Flashback: Stress

Youth is only being in a way like it might be an animal. No, it is not just like being an animal so much as being like one of these malenky toys you viddy being sold in the streets, like little chellovecks made out of tin and with a spring inside and then a winding handle on the outside and you wind it up grrr grrr grrr and off it itties, like walking, O my brothers. But it itties in a straight line and bangs straight into things bang bang and it cannot help what it is doing. Being young is like being like one of these malenky machines.

A Clockwork Orange, Anthony Burgess (1962)

Skriv ut artikkelen 15 kommentarer

Vegard sier:

7. mai 2010, kl. 12:42

Best og best, fru Blom. Denne musikkvideoen minner meg om videoen til Hotride som The Prodigy forkastet: http://www.youtube.com/watch?v=QvmGbkYDWz4

I beste fall en blanding mellom Hotride og La Haine av Kassovitz. En villkårlig video av Romanek eller Cunningham slår denne småkjedelige videoen når som helst.

Svar
Svai sier:

7. mai 2010, kl. 13:50

Enig med mr. Slåen, en utrolig kul video som utfordrer seeren.

Svar
Vegard sier:

7. mai 2010, kl. 14:03

Her har vi en mye bedre video på alle måter: http://www.youtube.com/watch?v=5Az_7U0-cK0 (Aphex Twin – Come to Daddy)

Svar
Vegard sier:

7. mai 2010, kl. 14:27

Bare for å klargjøre noen poenger bedre: jeg reagerer spesielt på denne kommentaren: «En av 00-tallets udiskutabelt beste musikkvideoer». Jeg antar at det er en slags sensasjonalistisk retorikk, og det fungerer forsåvidt til sitt formål. Men er virkelig denne musikkvideoen noe av det beste? Nei.

1. Vil man ha bitende samfunnskritisk kommentar fra Frankrike, sjekk heller ut La Haine, som er både sterkere emosjonelt og mer provoserende.
2. Vil man se en mye mer interessant musikkvideo med liknende tematikk og innhold, sjekk ut Aphex Twin – Come to Daddy (den kan sammenliknes ved å for eksempel peke på hvordan den og Justice-videoen utfordrer våre syn på barn og unge, samt vold, i dagens samfunn)
3. Vil man se en tilnærmet lik identisk video som kom ut før, sjekk ut The Prodigy – Hotride

Fordi Stress verken er original eller spesielt kreativ, syns jeg det er merkelig å kalle den den udiskutabelt beste musikkvideoen fra 00-tallet.

Svar
Svai sier:

7. mai 2010, kl. 17:04

1. en spillefilm som emosjonelt sett er sterkere, men som jeg ikke synes er mer provoserende/utfordrende/spennende å se.

2. Aphex-videoen blir, for meg, mindre samf.nær, en mer rendyrket musikkvideo.

3. Likhetstrekk? Ja, men stemningen, miljøene og utviklingen i Stress-videoen gir meg en mye større seeropplevelse.

Summen av delene blir en musikkvideo som skiller seg ut i positiv forstand.

Svar
Vegard sier:

7. mai 2010, kl. 19:39

Blir dessverre ikke det for meg, og da sitter vel jeg igjen med svarteper ^_^

Tror jeg hadde syntes at det hadde vært en helt grei musikkvideo om jeg hadde sett den sånn uten videre, men når jeg blir geileidet til den med frasen «udiskutabelt best», da må jeg nesten bidra med litt konstruktive motargumenter.

Svar
Morten B sier:

9. mai 2010, kl. 13:06

Til Vegard, du burde nok finne noen nye eksempler som faktisk faller innenfor 00-tallet…

1. «La haine» kom ut i 1995, i tillegg til å være, som nevnt, en spillefilm.

2. Aphex Twin videoen er fra 1997…

3. «Hot Ride» er en fin video, men premisset er da et helt annet. Diskusjonen blir da hvorvidt man foretrekker en tilnærmet realistisk skildring slik «Stress» faktisk er eller om man liker det overdrevne og surrealistiske som både «Hot Ride» og «Come to Daddy» representerer.

Jeg for min del kjenner at det treffer litt hardere med gjeng-parallelene som er et problem man faktisk møter i alle europas storbyer, inkludert Oslo, enn de scenarioene som blir skissert i «Hot Ride» og «Come to Daddy».

Svar
Hora sier:

9. mai 2010, kl. 13:14

hei Vegard.
Jeg tror misforståelsen her ligger på at dette er et uttrykk for smak. For hvordan kan man si at noe er best uten å velge seg noen helt personlige kriterier? Å komme med saklige innvendiger på en kjærlighetserklæring blir litt tamt, syns du ikke?

Jeg syns videoen er dritbra. Come to daddy blir til sammenligning ren fiksjon, og derfor med en gang mindre pirrende enn Stress, som benytter seg av en dokumentarisk stil, som kan gjøre deg usikker på hva du egentlig ser, og derfor tar stilling til det på en mer direkte måte. Du blir selvbevisst, du ser jo på.
Dette er ikke nødvendigvis et originalt grep. men like fullt effektivt. Og at alt skal være originalt blir liksom uinteressant, det er om resultatet sitter, som teller i enden.

Det som skiller seg ut med denne videoen er fravær av moral, og da amener jeg ikke bare som motiv, men også utforming, Romain gavras frastår fra å komme med en vinkling eller konklusjon. Det er digg, og friskt.

Svar
jannicke stendal sier:

9. mai 2010, kl. 15:31

det er en veldig god video. jeg liker den bedre enn hans nyeste for M.I.A
(som jeg på et vis nesten skulle ønske jeg ikke hadde sett).

Svar
Vegard sier:

9. mai 2010, kl. 15:57

Morten B: Bare fordi en video kom ut i et annet og senere tiår enn et par av eksemplene umyndiggjør ikke argumentene. Tiår og tidsregning er arbitrært og slettes ikke isolert, så inspirasjon og likhetstrekk må kunne falle inn under en saklig kritikk.

La Haine er en spillefilm og Stress er en musikkvideo, med de fordeler og ulemper dette har for begge. Men de deler samme tematikk, og der scorer La Haine mye høyere på å kommentere samtiden og å virke provoserende etter min oppfatning. Scenen i Stress der ungguttene blir jagd av politiet inne i bygget er som tatt rett ut fra La Haine.

Premisset ved Hotride er ikke så ulikt, syns jeg. Begge videoene handler om sinte unge folk, tenåringsfrustrasjon, vårt syn på barn og unge, vold blant barn og unge med mer. Mye av det samme kan også sies om Come to Daddy, men på et mer implisitt plan.

Hora: Jeg reagerer spesielt på bruken av «udiskutabelt». Er det sensasjonsjournalistikk? Arroganse? Ironi? Selv velger jeg å tro at det er sistnevnte, men begir meg likevel ut på en kritisk diskusjon. Dermed syns jeg dine påstander om at det er en misforståelse ute og går og at det blir «tamt» er litt ødeleggende for debatten.

For å oppsummere: grepene og trekkene ved Stress har jeg sett før, og som regel bedre. Videoen var kjedelig, og ble enda mer kjedelig når jeg får høre at den er en av de «udiskutabelt beste».

Svar
Frode Løes Hvatum sier:

11. mai 2010, kl. 12:43

Whatever.

Synes videoen var kul jeg.

Men orginal video eller ikke så sparker musikken sinnssykt rumpe. Skikkelig adrenalin rush å høre på. Og videoen underbygger låta fint.

IMHO selfølgelig.

Svar
Vegard sier:

11. mai 2010, kl. 13:18

Musikken er fin :-)

Jeg ser helt klart styrkene ved musikkvideoen og respekterer og forstår at andre liker den, men den falt dessverre ikke helt i smak hos meg. Som sagt, det er bare jeg som taper på det ^_^

Svar
Magnus Eide sier:

11. mai 2010, kl. 19:58

Er det bare jeg som ser referansen til Man Bites Dog i denne videoen?
Forøvrig artig at både La Haine og Man Bites Dog, begge dukker opp under «Les også» linja under artikkelen.

Svar
Vegard sier:

11. mai 2010, kl. 21:54

Jeg har ikke sett den ennå. Den er å anbefale, skjønner jeg?

Svar
Ole sier:

16. mai 2010, kl. 14:26

@jannicke stendal: Enig med deg at Stress er bedre enn Born Free (http://www.miauk.com/) Selvom jeg syntes begge to er helt fantastiske, syntes jeg Born Free vipper litt for mye ut i parodien. Det gjør at realismen i videoen føles uviktig eller tullete. Stress er ikke så tematiskt karikert og får derfor en «viktigere» stemning.

Men fy faen så harde de videoene er. Utrolig deilig å se musikkvideoer som utfordrer litt. Gleder meg til han debuterer med spillefilm – håper det blir like raskt klippet og like hardt.

Svar