00-tallets-beste-filmer-100-76

Topplister

00-tallets beste filmer: 100-76

topp100_100-76_6

Høsten 2009 bestemte vi oss for at Montages-staben skulle lage en liste over de hundre beste filmene fra 00-tallet. Men ikke bare en hvilken som helst kåring; vi gikk grundig til verks for å lage den definitive liste. Staben nominerte frem hundrevis av titler (med urpremiere f.o.m. 2000 t.o.m. 2009) som deretter ble stemt frem av hver enkelt av oss – med femti rangerte favoritter hver. Ut fra denne avstemningen fikk filmene sin plassering, før redaksjonen fikk hente inn enkelte veto-filmer fra nominasjonslisten – så ikke sluttresultatet skulle lide av at viktige titler som ikke alle hadde sett kunne falle utenfor. Dette utgjorde til slutt en Topp 100-liste som vi er stolte av, og som vi håper vil fungere som en bred og forseggjort oversikt over hva som virkelig var 00-tallets beste filmer. Og så må en debatt med våre lesere (og tidens tann) vise om listen holder. (NB: Enkelte filmer med premiere sent i 2009 har vi ennå ikke sett, så tidlig på våren vil vi eventuelt publisere et vedlegg til listen.)

Vi begynner med plasseringene 100-76, og vil i ukene fremover presentere alle plassene på listen. 1. februar publiserer vi de øverste ti filmene. God fornøyelse!

100Red Road

red-road
Storbritannia, 2006

Et nitrist Glasgow observeres av videokameraer som Jackie er ansatt til å overvåke. En dag zoomer hun inn på en gjenkjennelig silhuett; en person hun hadde håpet aldri å se igjen. Filmen lykkes i å være både et karakterdrevet drama og en uhyggelig thriller. Overvåkningsestetikk flettes med hevntematikk, og sakte eksploderer gråfrosne skotter i følelser – og i kinosalen sitter vi fjetret. KM

99Of Time and the City

of-time-and-the-city
Storbritannia, 2008

En hypnotisk reise til et Liverpool skapt av en mesterregissør med malerskrinet overfylt av kjærlighet. Terence Davies‘ dokumentar står igjen som en av tiårets mest vidunderlige filmopplevelser; den perfekte symbiose mellom lyd og bilde, arkivmateriale og fortellerstemme, romantikk og realisme. Et epos og en kjærlighetserklæring av de sjeldne. ESS

98De utrolige

de-utrolige
Regi: Brad Bird
USA, 2004

Pixars viktigste film dette tiåret var utvilsomt Brad Birds fortelling om en superheltfamilie i midtlivskrise. For første gang turte Pixar å la mennesker stå i sentrum, med rik tematisk horisont av både samlivskonflikter, tenåringstraumer, fedmeproblematikk og fremmedfrykt. Men det er actionscenene som foregår ved siden av den animerte kjøkkenbenkrealismen som tilføyer popcorn til saltet, og skaper den unike balansen som gjør De utrolige til en moderne klassiker. LOK

97Bin Jip – Tomme hus

bin-jip-tomme-hus
Sør-Korea, 2004

Den hyper-produktive Kim Ki-duks mest tilgjengelige film er en studie i kjærlighet og pågangsmot. Det hele handler om en ung mann som bryter seg inn hos vanlige folk bare for å tilbringe noen få timer der han tilsynelatende lever et normalt liv. Han lager seg middag, vasker klær og kopper: helt vanlige ting folk gjør hjemme hos seg selv. SA

Et familiedrama slik bare franskmennene lager dem. Intellektuelt, vittig, frekt, kynisk, seksualisert, kjønnssjåvinistisk og uhyre engasjerende. Ensemblespill i særklasse av en perlerad med skuespillere, og sannsynligvis den eneste reelle konkurrenten til Klassen da Gullpalme-vinneren ble diskutert av juryen ved Cannes-festivalen 2008. ESS

En japansk tegneserieadapsjon, basert på manga ved samme navn av Yoshiie Gouda, som klarer det kunststykket det er å etterlikne originalmaterialets form etter hvert som det utviklet seg utseendemessig og tematisk. Filmen går fra å være basert på en komisk fireruters punchline til å male karakterportretter som, humoren og absurditeten til tross, er meget troverdige og rørende. SA

Denne underfundige kjærlighetsfilmen står igjen som en av tiårets mest romantiske skildringer av forelskelsens galskap. Samtidig er det en sår historie om en tafatt fyr som samler på kuponger og drives til vanvidd av sine syv søstre. Punch-Drunk Love er en mesterlig iscenesettelse av det absurde i mennesket, og Andersons geni er vel så åpenbart her som i There Will Be Blood. KM

Wes Anderson maler et familieportrett av en særdeles dysfunksjonell familie som man egentlig skulle ønske var sin egen (som om man ikke har nok «issues» selv). Familien huser så og si alle samfunnslag i det moderne USA der sjelene farter hvileløst rundt om, før de ender opp i sitt eget land – her representert ved sin mors hus. Anderson bekrefter sin posisjon som auteur ved å videreutvikle sine særtrekk som historieforteller. SA

92Werckmeister Harmonies

werckmeister-harmonies
Frankrike, Italia, Tyskland, Ungarn, 2000

Med den syv timer lange (!) Sátántangó på 90-tallet, skulle Werckmeister Harmonies bli verket som for alvor plasserte ungarske Béla Tarr på kartet som en av kontinentets store filmkunstnere. Allerede fra den magiske åpningsscenen, fremstår dette like mye som en åndelig visuell åpenbaring. Fortryllende fotografert i svart/hvitt, med lange tagninger som blander vag poesi med sosialrealisme, gis filmen en stemning ulikt alt annet. Man kan simpelthen ikke unngå å bli forført av denne filmen. TJ

Brian De Palmas filmer har alltid vært stil over innhold, men sjelden så utilslørt som i denne skamløse, nesten erotiske ansamlingen av filmatisk eksess. Den halvtimes lange åpningsmontasjen er et filmspråklig mesterverk, og i seg selv noe av det beste fra dette tiåret – en kilde til uendelig mange gjensyn. De Palma-fansen er stort sett enige: dette er hans beste siden De ubestikkelige. LOK

90Sur mes lèvres

sur-mes-levres
Frankrike, 2001

Jacques Audiard innleder det som skal bli et triumferende tiår for hans del med Sur mes lèvres. Delvis Hitchcock-pastisj, delvis klassisk fransk erotikk med en formidabel César-vinnende Emmanuelle Devos i hovedrollen. En film som tar seg uanstendig god tid, men som smyger seg dertil langt oppover langs ryggraden din før den i sisteakten virkelig setter inn nådestøtet. ESS

Julian Schnabel markerte seg som en av 00-tallets store regissører med bare to filmer. For selv om Basquiat var en bra film, var det først med Before Night Falls at han virkelig stod frem som filmkunstner. Han får veldig god hjelp av Javier Bardem, som med sin Oscar-nominerte tolkning av Reinaldo Arenas fikk sitt internasjonale gjennombrudd. En merkverdig film om et merkverdig liv, og et hint om hva vi kunne vente oss fra Schnabel noen år senere i Dykkerklokken og sommerfuglen. ESS

88Milk

milk
USA, 2008

Med Milk forsøker Gus van Sant å sette et biografisk lys på rettighetsforkjemperen og mannen Harvey Milk. USA er kjent som «Land of the free», men har hatt en brokete fortid (og har fortsatt en del tåpelige religiøse og etniske problemer) med segregering og diskriminering. Sean Penn gjør en troverdig og rørende rolle som Milk. SA

I Tokyo overlates fire småsøsken til seg selv. Kore-eda regisserer med følelse, men uten sentimentale grep, om uskyldige barn i en kynisk verden. Filmen tegner en moderne tragedie, der anonyme menneskeskjebner drukner i storbyens anonymitet. Og alle følelser forsterkes med små barn involvert. Kore-eda følger disse med et observerende øye, og barneskuespillerne ter seg med en forunderlig realisme foran kamera, noe som også løfter filmen opp til en ny emosjonell dimensjon. Samtidig tilføres filmen en poetisk rytme i foto og musikk, som kulminerer i en ubehagelig rørende slutt. En sjelsettende filmopplevelse. TJ

David Cronenbergs mest tilgjengelige film, er meget vel også hans beste. Dypt original og sjangeroverskridende, med tematikk konsentrert mot den amerikanske voldskulturen. Filmen rokker ved våre forestillinger og forventninger, og bringer med seg en konstant uforutsigbarhet i plottvendinger og ikke minst filmspråk som ofte skifter fasong. Cronenberg viser en sjelden omtenksomhet for karakterene, og er aldri redd for å smøre på med sterke virkemidler. Viggo Mortensen, Maria Bello, William Hurt og Ed Harris bidrar også til at dette utvilsomt står igjen som Cronenbergs mest velspilte film. En av tiårets sterkeste filmer i skjæringsfeltet mellom total kompromissløshet og mainstream kinofilm. TJ

Den første filmatiseringen av J.K. Rowlings Harry Potter var fornøyelig og stemningsfull, men aldri drivende god filmkunst. Når Alfonso Cuaron tok over roret etter Chris Columbus vendte han oppned på hele universet, og skapte noe mørkere og langt mer tiltrekkende som ble et viktig fundament for seriens videre utvikling. Likevel har ingen maktet å overgå den voldsomme skjønnheten og merkelige humoren fra denne tredje filmen. Alfonso Cuarons beste?LOK

Taiwans store mester, Edward Yang, vant regiprisen i Cannes for denne vidunderlige filmen i 2000. Yi Yi er et familiedrama like dyptloddende og sannferdig som Ingmar Bergman på sitt beste, men med langt mer varme og livsglede. Rollegalleriet er en av de nydeligste samlinger karakterer jeg kan huske å ha sett i én og samme film. En scene jeg aldri kan glemme er den hvor minstegutten Yang-Yang viser oss fotografiene han har tatt med sitt lille kamera gjennom filmen. Stor poesi. Fantastisk film. KM

83Iraq in Fragments

iraq-in-fragments
Irak, USA, 2008

USAs invasjon av Irak i 2003 og den påfølgende krigen skulle bli en 00-tallets definerende konflikter. James Longleys unike dokumentarfilm fra 2006 er en av de få som klarte å skildre den skjøre balansen mellom et land i krig sett fra vest og et land i krig sett fra seg selv. Iraq in Fragments gir et unikt nærvær. Gjennom et nyansert, tilstedeværende blikk beretter filmen om hvordan vanlige irakere taklet krigens inntog i deres liv, og Longleys følsomme regi overgår lett bråkekråka Michael Moore i emosjonell effekt.    KM

Steven Spielberg laget et knippe fremragende filmer dette tiåret, men for undertegnede er denne oppdaterte Pinocchio-fabelen den mest uforglemmelige. Opprinnelig var den et samarbeidsprosjekt mellom Spielberg og Stanley Kubrick, og filmen bærer den avdøde mesterens kjølige estetikk. Men under isen skjuler det seg et varmende hjerte i Haley Joel Osments sensasjonelt subtile og hjerteskjærende rolletolkning. Stemningen er elektrisk, og filmen bærer på de mest rørende øyeblikkene Spielberg har skapt siden selveste E.T. LOK

81Il Divo

il-divo
Italia, 2008

Fotoarbeid, klipp, scenografi, lyssetting – alle disiplinene som utgjør en film, smelter sammen i et helhetlig og presist filmverk av de sjeldne i Paolo Sorrentinos epos Il Divo. Visse kamerainnstillinger er så suverent gjennomført at de alene gir grøss på ryggen, andre så eminent lyssatt at selveste Gudfaren-trilogien dukker opp i hodet. En film for historien, men som norske distributører aldri fant verdig å sette opp på våre hjemlige kinoer. ESS

80Barbarenes invasjon

barbarenes-invasjon
Canada, Frankrike, 2003

Denys Arcands film tok velfortjent med seg både Césars, palmer og Oscar tilbake i 2003. En ensemble-film der replikk og skuespill dirigeres av en uvanlig musikalsk regissør i storform, et relasjonsdrama så realistisk og engasjerende at du øyeblikkelig glemmer at du befinner deg i en kinosal. Marie-Josée Crozes gnistrende gode, Cannes-vinnende tolkning av Nathalie er allikevel enkeltelementet som fortsatt får det cinefile hjertet til å banke ekstra hardt. ESS

Hayao Miyazaki fulgte opp Prinsesse Mononoke med en om mulig enda rikere film; et overflødighetshorn av et eventyr som både fascinerer, forfører og forstyrrer. Animasjonen er meget mulig filmhistoriens vakreste, og historien om Chihiro som fanges i en slags ekstra dimensjon når de grådige foreldrene hennes forvandles til griser, er noe av det mest spennende og ikke minst komplekse dette tiåret har kunnet tilby. LOK

Et par år før Tina Fey ble superstjerne, skrev hun manus til det som står igjen som en av tiårets saftigste satirer. Som kommentar til det amerikanske high school-systemet er den bitende, som komedie er den hysterisk morsom, men først og fremst er den en uhyre vellaget og original vri på den klisjébefengte high school-filmen. ESS

Infernal Affairs er en kommersiell og kunstnerisk suksesshistorie som på mange måter revitaliserte filmindustrien i Hong Kong. Regissør-duoen Andrew Lau og Alan Mak endte også opp med å gjøre to oppfølgere, før Hollywood kjøpte konseptet. (Resultatet ble Scorseses Oscar-vinnende The Departed.) Den asiatiske versjonen er en minst like bunnsolid underholdningsfilm, men vi slippes enda mer intimt på det trykkende plottet. Det hele smøres med filmspråklige detaljer og stilren estetikk som fremhever de visuelle rammene, uten å miste grepet om historiens realistiske og psykologiske dimensjon. En ekstremt intens og drivende godt komponert spenningsfilm. TJ

76Paranoid Park

paranoid-park
Frankrike, USA, 2007

Så sent som i 1998 hadde Gus van Sant stor kommersiell suksess med søtsuppen Good Will Hunting, men regissøren skulle bli 00-tallets store amerikanske eksperimentfilmskaper. Med denne usigelig vakre tenåringsskildringen begikk van Sant og fotograf Doyle et stort filmspråklig fremskritt; sjelden har kraften i motstridende klipp, lyd og foto gitt mer til en histories følelsesmessige slagkraft. Den lille, men såre, krimfortellingen karakterene svirrer rundt berettes etter minnenes logikk, og filmens puslespill skaper stor gjensynsverdi. Jeg spår at denne vil vokse seg til å bli en liten klassiker. KM

» Fortsett å lese: 00-tallets beste filmer #75-51

» Fortsett å lese: 00-tallets beste filmer #50-41

» Fortsett å lese: 00-tallets beste filmer #40-31

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 27 kommentarer

  1. Femme Fatale? Kom igjen’a =)

  2. Ole sier:

    Harry Potter? Cuarons beste? Kom igjen’a

  3. André Ø sier:

    En Harry Potter film blant de 100 beste filmene fra siste tiår :O Morsomt – men ellers mange bra valg og mange filmer jeg ikke har sett. Gleder meg til fortsettelsen på listen….

  4. David: De Palmas Femme fatale er en film som mange mener at har vokst med årene, og bør ikke undervurderes. Den har mange, ehm.. tiltrekkende fasetter. Sjekk den ut på ny! (Det har jeg blitt inspirert til å gjøre.)

    Hver av oss som har forfattet de små omtalene om filmene på listen tar ansvar for ordføringen i tekstene, jfr. “Cuarons beste”.

  5. Thomas Frydenlund sier:

    Femme Fatale er glimrende!

  6. Med tanke på hvilken kulturell innvirkning Harry Potter har hatt på dette tiåret, synes jeg det ville være merkelig å utelate ham fullstendig fra en liste som denne. Husker dere forresten at Harry Potter og fangen fra Azkaban var en av de mest kritikerroste filmene i 2004? En tvers igjennom fantastisk sjangerfilm med en fanskare som strekker seg utenfor bokleserne.

  7. Anders sier:

    Spent på fortsettelsen. Spesielt ettersom personlige favoritter og kanoner som Werckmeister og Nobody Knows allerede er brukt opp. Så spørs det hvor mye ‘kulturell innvirkning’ har å si for valgene på denne listen.

  8. Hehe, jeg vil nok si at listen er på balansepunktet mellom personlige favoritter innbyrdes i staben og filmer vi mener er viktige og derfor utenkelige å utelate.

  9. Ole sier:

    Reagerte egentlig mest på påstanden om Harry Potter kanskje var Cuarons beste. Jeg syntes nå at både Og mora di også og Children of Men er bedre filmer, men de har vel kanskje ikke like stor ‘kulturell innvirkning’. LOL

  10. Erik Verfen sier:

    Jeg er enig i at “Og mora di også” og “Children of men er bedre filmer”. “Og mora di også” hadde massiv innvirkning på det Mexicanske samfunnet med den sterke kritikken den ga av den sittende regjeringen og samtidig haddet en så provoserende avslutning.

  11. @Ole Ja, og det må du gjerne synes. Men jeg foretrekker Harry Potter-filmen, og står hundre prosent for dét. Er dessuten grådig lei at det går sport i å rakke ned på Harry Potter. Og husk: filmene er ikke gjensidig utelukkende – kanskje dukker en av dem opp på listen?

    Hadde forøvrig vært interessant å høre noen argumenter for preferansene dine…

  12. Truls Foss sier:

    Enig der Lars Ole! Harry Potter-filmen fyller sine sjangerkomvensjoner på en elegant måte. Og selvom den ikke har like store kunstneriske ambisjoner, er det jo ikke heller det den retter seg mot. Virker som det er mange som setter den i lys av en mer “lav” kulturell film kultur, noe som er trist. Liker at dere har med filmer som treffer alle publikummere, samt filmer med forskelige ambisjoner. Gleder met til neste anonnsering.

  13. Ole sier:

    For all del, man syntes jo hva man syntes. Jeg syntes nå ikke at jeg rakker ned på Harry Potter, har hatt mange fine stunder med de og Cuaron sin film er uten tvil min favoritt.

    Kan jeg også bare si at jeg liker de to andre bedre og står hundre prosent ved det. Vet må ikke helt hvorfor, mer min stil og satte mer pris på de.

    Harry Potter må jo nødvendigvis jobbe innenfor mange rammer som Cuaron ikke kan gjøre så mye med, og han gjør en formidabel innsats. Men i de to andre merker man at det er han som er sjefen, historiene kan bli fortalt med mer (skulle hatt mer i kursiv her merker jeg) mørke, smerte, hjerte, varme og humor.

    Teknisk syntes jeg at Children of men er et mesterverk. Bare tenk på bilscenen uten synlige klipp. Oi! Det er så bra. Og mora di også sin nydelige, lille og store historie, er mer magisk enn alle Harry Potter-filmene tilsammen. Hvordan han forteller om dagens Mexico gjennom to bortskjemte gutters reise. Fine fine filmen sin det.

  14. En felles filmelsker sier:

    seriøs? Harry Potter over ”de utrolige”? Jeg fortrekker ”De utrolige” overfor Harry Potter filmen ;-)

  15. André Ø sier:

    Harry Potter-filmene er noen masete, rotete, påståelige og sjelløse dramatikk-pornografiske liksom-magiske filmer fullproppet av kunstige søtningsmidler. Det gjelder samtlige av dem, med den siste som den foreløpig beste. Potter-karakteren og hans verden har hatt mye å si for Filmen og Historiefortellingen siste tiåret, men ikke filmene. De er hverken gode eller viktige.

  16. Hmm, før dette blir en eksklusiv Harry Potter-tråd vil jeg anmode folk om å se Yi Yi, hvis ikke de allerede har sett den. Jeg argumenterer i omtalen, men for å pushe ekstra på – her er Criterion-utgaven på salg!

  17. Øystein Håland sier:

    Harry Potter er verken bra eller viktig. Kommer ikke til å stå igjen som en milepæl i filmhistorien om 100 år vil jeg tro. Det er en pengemaskin. Intet mer, intet mindre.

  18. Trond Grøtteland sier:

    Karsten du er nerd!

  19. Jeg merker jeg er skuffet over at ingen har reagert med sinne og frustrasjon over at Mean Girls er med. Trodde det var den alle skulle reagere på. Personlig forguder jeg filmen..

  20. Mean Girls er jo en vel ansett film, den? Det foreløpig beste forsøket på å nå opp til standarden Heathers satte, i alle fall!

  21. Ole sier:

    Overrasket over at Mean Girls er med. Kjempemorsom film. Krysser fingrene for at Anchor Man kom med på listene.

  22. Til de som mener Harry Potter utelukkende vil bli husket som en pengemaskin og lite annet – er ikke det en litt ukritisk tanke? Husk at denne serien, bøker såvel som film, har mottatt stor anerkjennelse over hele verden. Klikk dere inn på Rottentomatoes og se selv. Dessuten er det vel ikke slik at populistiske filmer ment for barn/ungdom nødvendigvis er lavkulturelt? Harry Potter vil overhodet ikke bli en milepæl i filmhistorien, men det er det vel heller ingen som har påstått. Men serien som helhet vil bli en klassiker i sin sjanger – det er det vel egentlig liten tvil om?

    Uansett; i ulik grad er det flere på Montages som finner Harry Potter-universet appellerende på en eller annen måte. Bare se på årets topp 10-lister!

    @Ole: Må bare understreke at jeg også synes “Children of Men” er en fremragende film, og jeg så den tre ganger på kino. “Og mora di også” har aldri betydd spesielt mye for meg, men jeg liker den veldig godt. Når jeg synes at HP er min Cuaron-favoritt er ikke det fordi jeg ikke liker de andre filmene hans, men fordi den simpelthen er min favoritt. Cuarons visuelle eksess får virkelig blomstret i et så utpreget eventyrunivers, synes jeg :) Er alvorlig spent på når han skal komme seg opp av hiet sitt og lage film igjen!

  23. Christoffer sier:

    Deilig å se at Femme Fatale får respekt. Definitivt en av tiårets aller beste!

  24. Pål Slagsvold sier:

    Liker at A History of Violence, Infernal Affairs, Chihiro og heksene og Mean Girls er på listen. Il Divo virker veldig spennende og den vil jeg gjerne få med meg. Paranoid Park ligger og skriker i hylla mi, men jeg må varmes litt mer opp før en titt.

    Alfonso Cuaron virkelig satte i gang noe nytt med sin Harry Potter. Synd at han ikke fikk lov/ ikke ville regissere flere Potter filmer. Plutselig ble HP en spennende mystisk og underholdende film for voksne også. Cuarons beste er uten tvil Children of Men, men med Harry Potter filmen viser han lekenhet, barnlighet og visuell eleganse

  25. Arild Tørum sier:

    Hm. Syntes åpningsscenen i Femme Fatale var så håpløst ubehjelpelig elendig at jeg ikke orket å se resten av filmen…

  26. Jon Ilseng sier:

    Veldig mye bra her og jeg har bare lest meg frem til film nr 76! Helt enig i at Paranoid Park kan vokse seg til å bli en liten klassiker. Synes også at A.I. fortjener en plass på de fleste lister. De som ikke kan leve med en Potter film på oppummering av 00 tallet kan jo se en annen film. For eksempel Yi Yi. Takk, det skal jeg!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>