Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Adjø ærlighet: Familierelasjoner og kulturrefleksjoner i Lulu Wangs The Farewell
Omtale
Omtale

Adjø ærlighet: Familierelasjoner og kulturrefleksjoner i Lulu Wangs The Farewell

Av Mads Outzen 11. mars 2020


Awkwafina er på mange måter en moderne renessansekvinne. I løpet av de siste årene har Nora Lum, som hun egentlig heter, markert seg som rapper, musiker, komiker og skuespiller – til stadig større populærkulturell oppmerksomhet. Rollen hennes i The Farewell må likevel betegnes som hennes store gjennombrudd, markert med en Golden Globe-pris, som første kvinne med asiatisk bakgrunn.

Det er ikke vanskelig å forstå: Lum har et ansikt og en væremåte som gjør seg særdeles godt foran kamera, et «filmvesen», om du vil, og i The Farewell bruker hun denne kraften til å skape en på samme tid uttrykksfull og uaffektert rollefigur som makter å bære denne ellers ujevne filmfortellinga på sine skuldre.

Lulu Wangs andre spillefilm – debuten var den intetsigende Posthumous (2014) – oppleves nemlig som langt fra fullendt. Komposisjonene er ofte pregløse; det er som om filmen er ubevisst sitt filmiske potensial; bildene rommer enten beskrivelser eller informasjon som kan lede tilskueren fra ett punkt til det neste i fortellinga. Rent audiovisuelt er det med andre ord mye å gå på.

Når det er sagt, er ikke The Farewell et dårlig utgangspunkt for Wangs videre kunstnerskap. Tidvis demonstrerer regissøren et særprega blikk, som når hun rammer inn ansiktene til en hel familie som forsøker å holde maska i møtet med sin intetanende og dødssjuke matriark, eller, noe lignende innstilt, en ansamling av menneskehoder i profil som bukker i utakt foran graven til sin avdøde patriark. Et annet eksempel er visse eksteriørskutte, strykerledsaga og kontrastfylte mellomspill.

Lignende ujevnheter kommer til syne i filmens narrative oppbygning. Flere av de mindre sentrale handlingstrådene og temaene er overfladisk behandla, kanskje særlig svake er de spede forsøkene på sosiopolitiske betraktninger. Filmens kjernefortelling er imidlertid traktert med stødig følsomhet, presisjon og personlighet. Allerede i den innledende, kryssklippa telefonsamtalen mellom de to hovedpersonene Billi (Awkwafina) og Nai Nai – gestalta med ekstraordinær varme og sjarme av den kinesiske veteranen Zhao Shuzhen – opplever vi forholdet dem imellom som kjærlig og nært, på tvers av kontinenter og kulturer.

Den nevnte sekvensen skildrer noe så uskyldig som et voksent barnebarn som lyver til bestemoren sin – «Nai Nai» betyr direkte oversatt «farmor» – om ufarlige ting som at hun har kledd seg godt nok, mens bestemoren på sin side serverer lignende hvite løgner tilbake. I forkant har vi imidlertid fått vite at filmen, som er basert på en ”faktisk løgn” fra Wangs eget liv, skal handle om langt mer alvorlige unnlatelser: Nai Nai har fått uhelbredelig lungekreft og familien har bestemt seg for å ikke fortelle henne om diagnosen. I stedet trommer de sammen til en prematur bryllupsfest slik at familien skal få tatt et siste farvel – uten å egentlig si det.

Når man er glad i noen, er det da riktig å innlemme dem i den brutale sannheten om at de snart skal dø, eller burde man snarere la dem leve i lykkelig uvitenhet fram til det siste?

Dette etiske, spirituelle og eksistensielle dilemmaet blir utgangspunktet for en rekke besindige refleksjoner over kulturelle forskjeller mellom øst og vest, Kina og USA. I tillegg skaper det grobunn for mange fornøyelige forviklinger mellom familiemedlemmer som vanligvis tilhører vidt forskjellige livsverdener.

Billi, som emigrerte fra Kina til USA da hun var liten, slites mellom amerikansklærte prinsipper og kinesiske familietradisjoner. Og selv om denne tematikken står sentralt i fortellinga, er filmens varmeste og morsomste øyeblikk knyttet til familiemedlemmenes valg om å holde sannheten skjult for Nai Nai, inkludert det påfølgende maskespillet og den emosjonelle byrden valget medfører på et eksistensielt og relasjonelt nivå.

Gjennom bedraget kommer det vakre i relasjonene til syne, særlig i forholdet mellom Billi og Nai Nai, godt hjulpet av et vidunderlig samspill mellom nevnte Awkwafina og Zhao Shuzhen. Det viser seg at maskene, eller de godarta skyggene, for å bruke et finurlig uttrykk fra filmen, ikke bare skjuler og forfalsker: De avdekker også noe sant og ekte.

Dette ekte – kjærligheten, kan man være fristet til å kalle det – kommer til uttrykk både eksplisitt og implisitt, på mer eller mindre inderlige og sentimentale måter, både i skuespillet som framføres for Nai Nai og på bakrommet etter forestillinga. I siste instans hjelper maskespillet oss å se og forsøksvis forstå de kulturelle og etiske drivkreftene bak den velmente løgnen og menneskene som er viklet inn i den.

The Farewell er en ujevn, men særdeles velspilt æresvakt for en elsket – og etter alt å dømme elskverdig – bestemor. En «Nai Nai» som åpenbart berører, skal vi tro publikums gledesrop idet rulleteksten avslørte at farvel egentlig betyr på gjensyn – enn så lenge.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Virtuos innfallsestetikk og noir-poesi i Diao Yi’nans The Wild Goose Lake
Omtale

Virtuos innfallsestetikk og noir-poesi i Diao Yi’nans The Wild Goose Lake

Av Thor Joachim Haga

FFS’09: Good Cats (Kina, 2008)

FFS’09: Good Cats (Kina, 2008) [2]

Av Oda Bhar

Fra Jia Zhangkes systemkritiske "A Touch of Sin" (2013).

Økt politisk innblanding svekker filmfestivalen i Beijing ytterligere

Av Sveinung Wålengen

Bildetekst: «A Girl Unknown» vant Sølvspeilet. (Foto: Film fra Sør.)

Den kinesiske debutfilmen A Girl Unknown vant Film fra Sørs hovedpris

The Way Back, Blue Valentine
Podkast

Filmfrelst #62: Blue Valentine, The Way Back [2]

Gotham-nominerte filmer, fra venstre: Noah Baumbachs «Marriage Story» og Lulu Wangs «The Farewell».

Oscar-sesongen 2020 er i gang – her er de nominerte til årets Gotham Awards

Filmfrelst #557: Olfas døtre
Podkast

Filmfrelst #557: Olfas døtre

FFS’10: Intervju – Xiaolu Guo om Once Upon a Time Proletarian

FFS’10: Intervju – Xiaolu Guo om Once Upon a Time Proletarian

Av Maria Fosheim Lund

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance
Omtale

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance

Av Karsten Meinich

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads
Omtale

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads

Av Sveinung Wålengen

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet?
Omtale

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet? [2]

Av Eirik Smidesang Slåen

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd
Omtale

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd [1]

Av Benjamin Yazdan

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs
Omtale

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs [8]

Av Lars Ole Kristiansen

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner
Omtale

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner

Av Benjamin Yazdan

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet
Omtale

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet [3]

Av Thor Joachim Haga

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien
Omtale

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien [2]

Av Tarjei Sandvik Moe

Se alle

Mads Outzen (f. 1988) er stipendiat ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, og har en mastergrad i filmvitenskap. Han er styremedlem hos Minimalen Kortfilmfestival og frilans skribent.

the-farewell

The Farewell2019

Produksjonsland

  • USA

Premieredato

  • 13.03.2020

Regi

  • Lulu Wang

Manus

  • Lulu Wang

Produsert av

  • Anita Gou
  • Jane Zheng

Skuespillere

  • Awkwafina
  • Diana Lin
  • Shuzhen Zhao
  • Tzi Ma
  • X Mayo

Foto

  • Anna Franquesa Solano

Produksjonsdesign

  • Yong Ok Lee

Kostyme

  • Athena Wang
  • Vanessa Porter

Klipp

  • Matt Friedman
  • Michael Taylor

Musikk

  • Alex Weston

Distributør

  • Arthaus
Filmside
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies