5. mai har Gaspar Noés neste film, Enter the Void, kinopremiere i Frankrike -- omtrent et år etter at den hadde sin urpremiere ved fjorårets Cannes-festival. Filmen er siden den tid bearbeidet og klippet litt ned, men Noés provokative kombinasjon av kompromissløs stil og nådeløst innhold er nok både ivaretatt og forsterket av den forlengede etterarbeidstiden.

For noen uker siden rapporterte vi om den japanske teaser-traileren, og nå har den franske distributøren Wild Bunch sluppet to ferske klipp -- både ny teaser og offisiell trailer til Enter the Void. Vi er ekstremt spente på hva Noé har i ermet med dette verket, men alt tyder dessverre på at filmen ikke får norsk kinodistribusjon. Kanskje bærer det til Frankrike i mai? (Og ja: Begge disse klippene er såkalt NSFW og ikke for epileptikere.)

Fransk teaser:

Fransk trailer:

Med den lengre traileren over får vi for første gang se bruddstykker av den rapporterte handlingen, som Trond beskrev her på Montages for omtrent et år siden:

Enter the Void handler om 20 år gamle Oscar og lillesøsteren, Linda (18), som er kommet til verdensmetropolen Tokyo. Mens Oscar selger narkotika for å overleve, jobber Linda i nattklubb som stripper. En natt blir Oscar uventet oppdaget av politiet når han er i ferd med å gjøre en handel på et utested, og i panikken som oppstår blir han truffet av et skudd. Mens han svever mellom liv og død fordreies sansene, og i en endeløs tunnel av drømmer, hjemsøkes han av minnet fra da han fem år gammel og var vitne til at foreldrene ble drept i en bilulykke.

Oscars ferd inn på strippeklubben, sekvenser av doplangertilværelsen og skuddet som treffer ham er alle biter av filmen som vises i traileren, med de sedvanlig blinkende klippene Noé sverger til. Vi får en kraftig dose av visualiteten Enter the Void gjør seg egen med; gjennom svevende kameraføringer, tungt saturerte fargespektre fra Tokyos neonbeskiltede bysfære og en pulserende drømmestemning verdig et liv etter døden. Tøft, synes jeg.

Både teaseren fra strippeklubben med sin miljømessig motstridende musikkbruk, og traileren med alt sitt fragmentariske kaos, pirker ved det eventyrlystne i mitt cinefile hjerte. Jeg aner ikke om jeg kommer til å like det, men jeg er trygg på at jeg ikke kommer til å glemme det. Kan jeg vær så snill få oppleve Enter the Void i en kinosal?