Kortfilmfokus: I samarbeid med Norsk filminstitutt har Montages i sommer gleden av å by på visninger av fem utvalgte norske kortfilmer, som alle er inkludert på den ferske DVD-utgivelsen Norsk Kort 2014.
Et evig sukk i norsk filmbransje lyder omtrent slik: «Hvem er kortfilmene til for?» Det er et forståelig spørsmål, men også passivt. Kortfilm er ofte et fantastisk presist og levende format, og her til lands har vi en tradisjon for å lage glimrende kortfilm. (Årlige festivalsuksesser, samt Oscar- og Gullpalme-nominasjoner, indikerer noen av resultatene.)
Norsk kortfilm skiller seg ganske radikalt fra norsk spillefilm. I det kortere formatet briljerer ofte filmskapere med originale ideer, utfordrende tematikk og lekne visuelle løsninger, som vi i norske spillefilmer ser for lite av. Dessuten vaker det mange interessante regitalenter like under overflaten av norsk filmkultur, som foreløpig kun jobber med kortfilm. Men dessverre er visningsarenaene få, og publikum ofte ikke klar over at de finnes. Internett er arenaen der folk flest ser mest kortfilm, men her er det trangt om plassen – og mange av de gode kortfilmene når ikke ut forbi «bransjen».
Derfor er Norsk Kort, denne årlige kortfilmutgivelsen fra Norsk filminstitutt, en veldig viktig markør. Her samles noe av det fremste fra det norske kortfilmåret, og regissørene får anledning til å bli synligere ut mot et større publikum. For første gang samarbeider Montages og filminstituttet i år om å gi noen av disse kortfilmene en ekstra synlighet. Vi skal i sommer vise fem filmer fra Norsk Kort 2014 her på Montages, og disse er valgt ut etter et spesielt fokus.
Kortfilmåret 2013, som årets utgivelse representerer, bød nemlig på en god porsjon mørke – ofte herlig sjangerutforskende filmer, som med groteske og absurde grep tilfører norsk filmkultur mange variasjoner av uhygge. Fra renskåren skrekk og gru til monsteranimasjon for barn.
Vi presenterer én film av gangen, fem totalt, gjennom sommeren. Hele utgivelsen, med totalt 22 kortfilmer i alle mulige sjangre og variasjoner, er til salgs på Norsk filminstitutt sine nettsider.
*
Se Fredrik S. Hanas Angst, piss & drid
Rogalendingen Fredrik S. Hana (f. 1986) har for lengst posisjonert seg som en av Norges mest lovende filmskapere i sin generasjon, med et særlig talent for det mørke og vemmelige – dratt mot skrekk og gore. Som et resultat av dette har han fått mye oppmerksomhet fra kultfilmentusiaster rundt omkring i landet (blant annet Montages-bloggerne Filmjunkiene, i en tidlig episode du kan se her). I 2013 gjestet han Kortfilmfestivalen i Grimstad med to filmer: musikkvideoen til Kvelertaks Månelyst og kortfilmen Angst, piss & drid.
Filmens tittel kan virke spøkefull, men innslag av visuell komikk til tross: dette er beksvarte greier, som drar oss ned i den bedritne og blodfylte tilværelsen til en apatisk massemorder (spilt av Arthur Berning, som dere kanskje husker fra Mannen som elsket Yngve). Psykopatens allerede gørrbefengte tilværelse er forsterket av den mørke Buffalo Bill-aktige kjelleren (?) der han holder hus, sammen med sin platinablonde kjæreste (Maja Baaserud). I en fargesprakende, patinert fortekstsekvens, som skal forestille parets private 8mm-opptak, fremkommer det at begge har vært delaktige i å hugge ned og kutte opp et stort antall uskyldige ofre – med stor entusiasme. En herlig morbid sekvens som gir begrepet «ferieminner» en ny betydning.
Det bebartede og bebrillede utysket blir introdusert i en lengre sekvens, der han er på tokt og kjører rundt med bilen sin, akkompagnert av hamrende, metallisk musikk. Grusomhetene gjennomføres av gammel vane – gleden ved å maltraktere virker fraværende. Dramaet tar fyr når samboerskapet mellom de to «utskuddene» går i stå. Kjæresten er åpenbart mett på blod og menneskekjøtt, og rammes av voldsomt sinne og dirrende angst der nede i helvete.
Med et stringent, nesten nøkternt filmspråk og effektiv bruk av lyd som formelig får veggene til å krympe, skaper Fredrik S. Hana en fortettet stemning gjennom hele Angst, piss og drid. En ny norsk horror-auteur er i emning, og vi har stor tro på at Hana har funnet et særpreg som kan utvikles videre, også i lengre formater.
Angst, piss & drid varer i 19 minutter – og er not safe for work. God fornøyelse!