Cristian Mungiu gransker rumensk identitet og frykten for det ukjente i R.M.N.

Montages er offisiell mediepartner med Tromsø internasjonale filmfestival, og dekker årets utgave av festivalen med artikler, podkaster og intervjuer.

*

TIFF 2023: En gutt vandrer gjennom skogen alene på vei til skolen mens kirkeklokkene kimer. Han fryser til idet han får øye på noe. Vi hører den gnagende lyden av et rep, men får aldri se hva han faktisk observerer. Denne episoden blir en bærende metafor for Cristian Mungius R.M.N., som tar for seg hvordan tre arbeidsimmigranter blir møtt med hat og rasisme av lokalbefolkningen i en liten landsby. Mungiu gransker rumensk identitet, selvforståelse og frykten for det ukjente.   

«Romania har alltid vært i skvis mellom forskjellige imperier – det osmanske riket, Russland, Hunerne». Ordene som ytres av svigerfaren til Matthias, filmens hovedperson, impliserer at folket i området historisk sett har vært gjennomgående truet av storpolitikken. Matthias har nettopp kommet tilbake til sin lille transylvanske landsby etter å ha jobbet i Tyskland. Han må hjem til sønnen sin, som ikke lenger tør å gå alene til skolen eller sove i sin egen seng, og som har sluttet å snakke.

Regissør og manusforfatter Cristian Mungiu bygger filmen langs to linjer: Matthias og hans forhold til sin familie, og tre arbeidsinnvandrere som opplever å bli sjikanert av lokalbefolkningen. Disse parallelle historiene adresserer nasjonalisme, patriarkalske strukturer og fremmedfrykt.

Til tross for at handlingen i seg selv ikke byr på så mange overraskelser, klarer Mungiu å fortelle en engasjerende historie som er uforutsigbar og hvor seeren blir revet med av fornemmelsen av det snart vil inntreffe en katastrofe. Matthias har voldelige impulser og et mørke i seg som holder tilskueren på tå hev; vi aner konturene av en tragedie. Han misliker konas feminine påvirkning på sønnen og lærer ham overlevelsestaktikker i skogen slik at han skal kunne bli selvstendig og forstå at sympati med andre er en sikker måte å sette seg selv i fare på. Matthias har også et behov for å kontrollere og dominere kvinnene i sitt liv – både sin separerte kone og sin nye elsker – under påskudd av å beskytte de. Her demonstrerer Mungiu hvordan maskulinitet kan bidra til å opprettholde et fiendtlig verdenssyn der man hele tiden vokter seg for «inntrengere».

Mungiu er trolig Romanias mest anerkjente filmskaper og en sentral del av den rumenske bølgen, en imponerende kunstnerisk epoke som strekker seg fra begynnelsen av 2000-tallet og til i dag, og inkluderer andre prominente regissører som Cristi Puiu og Radu Jude.

I likhet med tyrkiske Nuri Bilge Ceylan, lager Mungiu realistiske filmer med et hint av noe spirituelt og metafysisk. Begge bruker små historier om mennesker fra landsbygda som inngangsport til å forstå et lands kultur og historie på, og tar i bruk allusjoner for å skape flere meningslag.

Filmens tittel er en rumensk forkortelse for den radiografiske undersøkelsen populært kalt MR (magnetresonnanstomografi) . Tankene ledes til dette kartet av hjernens fysiologi, hjernens topografi. Men tittelen er også en forkortelse av «Romania» hvor vokalene er utelatt – noe som indikerer at filmen er en dekonstruksjon av den rumenske nasjonale identiteten og selvforståelsen. Eksplisitt gjennom fortellingen, men også mer abstrakt i form av henvisninger til religion og folketro. Mungiu spiller blant annet på bjørnen som en overnaturlig kraft og et tegn på ulykke.

Åpningsscenen, med gutten i skogen, innledes av kirkeklokker som ringer – noe som i kristen tradisjon blant annet er ment å drive bort demoner. I folketro er skogen et magisk sted med overnaturlige skapninger, en motsats til det siviliserte, en scene der menneskets ur-angst spilles ut. Hendelsen med gutten er interessant fordi vi er usikre på om han i det hele tatt har sett noe – for det er ingen som finner noe lik i skogen eller tegn til at noe har hendt. Senere i filmen møter faren og barnet tilsynelatende på en bjørn de jager vekk med skuddsalver, men alt skjer utenfor bildekanten – vi kan ikke se eller høre dyret. Er farene vi opplever reelle, eller ikke?

Mungiu trekker paralleller mellom Romanias historie og nåtiden for å si noe om fryktens natur. R.M.N. fungerer både som en medrivende fortelling og som utforskning av hvordan vår virkelighetsoppfatning er styrt av tradisjoner.