rik, både i karaktertegninger, spekteret av personligheter, problematikk rundt identitet og verdighet, gruppedynamikk og forholdet mellom bevisste og ubevisste motivasjoner. [39]

«Få meg på, for faen er sjelden vare i norsk film, med tydelig vilje til eksperimentering og stilisering.» [4]