Årets Amanda-nominasjoner er nå offentliggjort, og blant enkeltfilmene er det Elskling av Lilja Ingolfsdottir som leder an med ni nominasjoner, mens det er regissør Dag Johan Haugerud – med både Drømmer og Kjærlighet – som totalt sett har flest nominasjoner, med 10 stykker fordelt på de to filmene. Like bak finner vi to radikale debuter – Armand og Den stygge stesøsteren – som har henholdsvis syv og seks nominasjoner hver.
Haugeruds trilogi Sex Drømmer Kjærlighet står nå i en særegen Amanda-posisjon, etter at Sex i fjor fikk 10 nominasjoner og de to andre også markerer seg så sterkt i år. 20 Amanda-nominasjoner totalt for trilogien – som fra før av også har sanket en rekke priser internasjonalt, med Gullbjørnen i Berlin for Drømmer som høydepunktet – gjør hele dette prosjektet til en usedvanlig begivenhet i nyere norsk filmhistorie.
Det kommer ikke som en overraskelse at Amanda-komiteen også omfavner Lilja Ingolfsdottirs samlivsdrama Elskling, et sjeldent fenomen som både var en enorm suksess hos publikum, med over 150.000 solgte kinobilletter, og ble bejublet som norske kritikeres favoritt (den vant Filmkritikerprisen for beste film og skuespiller).
At dette er Ingolfsdottirs langfilmdebut, understreker bare hvor imponerende bedrift Elskling er. (Fotograf Øystein Mamen er blant de nominerte – i tillegg til å være regissørens ektemann, er han også nominert for sin kinodokumentar Straff. Med andre ord har House Ingolfsdottir/Mamen stor grunn til å feire.)
Her kan dere lese Montages’ analyser av de fleste Amanda-nominerte filmene.
Armand og Den stygge stesøsteren utgjør sammen med Elskling en trio av debutfilmer som ved siden av Haugeruds maktdemonstrasjon står som «overskriften» for hva Amanda-nominasjonene i år signaliserer om tilstanden i filmkulturen. Disse tre regissørene – Ingolfsdottir, Halfdan Ullmann Tøndel og Emilie Blichfeldt – forteller oss at en serie gjennombrudd pågår samtidig i norsk film. De tre filmene er til gjengjeld svært ulike, og dette gir ikke bare høy kvalitet og bredde til årets Amanda-priser – det lover også svært godt for fremtiden.
I enkelte kategorier står de naturligvis da i skarp konkurranse med hverandre, og det er flere av Amanda-komiteens valg nedenfor som garantert blir gjenstand for debatt. Hvordan kan man overse den enestående, visuelle finessen i Den stygge stesøsterens foto (Marcel Zyskind) og produksjonsdesign (Sabine Hviid)? Og hvordan kan Halfdan Ullmann Tøndels knivskarpe manus for Armand settes til side? Kun tre plasser i hver kategori er nådeløst i et Amanda-år som dette.
Det er rett og slett så høy kvalitet på de fremste kunstneriske prestasjonene i norsk film for tiden, at Amanda-komiteen må ha hatt en vanskelig jobb. Men desto viktigere at de holder seg prinsippfaste, og nedenfor vil man kunne se en god del besynderlige valg – eksempelvis i hvordan nominasjoner til skuespillerkategoriene (som ikke skiller mellom ulike kjønn, men har fem plasser hver for birolle/hovedrolle) er balansert mot å gi noen en plass i kategorien for «beste nykommer». Ella Øverbye fra Drømmer er nominert for beste hovedrolle, mens Lea Myren fra Den stygge stesøsteren er inkludert blant tre i den ubestemmelige kategorien «beste nykommer». Man skulle likt å ha vært flue på veggen i den diskusjonen!
De siste årene har det blitt skrevet langt bedre roller for kvinner enn menn i norsk film, så etter et de to kategoriene for beste mannlige og kvinnelige skuespiller ble slått sammen til én, har kjønnsbalansen blitt umulig å opprettholde. At Gard B. Eidsvold er nominert for Quislings siste dager i stedet for Kristine Kujath Torp for Før mørket eller nevnte Lea Myren, virker kunstig.
Tittelfiguren i Onkel Jens er spilt av Hamza Agoshi, som også er nominert som «beste nykommer», og i likhet med Myren har han allerede en viss erfaring fra både TV og kortfilm. Den tredje i kategorien, Maja Tothammer-Hruza, som spiller Marias datter i Elskling, er på sin side virkelig en nykommer. Totalt sett fremstår det utydelig hva komiteen egentlig ønsker å signalisere med kategorien, som ble introdusert i desember 2023 og delt ut for første gang i fjor.
Blant dokumentarene markerer Stoltenberg: Facing War seg med tre nominasjoner – for beste dokumentar, klipp og originalmusikk. Tommy Gulliksens film følger Jens Stoltenbergs arbeid som generalsekretær i NATO i en periode preget av krig i Ukraina og økende internasjonal spenning. Klipperne Erik Treimann, Øistein Bloch Haukeland og Margrete Vinnem har strukturert et omfattende og hendelsesrikt materiale fra virkeligheten, og inklusjonen av Stoltenberg: Facing War i klippekategorien føyer seg inn i en Amanda-tradisjon der komiteen ikke glemmer dokumentarklippere – i fjor vant klipper Robert Stengård for Ibelin, høyst fortjent.
I tillegg er Röyksopp nominert for originalmusikken til Gulliksens dokumentar – dette er duoens første bidrag som komponister til norsk kinofilm – og deres elektroniske uttrykk løftes frem av Amanda-komiteen ved siden av Anna Bergs arbeid på Drømmer og Thomas Dybdahls innsats på Alt skal bort.
Ellers ser vi at krigs- og konfliktfilmer som Quislings siste dager, Nr. 24 og Før mørket markerer seg med et knippe nominasjoner, men uten å dominere. At Amanda-komiteen fullstendig har oversett årets mest omtalte norske kinofilm, Spermageddon, er kanskje dagens største skandale, men den pustberøvende (i form av uavbrutt latter!) animerte komedien om sex er kanskje så frisk og radikal at den hever seg over enighetsparadigmet som oppstår i en komité? Rasmus A. Sivertsen og Tommy Wirkolas film er uansett best posisjonert til evig status som kultfilm – en utmerkelse med lengre varighet enn «Amandaprisen 2025».
Det gjenstår å se hvordan prisene vil fordeles, men sammensetningen av nominerte peker på et norsk filmår preget av variasjon og flere sterke enkeltarbeider, og tradisjonen tro en Amanda-komité som ikke helt evner å fange opp alt – i et tettpakket felt.
Nedenfor finner dere en komplett oversikt over nominasjonene. Amandaprisen arrangeres lørdag 16. august, og showet sendes på NRK1.
*
De nominerte til Amandaprisen 2025
Beste norske film
- Armand (Regi: Halfdan Ullmann Tøndel, Prod.: Andrea Berentsen Ottmar og Dyveke Bjørkly Graver)
- Drømmer (Regi: Dag Johan Haugerud, Prod.: Hege Hauff Hvattum og Yngve Sæther)
- Elskling (Regi: Lilja Ingolfsdottir, Prod.: Thomas Robsahm)
Beste regi
- Halfdan Ullmann Tøndel for Armand
- Dag Johan Haugerud for Drømmer
- Lilja Ingolfsdottir for Elskling
Beste filmmanus
- Lilja Ingolfsdottir for Elskling
- Dag Johan Haugerud for Kjærlighet
- Emilie Blichfeldt for Den stygge stesøsteren
Beste skuespiller i en hovedrolle
- Helga Guren for Elskling
- Renate Reinsve for Armand
- Andrea Bræin Hovig for Kjærlighet
- Ella Øverbye for Drømmer
- Gard B. Eidsvold for Quislings siste dager
Beste skuespiller i en birolle
- Ellen Dorrit Petersen for Armand
- Thea Lambrechts Vaulen for Armand
- Oddgeir Thune for Elskling
- Tayo Cittadella Jacobsen for Kjærlighet
- Ane Dahl Torp for Den stygge stesøsteren
Beste dokumentarfilm
- Skal hilse fra naturen (Produsenter: Ageliki Lefkaditou og Asgeir Helgestad / Regi: Asgeir Helgestad)
- Straff (Produsent: Ingvil Giske / Regi: Øystein Mamen)
- Stoltenberg: Facing War (Produsenter: Anne Marte Blindheim og Danielle Turkov Wilson / Regi: Tommy Gulliksen)
Beste barnefilm
- Todd & Super-Stella (Produsent: Ingvil Giske / Regi: Mari Monrad Vistven)
- Jul med Astrid Lindgren (Produsenter: Ove Heiborg, Heidi Palm Sandberg og Johan Palmberg / Regi: Yaprak Morali og Are Austnes)
- Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne (Produsent: Cornelia Boysen / Regi: Mikkel Sandemose)
Beste kortfilm
- Nåde (Regi: Hedda Mjøen)
- Stakkars meg (Regi: Liv Joelle Barbosa Blad)
- Kanskje det var elefanter (Regi: Torill Kove)
Beste utenlandske kinofilm
- A Complete Unknown (USA, Regi: James Mangold)
- The Brutalist (USA, Regi: Brady Corbet)
- The Substance (Frankrike, UK, USA, Regi: Coralie Fargeat)
Folkets Amanda
[NB: Ikke valgt av komiteen, men nominert fordi disse seks filmene er de best besøkte på kino i den aktuelle Amanda-perioden.]
- Nr. 24 (Produsenter: Espen Horn, Kristian Strand Sinkerud, Terje Strømstad og John M. Jacobsen, Regi: John Andreas Andersen)
- Quislings siste dager (Produsenter: Stein B. Kvae og Finn Gjerdrum, Regi: Erik Poppe)
- Elskling (Produsent: Thomas Robsahm, Regi: Lilja Ingolfsdottir)
- Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral (Produsent: Cecilie Tidemann, Regi: Rasmus Sivertsen, Yaprak Morali og Are Austnes)
- Jul med Astrid Lindgren (Produsenter: Ove Heiborg, Heidi Palm Sandberg og Johan Palmberg, Regi: Yaprak Morali og Are Austnes)
- Tre menn til Vilma (Produsenter: Synnøve Hørsdal og Cornelia Boysen, Regi: Charlotte Blom)
Årets nykommer
- Lea Myren for Den stygge stesøsteren
- Hamza Agoshi for Onkel Jens
- Maja Tothammer-Hruza for Elskling
Beste foto
- Pål Ulvik Rokseth for Armand
- Øystein Mamen for Elskling
- Karl Erik Brøndbo for Før mørket
Beste klipp
- Jens Christian Fodstad for Drømmer
- Lilja Ingolfsdottir for Elskling
- Erik Treimann, Øistein Bloch Haukeland og Margrete Vinnem for Stoltenberg: Facing War
Beste lyddesign
- Mats Lid Støten for Armand
- Yvonne Stenberg og Gisle Tveito for Drømmer
- Lars Andreas Nilssen for Ski
Beste originalmusikk
- Anna Berg for Drømmer
- Thomas Dybdahl for Alt skal bort
- Röyksopp for Stoltenberg: Facing War
Beste kostymedesign
- Karen Fabritius Gram for Quislings siste dager
- Ida Toft for Drømmer
- Manon Rasmussen for Den stygge stesøsteren
Beste maske/sminkedesign
- Eros Codinas for Quislings siste dager
- Thomas Foldberg og Anne Cathrine Sauerberg for Den stygge stesøsteren
- Marika Weber Collop for Før mørket
Beste scenografi/produksjonsdesign
- Pia Wallin for Quislings siste dager
- Jurgita Gerdvilaite og Pål PP Bergvik for Nr. 24
- Kate Van Der Merwe for Før mørket
Beste visuelle effekter
- Alf Martin Løvvold for Nr. 24
- Peter Hjorth m.fl. for Den stygge stesøsteren
- Andreas Hylander og Alex Hansson v/ Haymaker for Før mørket