Hyperaktiviteten drukner det menneskelige i Mood Indigo
Cannes 2013: Mood Indigo imponerer som kreativt håndverk, men mangler den emosjonelle kraften man kjenner fra Michel Gondrys tidligere filmer.
Omtaler
Montages ruller ikke terninger, og skriver filmkritikk om de titlene vi på en eller annen måte interesserer oss for. Omtalene er så lange som nødvendig, og etterstreber velfunderte meninger og formidling av kunnskap.
Actionteft bryter lydmuren i Star Trek Into Darkness
Den andre filmen i J.J. Abrams’ revitaliserte Star Trek-serie sliter på manussiden, men leverer nydelig orkestrerte action-sekvenser og en superskurk som holder spenningen i sjakk. [4]
Eventyrland på vrangen i Oscar-nominerte Rebell
Et portrett av det vakre i det grusomme. Kan en film om fryktelige hendelser bli poetisk og oppløftende? [5]
Actionfyrverkeri med dystre undertoner i Iron Man 3
Takket være et inspirert regissørbytte avsluttes Iron Man-trilogien med et brak, men filmen er overraskende pessimistisk under den lystige overflaten.
Strålende om makt og avmakt i Harmony Lessons
Kosmorama 2013: Kazakhstanske Harmony Lessons er et høydepunkt fra årets festival, og introduserer en svært lovende filmskaper i regissør Emir Baigazin.
Nærbilder av døden i det cronenbergianske dramaet Halley
Kosmorama 2013: Med groteske bilder forteller Halley en bevegende historie om kroppen i det uunngåelige forfall. [1]
Særegent syklistportrett i dokumentaren Moon Rider
Kosmorama 2013: I Daniel Denciks Moon Rider portretteres den fryktløse syklisten Rasmus Quaade, gjennom friske kameravalg og et smektende synth-soundtrack.
Calm at Sea – intet nytt fra fronten
Kosmorama 2013: Med sitt ordinære og nøkterne uttrykk fremstår Volker Schlöndorffs Calm at Sea som ganske forglemmelig i overfloden av filmen om andre verdenskrig, og har lite nytt å si om krigen.
Masete miks av billige triks i Danny Boyles Trance
Kosmorama 2013: Trance har dessverre blitt et uengasjerende sammensurium – høy på seg selv, men lavpannet, i sitt forsøk på å være «smart» underholdning. [4]
Stilisert råskap i Johnnie Tos spennende Drug War
Kosmorama 2013: Johnnie To viser sjangerkunster i politi-thrilleren Drug War, en Hong Kong-action av godt merke.
Naturen snakker i Ekspeditionen til verdens ende
Kosmorama 2013: Den danske dokumentaren Ekspeditionen til verdens ende bruker majestetiske naturbilder for å vise menneskenes ubetydelighet i “den store sammenhengen”. Resultatet er tankevekkende.
Velbalansert science fiction-collage i Oblivion
Oblivion tilfredsstiller som opplevelsesorientert science fiction, og lykkes dermed med det den har som formål. [11]
Romantikk og kynisme i Olivier Assayas’ Etter revolusjonen
Drivende gode Etter revolusjonen plasserer seg rett inn blant franskmannens beste. En estetisk oppvekstskildring om kjærlighet, kunst og politikk.
Sam Raimis Oz the Great and Powerful – en fargepalett på høyt budsjett
Eventyret Oz the Great and Powerful er blant årets så langt mest underholdende filmer – en sjarmerende og filmhistorisk bevisst høneblund, i en deilig drømmeverden.
Enkelt og fornøyelig portrett i Hitchcock
Hitchcock er langt fra noe mesterverk, men gir et underholdende og sjarmerende blikk på “The Master of Suspense”. [1]
Joe Wrights Anna Karenina balanserer glimrende mellom form og innhold
Joe Wright har laget den ørtende filmatiseringen av Anna Karenina, men lykkes ved hjelp av dristige formgrep. [2]
The Masters storhet stråler gjennom tåken
The Master er mystisk og disig, voldsom og tilbakeholden på samme tid. Vi kan puste lettet ut: Paul Thomas Andersons etterlengtede film ble fantastisk. [11]
Spise sove dø… eller en reise inn i det usynlige
Hva er det som gjør at vi går fra å føle sympati med rollefigurene, til å forstå at Spise sove dø er en film full av politikk, som intenderer å ville forandre noe? [12]