M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

Peter Weirs romantiske komedie Green Card var Gerard Depardieus første store engelskspråklige filmrolle, og den franske skuespilleren gjør mest mulig ut av anledningen.

I samarbeid med Norsk filminstitutt viser Montages fem norske kortfilmer i sommer. Pyse er en leken horrorfilm.

Alfred Hitchcocks Notorious er selve definisjonen på filmatisk eleganse. Hver eneste kamerainnstilling og –bevegelse er ladet med foruroligende følelser. [2]

Hva er de tematiske understrømningene i Cormac McCarthys The Counselor slik de fremstår i Ridley Scotts adaptasjon fra 2013? Hvordan problematiseres forholdet mellom valg og konsekvenser? [2]

Flere filmskapere kunne stilt seg følgende spørsmål: I hvilken grad vil jeg at bildene mine skal være en verden, og i hvilken grad vil jeg at de skal aktualisere en verden?

M. Night Shyamalan's enigmatic superhero thriller is a film where everything seems to be connected to everything else. We look at various motifs and colour codings that move in intricate and sometimes very strange patterns.

Our in-depth look at M. Night Shyamalan's early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.

I forbindelse med en artikkel om Harald Kolstads kritikergjerning i neste Vagant, henter vi frem en kronikk av Kolstad fra 1969 – der han taler den norske filmoffentligheten imot og sabler ned Arne Skouens feirede historiske drama. [29]