Paul Thomas Andersons neste film, One Battle After Another, slippes på kino 26. september. Men Warner Bros. har valgt å droppe festivalpremierer i forkant, og dette skaper undring hos mange PTA-fans. Nå har en ny trailer kommet, som skyver frem action- og spenningselementer, og kanskje er filmen et mer kommersielt verk enn antatt?

Ryktene gikk om en potensiell Cannes-premiere før sommeren, men det skjedde ikke. Og programpresentasjonene for Venezia og Toronto har kommet og gått de siste ukene, men One Battle After Another uteble her også. Kanskje har forventningene vært feiljusterte? Det er verdt å nevne at Paul Thomas Anderson egentlig aldri har blitt noen typisk «festivalgjenganger», selv om han vant Gullbjørnen i Berlin for Magnolia i 2000 og prisen for beste regi i Cannes med Punch-Drunk Love i 2022. Hans forrige vesentlige festivalpremiere var med The Master i Venezia i 2012 (da også med regipris som resultat).

Det er fortsatt mulig at en amerikansk «førpremierearena» som The New York Film Festival viser One Battle After Another samtidig som kinopremieren, men alt tyder altså nå på at Warner Bros. vil lansere filmen over mesteparten av vestlige kinomarkeder på eller rundt 26. september. Og uten å bygge opp forhåndsbuzz med gradvise, organiske markedsføringsgrep ligner dette mer og mer på en slags blockbuster-presentasjon.

Traileren nedenfor er nummer to foreløpig (vi skrev om første trailer i mars) og det brettes nå ut noe mer av plottet – som Anderson har hentet fra Thomas Pynchons roman Vineland (1990). Leonardo DiCaprio i rollen som eksrevolusjonære Bob Ferguson kom ganske tydelig frem i første smakebit, men nå ser vi også at Sean Penn er fortellingens antagonist – Steven J. Lockjaw (for et navn!) – og at han er den som arresterer Teyana Taylors figur, som er DiCaprios kjæreste. Det er åpenbart flere narrative tidslinjer i spill her, da deres datter både blir født og fremstår i ung voksen utgave (spilt av nykommer Chase Infiniti) i løpet av klippet nedenfor.

I tillegg holder Warners markedsavdeling fast på å vise oss ild fra maskingevær, eksplosjoner og biljakter – helt i tråd med actionfilmens troper, kanskje særlig slik vi husker dem fra sjangerens gullalder på 1990-tallet. Tør man håpe på at Paul Thomas Anderson her lager sin… hyllest til actionfilmens publikumsvennlige og ofte uglesette form?

Festivalpremiere eller ikke, så ser One Battle After Another ut som A Good Time at The Movies, og kanskje er dét like velkomment anno 2025 som når en favorittregissør lager Stor Kunst?