Tips andre på Twitter
Del artikkelen på Facebook
YouTube
Vimeo
RSS
Høsten 2009 bestemte vi oss for at Montages-staben skulle lage en liste over de hundre beste filmene fra 00-tallet. Men ikke bare en hvilken som helst kåring; vi gikk grundig til verks for å lage den definitive liste. Staben nominerte frem hundrevis av titler (med urpremiere fom 2000 tom. 2009) som deretter ble stemt frem av hver enkelt av oss – med femti rangerte favoritter hver. Ut fra denne avstemningen fikk filmene sin plassering, før redaksjonen fikk hente inn enkelte veto-filmer fra nominasjonslisten – så ikke sluttresultatet skulle lide av at viktige titler som ikke alle hadde sett kunne falle utenfor. Dette utgjorde til slutt en Topp 100-liste som vi er stolte av, og som vi håper vil fungere som en bred og forseggjort oversikt over hva som virkelig var 00-tallets beste filmer. Og så må en debatt med våre lesere (og tidens tann) vise om listen holder. (NB: Enkelte filmer med premiere sent i 2009 har vi ennå ikke har sett, så tidlig på våren vil vi eventuelt publisere et vedlegg til listen.)
Forrige uke presenterte vi plasseringene 50-41, her følger 40-31. I ukene fremover følger de resterende plassene på listen, og 15. februar publiserer vi de øverste ti filmene. God fornøyelse!
En fortelling om en kunstner som forsøker å skape sitt livsverk, men som aldri får levd sitt liv. Dette dilemmaet er et av mange i teaterinstruktør Caden Cotard (Philip Seymour Hoffman) sitt liv, som skildres med symfonisk surrealisme i Synecdoche, New York. Cotard strever med sitt eget uperfekte vesen, sine nevroser og sin kunst. Like etter at kona brutalt forlater ham, tildeles han et såkalt “genius grant” av MacArthur Foundation. Dette gir ham økonomi til å finansiere et utrolig teaterprosjekt: Iscenesettelsen av sitt eget liv. Eller som karakteren sier selv om prosjektet: «Big and true and tough. You know, finally put my real self into something.» Her passer det å opplyse om at denne filmen er regidebuten til Charlie Kaufman – den genierklærte manusforfatteren bak Being John Malkovich, Adaptation. og Evig solskinn i et plettfritt sinn.
Og for en debut dette er. Synecdoche, New York traff meg på så mange plan en film kan gjøre; i hjertet, i hjernen, i leveren og hvor enn det er at sorgmunterheten sitter. Mange gjensyn senere er alt dette forsterket. I sin kjerne har Kaufmans konseptuelle fortellinger ofte et rørende menneskeportrett, i denne filmen finnes det flere – med Hoffmans brutalt ærlige tolkning av Cotard som et magnetisk kraftfelt. Filmen er krydret med stor visuell oppfinnsomhet i produksjonsdesign og foto, ofte gjennom grep som bidrar til å styrke surrealismen i historien. (Det uforutsigbare persongalleriet bidrar også sterkt til denne følelsen.) Filmens ideer er kompromissløst iscenesatt, og den forsøker aldri å være en film «for alle» – bare smak på tittelen. Men jeg ble både dypt rørt og engasjert av hovedpersonens inderlige (men også håpløse) søken etter sitt eget liv gjennom kunsten. Dette var min favorittfilm fra 2009, og forhåpentligvis en film som vil bli oppdaget og verdsatt av et større publikum etter hvert som årene går og den får tid til å vokse. Denne historien kunne aldri blitt realisert i noe annet kunstuttrykk enn film, – en kvalitet i seg selv. | KM
Klovnefisken Marlin er en overbeskyttende alenefar som legger ut på et farefullt eventyr på tvers av havet for å redde sin eventyrlystne sønn Nemo fra landkrabbene som har fanget ham i et akvarium. Animasjonsstudioet Pixar ble i løpet av 00-tallet for alvor sementert som en uslitelig leverandør av god film. Alle deres film var gode; oftest så bra at superlativene ble vannet ut fra film til film – hva skal vi skrive nå da? «Pixars beste»? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet helt hva det betyr lenger, men én ting vet jeg: Oppdrag Nemo er den av Pixars filmer som har lagt seg nærmest hjertet mitt. Kanskje litt suppete sagt, men filmen er bakenfor den fargerike undervannsunderholdningen også en sippete god far/sønn-historie som i alle fall rørte meg til tårer.
Gjennom sine briljante animatører og enestående tekniske standard, skaper kunstnerne hos Pixar med denne filmen en av fiksjonsfilmhistoriens mest overbevisende gjengivelser av livet under havet. En ikke ubetydelig bragd. Aldri har jeg vært mer tilstede i havet. Det riktignok noe uoriginale far/sønn-plottet gis utvidet dramatisk driv av at regissør Stanton puster nytt liv til flere undervannsklisjeer, blant annet ved å gi de forskjellige artene i dyrelivet herlig forfriskende karakterportretter. Hvem kan se haier, skilpadder, måker og korttidsminne-fisk med samme øyne etter Oppdrag Nemo? Uimotståelig underholdning for hjertet, uten å finne opp hjulet på nytt. | KM
00-tallets beste filmer: 20-11
00-tallets beste filmer: 30-21
00-tallets beste filmer: 100-76
Hva er tiårets beste svenske filmer?
.jpg)
RSS Nyhetsfeed
“Høsten 2009 bestemte vi oss for at Montages-staben skulle lage en liste over de hundre beste filmene fra 00-tallet. Men ikke bare en hvilken som helst kåring; vi gikk grundig til verks for å lage den definitive liste.”
Med så mange kontroversielle valg syntes JEG ikke det målet er oppnådd. Nesten litt sjokkert over at Into the Wild og Road to Perdition er og finne så høyt på en liste over, hva dere, syntes er de beste filmene dette tiåret.
Det å ha med Into the wild på en slik liste er da vel langt i fra kontroversielt?
Den er jo høyt aktet blant folk flest (fjr imdb top 250).
adj. kontroversiell ( kontroversielt – kontroversielle) [kuntɾuʋæʃɪˈjel] som bryter med det vanlige og forventede, omstridt
Det blir ikke mindre kontroversielt å hevde at Into the Wild er en av tiårets beste filmer fordi den er med på imdb top 250. Vi snakker tross alt om lista som hevder at fuckings Frihetens regn er tidenes beste film, og at 29 av tidenes 30 beste filmer er amerikanske. Relativt kontroversiell liste, for å si det mildt.
Litt artig at du skulle bruke FrP-uttrykket “folk flest” i forbindelse med denne lavpannede tullelista.
Må si at Montages sin liste skuffer til nå. Voldsom dominans av amerikanske filmer, og forutsigbare europeiske filmer som var populære på kino i sin tid. Anbefaler heller lista fra Film Comment, stemt frem av kremen av amerikanske kritikere. http://www.filmlinc.com/fcm/jf10/best00s.htm
Det var da voldsomt, Sondre. At du er skuffet over hva vi har stemt frem er en ting, men å kalle det en lavpannet tulleliste?
Hei Eirik. Det var ikke deres liste jeg mente var lavpannet. Jeg siktet til imdb-lista, som er minste felles multiplum på sitt verste. Lista deres er ikke så verst, men jeg hadde spesielt håpet at dere skulle dra frem flere av de fantastiske filmene som ikke har gått på norske kinoer (særlig med bakgrunn i den fine spalten “distribuer denne”). Til nå er det bare helt nye ikke-distribuerte filmer å finne, men jeg har naturligvis høye forhåpninger til innspurten…
Er ikke slike lister en litt merkelig idé i utgangspunktet? Jeg forstår at det er en slags tradisjon, men det ville vært mer berikende med en alfabetisk liste med f.eks. 100 betydningsfulle filmer det forrige tiåret. For min del har listen en verdi gjennom at jeg blir påminnet og tipset om filmer jeg ikke har sett, eller kunne få noe ut av å se opp igjen. Men kanskje disse diskusjonene et mål ved det hele. Uansett må jo nesten en slik fremstemt liste -i sitt vesen- frembringe litt frustrasjoner dersom man ønsker at den skal ligne på ens egne vurderinger.
Jeg tror alle gjennomarbeidede lister deler samme kvalitet; at ingen kan si seg helt enig eller helt uenig. Det fremprovoserer samtale. Om alle nikket og klappet, da har man gjort noe feil. Og filmopplevelser er såpass subjektive at det aldri vil være noen fasit, selv om det antageligvis er en vesensforskjell mellom topp 10 og plassene 90-100, så er det langt viktigere at de tyve filmene det gjelder er representert.
Film Comments liste er ikke vår liste, men interessant nettopp fordi den representerer noe annet. Når det er sagt synes jeg IMDbs topp 250 er anvendelig på mange måter, og langt mer verdifull enn det kommer frem her. Men der ville man aldri oppdaget en rekke Apichatpong Weerasethakul-filmer. På samme måte er jeg trygg på at vår topp 100 her på Montages finner sin funksjon i møtepunktet mellom enighet og uenighet. (Våre forestående podkast-episoder om utvalget vil synliggjøre redaksjonens indre uenighet om mange av filmene; så dikusjonen er evigvarende. Inntil neste tiår.)
City of God på 35 plass? Herre.
Herre! mener du at den skulle vært høyere eller lavere? 35. plass er vel en veldig typisk, riktig og veldig lite kontrolversiell plassering av City of God!
Morsomt at Reprise er så høyt på lista!
Jeg har følgt deres hjemmeside i litt over år og funnet den svært interesant og givende. Flott lesning for oss med litt over gjennomsnittlig interessert i film og ting vedrørende dette fantastiske medie. Men jeg reagerer sterkt og med vantro på at finding nemo er dette tiårets 39. beste film. Jeg syns dette var en film med en forutsigbar kjedelig historie, lite orginale karakterer og dvask og kjedelig dialog. Å faktisk høre robert Deniro lire av seg flauheter og opplagheter på en tulle italiensk trekker filmen for min del ned til høyst middels og jeg ser ingen andre faktorer som skulle trekke den noe særlig opp, jeg vil faktsik påstå om en litt kjepphøy at jeg har tilogmeg i 2009 sett minst 50 filmer som holder høyere kvalitet enn denne filmen min kusine på 9 såvidt finner interessant. Og selve beskrivelesen vitner heller ikke akkurat om han skriver om en filmer som er så høyt oppe på listen.
Og sist men ikke minst for å ta et eksempel å sette denne høyere enn Andrey Zvyagintsevs Vozvrashcheniye er jo et hån mot all filmkunst, denne filmen er så på alle måte vanvittig mye bedre enn en flåsete og banal film som finding nemo!
Jeg tror vi er mange som er enige at Pixar har laget enda bedre og ikke minst viktigere filmer enn “Finding Nemo”, men jeg tror det er filmens universelle appell og varme som gjør at den har havnet så høyt på denne listen. Det er vel demonkratiets pris. Selv synes jeg uansett filmen er tvers igjennom nydelig.
Filmen du, Andreas, refererer til er dog den langt mindre anerkjente, middelmådige “Shark Tale”, der De Niro er en av haiene… Og den er VIRKELIG ikke representert her.
Ganske dyrt det demokratiet, gitt.
Andreas O. er virkelig inne på absurditetene som dannes i slike lister. Det er som å kjenne eimen av mulige politiske sammenbrudd eller noe. Den ble i det minste veldig underholdene for Alle.
Finding Nemo har noe ufordragelig over seg synes jeg. Den lille finnen..handikappet fisk, lix. Mistet mamman og alle søsknene. De slemme menneskene..Pappan..åh..Hvem kan -her vi fortsatt finner vrakrester av spinofftsunamien- med hånden på hjertet si at Nemo er et hyggelig gjennsyn? At den lille finnen fortsatt er i stand til å kråle seg forbi filmer som Dancer in the dark?
Som middels filminteressert må jeg si at det for meg er en bra liste til nå. Er endel filmer her som jeg simpelten aldri har hørt om før – som jeg nå skal gi en sjanse.
Er alltid interessant å høre hva andre synes om en film, men til syvende og sist er det vel din egen subjektive vurdering som avgjør om filmen falt i smak eller ikke?
Må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet når jeg leste det første innlegget til Sondre Karlsen. På hvilket grunnlag kan Montages sin liste være god eller dårlig? Er den dårlig fordi den ikke er sær nok for din smak? Og er IMDP-lista dårlig fordi top 250 ikke står til din smak? Hvem er normen?
Frihetens regn er for meg en klar top 20(over alle tider), om den så kommer på 1. plass eller 14. plass har forsåvidt ikke så mye å si. Jeg klarer ikke å rangere de 20 beste filmene jeg har sett, det kommer for mye ann på dagsformen!
Keep up the good work!
Humrer over Reprise på 32. plass.
Hvorfor er ikke In the Mood for Love høyere på listen deres? Mener dette er en film som burde vært top 10. Samme kanskje med City of God.
Men for all del, lista deres er kjempa bra. Langt ifra enig med alt, men den har tipset meg om mange filmer jeg vil se.
“Vi begynner med plasseringene 100-76, og vil i ukene fremover presentere alle plassene på listen. 1. februar publiserer vi de øverste ti filmene. God fornøyelse!”
Kommer resten av filmene i dag eller? Jeg venter utålmodig på de siste 30 plassene!
I Januar skrev jeg en artikkel over tiårets ti beste filmer for skoleavis her på hawaii. Kan tro jeg humret når jeg så deres 3. plass. Det er ikke mange amerikanere som har hørt om den og jeg føler virkelig den var en av de ti beste filmene siste ti-året. Om du sjekker rottentomatoes.com kan du se at den har hele 97%.
Min liste:
10. The Dark Knight
09. Kill Bill: Vol I og II
08. Wall-E
07. Juno
06. Brokeback Mountain
05. No Country for old men
04. La den rette komme inn
03. Children of Men
02. City of God
01. The New World
Honorable mentions:
The Proposition
Million Dollar Baby
Memento
Pans labyrinth
District 9
There Will be blood
Oldboy
Eternal Sunshine of the spotless mind
House of flying daggers
The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford
Morro at jeg fant mange av disse filmene i deres topp 100 liste. Håper bare på å finne litt Terrence Malick i listen deres når den nærmer seg slutten.
Stå på!