Kortfilmfokus: I samarbeid med Norsk filminstitutt har Montages i sommer gleden av å by på visninger av fem utvalgte norske kortfilmer, som alle er inkludert på den ferske DVD-utgivelsen Norsk Kort 2014.
Et evig sukk i norsk filmbransje lyder omtrent slik: «Hvem er kortfilmene til for?» Det er et forståelig spørsmål, men også passivt. Kortfilm er ofte et fantastisk presist og levende format, og her til lands har vi en tradisjon for å lage glimrende kortfilm. (Årlige festivalsuksesser, samt Oscar- og Gullpalme-nominasjoner, indikerer noen av resultatene.)
Norsk kortfilm skiller seg ganske radikalt fra norsk spillefilm. I det kortere formatet briljerer ofte filmskapere med originale ideer, utfordrende tematikk og lekne visuelle løsninger, som vi i norske spillefilmer ser for lite av. Dessuten vaker det mange interessante regitalenter like under overflaten av norsk filmkultur, som foreløpig kun jobber med kortfilm. Men dessverre er visningsarenaene få, og publikum ofte ikke klar over at de finnes. Internett er arenaen der folk flest ser mest kortfilm, men her er det trangt om plassen – og mange av de gode kortfilmene når ikke ut forbi «bransjen».
Derfor er Norsk Kort, denne årlige kortfilmutgivelsen fra Norsk filminstitutt, en veldig viktig markør. Her samles noe av det fremste fra det norske kortfilmåret, og regissørene får anledning til å bli synligere ut mot et større publikum. For første gang samarbeider Montages og filminstituttet i år om å gi noen av disse kortfilmene en ekstra synlighet. Vi skal i sommer vise fem filmer fra Norsk Kort 2014 her på Montages, og disse er valgt ut etter et spesielt fokus.
Kortfilmåret 2013, som årets utgivelse representerer, bød nemlig på en god porsjon mørke – ofte herlig sjangerutforskende filmer, som med groteske og absurde grep tilfører norsk filmkultur mange variasjoner av uhygge. Fra renskåren skrekk og gru til monsteranimasjon for barn.
Vi presenterer én film av gangen, fem totalt, gjennom sommeren. Hele utgivelsen, med totalt 22 kortfilmer i alle mulige sjangre og variasjoner, er til salgs på Norsk filminstitutt sine nettsider.
*
Se Siri Rutlin Harildstads Pyse
Å spille på publikums forventninger og den iboende sjangerkunnskapen de fleste av oss besitter er det sentrale virkemiddelet som anvendes i kortfilmen Pyse, og regissør Siri Rutlin Harildstad lykkes godt med sin pastisj. Pyse handler om en liten familie som må få hverdagen til å gå opp: De SFO-ansatte streiker, og mamma ber storebror Even om å være tidlig hjemme slik at ikke lillesøster Idunn blir alene for lenge. Men Idunns fantasi kjenner ingen grenser, og raskt omformes huset til et fryktinngytende skrekkammer.
En uhyggelig, grøsseraktig stemning kan skapes i alle slags fasonger, og ofte er barnefilmen meget godt egnet for spill på sjangerkonvensjoner og mild frykt hos publikum. Pyse henter nok mest inspirasjon fra Chris Columbus‘ klassiker Alene hjemme, samtidig som både en dolly zoom à la Hitchcock og Peter Jackson-aktige kamerabevegelser er å se i Petter Holmern Halvorsens lekne fotoarbeid – samlet sett nok til å sylte Pyse i en tilstrekkelig mengde filmhistoriske referanser. (For ikke å snakke om alle plantingene i produksjonsdesignet!)
Uansett, dette er først og fremst et kortfilmportrett av hovedpersonen Idunn og hennes kamp mot egen frykt og storebrorens dominans. Gjennom filteret av den visuelle pastisjen filmen er pakket inn med, ser vi en sår og fin søskenrelasjon skildret – nok til at filmen blir både poengtert og søt når den når sin slutt. Siri Rutlin Harildstad viser med Pyse at hun kan ta et krevende filmspråk i bruk, og oppnå et godt resultat i en vanskelig sjangermessig balanse.
Vi gleder oss til å se flere filmer fra henne. Her kan dere se Pyse: