Flashdance
Adrian Lynes klassiske dansefilm er lekkert iscenesatt, dampende sexy og stemningsfull som få.
Adrian Lynes klassiske dansefilm er lekkert iscenesatt, dampende sexy og stemningsfull som få.
Twin Peaks: Fire Walk With Me ble hatet av mange når den hadde premiere i 1992, men i dag er mange skjønt enige om at dette er en av David Lynchs voldsomste, vakreste og aller beste filmer. [4]
Casino er Martin Scorseses mest virtuose, hysteriske og polariserende film. Denne fortryllende fortekstsekvensen ble Saul Bass’ siste. [2]
Zack Snyders ambisiøse og overmodige Watchmen er visuell galskap. Ren hedonisme for de av oss som elsker eksess. Take it or leave it. [2]
I dag har Steven Spielberg premiere på sin 28. spillefilm. Vi ser tilbake på en makeløs sekvens i en av hans beste fra 00-tallet.
Charles Vidors Gilda (1946) er regnet som en film noir-klassiker, men også som en av de første virkelig erotisk ladede Hollywood-filmene.
I disse dager vises Django Unchained for flere amerikanske kritikere. Vi kommer i Tarantino-modus ved å nyte Brian De Palma-sekvensen hans fra Kill Bill Vol. 1.
Wam & Vennerøds Drømmeslottet, andre del av trilogien «Sangen om den knuste drømmen», er kanskje en av de herligste filmene som er laget i Norge.
«The film’s gaudiest feature is a vicious Russian named Xenia Onatopp (Famke Janssen), who bites and claws her lovers and has a way of confusing sex with death.» [9]
«Before Sunset is a flat-out masterpiece, and surely the most beautifully realized American love story in years.» [1]
Raising Cain er ofte ansett som selve lakmustesten – filmen som indikerer om du virkelig er blodfan av Brian De Palma eller ikke. Definitivt en acquired taste, men alltid fascinerende å vende tilbake til.
Syrlige, nesten sublime Scre4m var en av fjorårets mest genuint underholdende og sørgelig undervurderte filmer. Vi drar en av flere kostelige scener opp av skuffen.
«De Palma seems to make sly note of that inevitable decline in The Untouchables with De Niro’s cartoonishly entertaining Al Capone.» [5]
Denis Lavant er en av vår tids mest uttrykksfulle skuespillere, og imponerte stort i årets Holy Motors. Men Claire Denis’ mesterverk byr fortsatt på hans mest skjellsettende prestasjon. [1]
En døende film av en døende mann. En kunstopplevelse som skrur kroppen fast – som paralyserer oss med sine vakre, kloke ord og sin visuelle kraft.
«Was Sylvester Stallone really filmed atop the dizzyingly high, needle-shaped peak that figures prominently in the film’s opening?» [17]
En av regissør Peter Weirs beste filmer – Gallipoli er et vakkert, engasjerende og tragisk portrett av et knippe unge menn og deres vennskap i kollisjon med krigens grusomhet.
«A mainstream American adventure with big prospects as a cult classic and with the future very much in mind.» (The New York Times, 1999) [5]