Det er ikke alltid forsøkene på å gjøre spillefilm av britiske TV-komedier slår heldig ut. Ali G Indahouse var slappe saker sammenliknet med opphavet, og Bean var en flau katastrofe. Det er derfor langt fra selvfølgelig at man ender opp med komisk gull når grunnidé og skuespillere fra den politiske satireserien The Thick of It konverteres til langfilm. Men In the Loop er nettopp dét (gull), og står nå kinoklar som en slags foredlet legering av Ja vel, statsråd, The West Wing og The Office.

Alkymistene, regissør Armando Lannucci og hans kobbel av manusforfattere, serverer oss et usedvanlig festlig stykke erkebritisk humor, med nok brodd, treffsikkerhet og universal appell til å underholde på begge sider av Atlanterhavet. Filmen gir en avslørende «bak kulissene»-versjon av begivenhetene som ledet opp til invasjonen av Irak, der håpløst inkompetente britiske og amerikanske embetsmenn og deres velmenende, men uheldige rådgivere formelig snubler seg baklengs gjennom maktens korridorer på vei mot hårreisende malplasserte globalpolitiske beslutninger. Handlingen er i det hele tatt absurd, men samtidig så tilforlatelig iscenesatt at man sitter og lurer på om det hele ikke ringer mer av sannhet enn man skulle ønske.

«This is the problem with civilians wanting to go to war. Once you've been there, once you've seen it, you never want to go again unless you absolutely fucking have to. It's like France.»

Plottet er intrikat og snirklete, men momentum holdes oppe med stram regi og strålende skuespill, uten større dødpunkter gjennom filmens 1 time og 46 minutter -- som er dristig lenge for en komedie av denne typen. Men særlig er det dialogen som holder oss klistret til skjermen med ørene på gap. Den flyr veggimellom i et forrykende tempo, og er simpelthen rå. In the Loop dobler nemlig sin britiske tørrvittighet med store mengder saftig språkbruk. Jo høyere opp i den politiske rangstigen vi kommer, jo mer kulørt og obskøn er munndiaréen. Og aldri før har jeg hørt så mye nydelig komponert banning, levert med så ordrapp overbevisning. Gullkornene kommer kjappere enn du klarer å huske dem (de beste er heldigvis skrevet ned for ettertiden her), og det er nok av minneverdige konfrontasjoner til å gi filmen mengder av gjensynsverdi.

In the Loop skinner som en seriøst lattervekkende film om kynisme og maktarroganse, og minner oss om at bak kortesjene, slipsene og sikkerhetsslusene i regjeringsbyggene finnes ordinære mennesker fulle av de samme usikkerhetene, nevrosene og karakterbristene som resten av oss. Dette er en av de beste filmene om Irak-krigen så langt, og den soleklart morsomste.