Mange av oss er nå tilbake i hverdagen etter dette tusenårets første tiårs siste sommer. Det har vært deilig å trekke pusten, men nå er det snart høst -- som betyr høytid for film. Vi venter spent på avlingene fra nye norske produksjoner, og ikke minst nye verk fra en rekke verdenskjente filmskapere. Men før vi kommer til dét; et siste gufs av Hollywoods verste type sommerfilmkultur:

1. Paramount Pictures waves the flag for ‘G.I. Joe’. Vi er inne i en tid der store økonomiske og teknologiske endringer vil føre filmbransjen over i nye modeller og tankesett. Resultatene vises kanskje ikke før om noen år, men de første signalene er her. En av sommerens dyreste action-franchise-filmer er G.I. Joe: Rise of the Cobra fra Paramount, og studioet har fått mye negativ omtale bl.a. for ikke å ville vise den til filmkritikere. Markedsføringen av prosjektet har dessuten siktet på utypiske målgrupper, noe L.A. Times kikker på i en artikkel som skisser opp noen fremtidsutsikter. (Filmen har premiere i Norge denne helgen.)

[«Paramount’s decision to focus so heavily on just one segment of the audience illustrates — in a market increasingly fragmented by demographics and swayed by word of mouth via Twitter, text messages and Facebook updates — the lengths to which studios will go to maximize early exposure among audiences most likely to embrace a film and minimize it for everyone else. […] With a production budget of $175 million and $150 million more in marketing and distribution expenses on the line, «G.I. Joe» needs the biggest possible crowds to turn a profit.«]

*****

2. The Movie Title Stills Collection. Jeg elsker å finne ting som dette på nettet. I et utsøkt design har en fyr bestemt seg for å samle et utvalg av bilder der han viser hvordan filmtitler kommer opp på lerretet i eldre og kontemporære klassikere. Holder man musepekeren over bildene får man se ruten fra filmen der det står «The End»/»Fin» eller kanskje «Slutt». En finfin surfeopplevelse.

[«I’ve seen a lot of movies over the years, and to prove I’ve sat through at least the first ten minutes of them I started making screenshots of the titles. Then my computer crashed and I almost lost them all. To save them for future generations I created this little website.«]

*****

3. Behind The Coens’ A Serious Man Trailer. For noen uker siden kom traileren til Coen-brødrenes nye film A Serious Man, og som mange andre konkluderte også vi med at det var en av de mest geniale trailerne på lenge. Passende nok har Focus Features nå, på sin egen filmside Film in Focus, publisert en bakom-artikkel hvor markedsansvarlig Myles Bender og trailerskaper Mark Woolen forteller om idéutspring, inspirasjonskilder og arbeidsmetode. En svært fascinerende sak, hvor det også kommer frem at Woolen er geniet bak den formmessig beslektede traileren til Little Children (og en rekke andre minneverdige trailere).

[«“I thought it would be fun to apply a contemporary remix technique to a period-set film. You expect more of a remix, mash-up vibe on a more modern-looking film, so it was neat to use it in this context.” But whereas the word “remix” makes one think of music, Woollen says another influence on the A Serious Man trailer was a rare movie trailer that lacked music. “I always say that music gives a trailer its rhythm,” he continues. “But a couple of years ago we did a trailer for Little Children with the directive to not use music. We got creative with sound and used the sound of the train horn [as a recurring motif].”«]

*****

4. Big Guns. Ok, dette er ukens definitive nerdeartikkel. Public Enemies av Michael Mann har i sommer ledet til opphetet debatt, noe som altfor sjelden skjer med store Hollywood-filmer i disse dager. Et sentralt element som splitter publikum er Manns formvalg om å skyte filmen digitalt med en fremhevet video-estetikk. I den nyeste utgaven av fagbladet American Cinematographer forteller filmens fotograf Dante Spinotti inngående om de tekniske og kunstneriske ideene som ligger bak valget. Interessant lesning, særlig om man er interessert:

[«“This movie has a lot of night action, including a lot of gunfights on city streets, so the digital camera’s higher sensitivity and ability to see into shadows was a major benefit,” says Spinotti. “Also, we believed digital would facilitate a more dynamic use of film grammar while giving us a hyper-realistic look.” (Ed. Note: Some visual-effects work, supervised by Robert Stadd, was shot on 35mm.)«]

*****

5. Videoklippet jeg anbefaler i dag er en kortfilm av Coen-brødrene dere mest sannsynlig ikke har sett. Filmen var brødrenes bidrag til Chacun son cinéma, men ble ikke inkludert på den påfølgende DVD-utgivelsen. Noe som er underlig, siden den lille filmen er et herlig stykke cinefili. Josh Brolin spiller den kinobesøkende (er det Llewelyn Moss?), Grant Heslov spiller billettøren. God fornøyelse: