Fedrelandet åpner for mange og store spørsmål om vekselspillet mellom natur, individ og kollektiv, og byr på en mektig, sanselig kinopplevelse. 

«Da Lene Marie Fossen døde, etterlot hun seg fotografier der tiden for alltid vil være frosset fast. Samtidig viser bildene fram en kropp som er blitt fysisk nedbrutt i forsøket på å stoppe den samme tidens ubønnhørlige gang.»

«Mira kvikner plutselig til, som om hun har våknet etter en lang søvn. Øyeblikket fremkalles av to varme menneskehender, helt uten spesialeffekter. En illusjon er det likevel – skal vi velge å tro på den?»

I fjor fremstod Amanda som en vassen grøt av en pris, uten teft eller retningssans. Nå har Amanda-komiteen tatt grep: Årets nominasjonsliste bærer preg av et langt grundigere juryarbeid. [1]

TIFF 2016: Margreth Olins Mannen fra Snåsa offers another view, an impetus to think again. It finds something universal and genuinely moving in a theme we might too quickly have dismissed as no more than banal.

Margreth Olins dokumentar Mannen fra Snåsa, om Joralf Gjerstad (kjent som "Snåsamannen"), får æren av å åpne neste års utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival.

«De andre er en appell som mobiliserer, heller enn å tilfredsstille følelser. Der lignende filmer nøyer seg med å etterlate tilskueren i en tårevåt katharsis, satser Olin på bruke følelsene politisk.»

Hvorfor får jeg så lyst til å være enig med gutta om hvilke filmer som er bra? Ifølge filmfeminist Debra Zimmerman er det helt normalt. [8]

Trass i nazizombier og prostituerte blånisser ble det norske filmåret mindre spennende enn vi hadde håpet på.

Norsk film blir solid representert ved årets filmfestival i Toronto.