Film fra sør 2018: Den japanske regissøren Hirokazu Kore-edas mange norske tilhengere kan bare glede seg, for han har nå trolig levert sin aller beste film – og en opplagt Gullpalme-kandidat. [3]

100-årsjubileet for Ingmar Bergmans fødsel markeres gjennom hele året, og vi har sett kinodokumentaren Searching for Ingmar Bergman, regissert av Margarethe von Trotta, med et forfriskende blikk på Bergman.

TIFF 2019: Vi har ankommet filmfestivalen i Cannes, og i denne første episoden fra 2018-utgaven av verdens viktigste filmfestival snakker vi Gaspar Noés nye film CLIMAX. [9]

Cannes 2018: Regissør Asghar Farhadi anvender de samme ingrediensene som tidligere, men har aldri laget en mer oppskriftsmessig film enn Everybody Knows.

Creature from the Black Lagoon ble nylig aktualisert av Guillermo del Toros The Shape of Water, som tok med seg hele fire Oscar-priser, inkludert beste film og regi.

Med lett hånd har Stian Kristiansen laget en emosjonelt vakker film om mennesker som forløser kunsten og kunsten som forløser livet, via en uimotståelig Eili Harboe som framfører tenåringens kvaler med sårhet og sjarm.

NFI Lab og foreningen Norske filmregissører står bak arrangementet «Regidagen». I fjor var Claire Denis gjest (les vår rapport) – i år er britiske Peter Greenaway headliner.

«Særlig slående er Victor Sjöströms uttrykksfulle dobbelteksponeringer og gjentagende bilder av klokker – som et memento mori, en påminnelse om tidens ubarmhjertighet og dødens uunngåelighet.»

«De voksne er stive og medgjørlige som dukketeatrets marionetter. Foreldrelivet er tilrettelagt for barnas sysler. Det er de minste som initierer og handler, mens de store er til for å assistere og komplimentere.»

Det går fort i svingene for Danny Boyle, som er aktuell med den kritikerroste TV-serien Trust, og som nylig annonserte at han skal regissere den neste 007-filmen, med Daniel Craig i sin siste opptreden som James Bond.

Alle som følger Montages vet at Luca Gaudagninos (I Am Love, A Bigger Splash) Call Me By Your Name er årets store film for mange av våre bidragsytere. At også Dario […] [1]

«Når Oskars Amerika ustanselig skuer bakover, er det alltid for framtidens skyld.»

Per Fugelli – siste resept er fylt til randen av respekt og beundring. Det er en styrke, men også en alvorlig utfordring, ettersom det rører ved den problematiske genren hagiografi – skildringen av eksemplariske menneskeliv.

Norske byggeklosser kan ikke sies å være radikal eller progressiv, men sammenlignet med majoriteten av kommersielle kinofilmer, er det oppsiktsvekkende at den bevisst unngår forslitte ideer om «kvinner og menn».

«Den misofonilidende er uten tvil en smertens beføler, men omfattes aldri av sympatien – ingen grøtomslag er noensinne lagt om hodet til den som eksploderer over sin nestes potetgulltygging.» [2]