tatt-av-vinden-1939

Coup de Coeur

Tatt av vinden (1939)

Vivien Leigh og Clark Gable som filmhistoriens mest berømte par

Artikkelen er skrevet av tidligere bidragsyter Agnethe Sophie Buus Jensen.

Noen ganger tenker jeg: hva ville Scarlett gjort? Jeg stod på skolebiblioteket med Les Misérables i den ene hånden og Tatt av vinden i den andre. Begge bøkene var bare titler jeg hadde hørt om. Dette var klassikere, var de ikke? Jeg valgte den tyngste, den som veide mest. Hjemme satt jeg meg til rette i min lyserosa saccosekk og ble kjent med Scarlett O’Hara. Etter et par dager med intens lesing måtte jeg ha mer. Nå var jeg klar for filmen!

I første scene ser vi Scarlett sittende på verandaen foran hovedhuset på plantasjen Tara. Ved hennes føtter finner vi to beilere. Karene diskuterer en mulig amerikansk borgerkrig og Scarlett utbryter: War, war, war; this war talk’s spoiling all the fun at every party this spring. Hennes ene øyenbryn farer opp, og jeg falt pladask. Tatt av vinden, bare tittelen er jo herlig svulstig. Dette er filmen for de store følelsene, dette er tragedie malt med bred pensel, dette er filmens opera! Det hele begynner med Max Steiners velkjente tema (lytt via Spotify) mens filmens tittel farer over lerretet i gigantiske bokstaver. Bildene er grandiose og Technicolor har aldri kommet mer til sin rett. Det er gnistrende farger og svulmende musikk.

Jeg har tvangsvist filmen til mange venner, selv om jeg vet ikke alle har mage til dette. Trives du best med en minimalistisk svart/hvitt kan du bare stå over, det kommer ikke til å funke.

Scarlett (Vivien Leigh) er en naiv og bortskjemt unge. Som 16-åringer flest er hun opptatt av fester; hva hun skal ha på seg og hvilke gutter som kommer. Men allerede fra starten av går det galt. Til tross for Scarletts innvendinger og kjærlighetserklæringer, gifter hennes utkårede Ashley seg med den milde og vennlige Melanie. Som hevn gifter Scarlett seg med Charles som er på vei i krigen, han dør to uker senere. Tilbake står Scarlett, 16 år og enke. Hun må gå i svarte klær, hun må late som hun sørger, hun kan ikke feste og danse. Men hun er igjen singel og prøver fremdeles å få Ashley til å forlate Melanie til fordel for henne selv.

Leigh fikk en Oscar for sin tolkning av Scarlett O'Hara
Leigh fikk en Oscar for sin tolkning av Scarlett O'Hara

Tidlig i filmen møter vi også Rhett Butler (Clark Gable), filmens mannlige helt. Jeg har aldri blitt like engasjert i ham, selv om han er like arrogant, sjarmerende og selvsikker som Scarlett. Men han er viktig for utviklingen av Scarletts karakter, fordi han aksepterer henne slik hun er. Rhett er ikke en mann som blir betatt av rødmende frøkner med nedslått blikk. I en periode på over ti år gjør han flere forsøk på å vinne hjertet hennes, han kjemper en forgjeves kamp mot Scarletts besettelse av Ashley.

Rhett: Observe my hands my dear. I could tear you to pieces with them. And I’d do it if it would take Ashley out of your mind forever.

Etter hvert som krigen sliter på sørstatene, faller familien O’Hara fra hverandre. Moren dør, søstrene hennes blir syke, faren blir gal og Tara blir plyndret av Yankee’ene. I desperasjon for å skaffe penger, gifter hun seg med sin søsters forlovede, Frank Kennedy. Scarlett som har en langt bedre sans for forretninger overtar mannens butikk. Og igjen blir hun raskt enke. Kennedy blir skutt i et gateopprør. Rhett benytter anledningen til å tilby henne penger og frihet til å gjøre som hun vil gjennom nok et ekteskap.

Rhett: I can’t go all my life waiting to catch you between husbands. Now that you’ve got your lumber mill and Frank’s money, you won’t come to me as you did to the jail, so I see I shall have to marry you.

Scarlett: I never heard of such bad taste.

Hun takker ja, så lenge han kan akseptere at hun fremdeles kun har øyne for Ashley. De får datteren Bonnie, som dør i en rideulykke bare fem år gammel. Scarlett ramler ned en trapp etter en krangel med Rhett og mister barnet hun bærer. Melanie blir syk og på dødsleiet gir hun Scarlett tillatelse til å overta Ashley. Scarlett innser endelig at hun faktisk ikke elsker Ashley, men Rhett. Men det er for sent, og han forlater henne med de velkjente ordene: Frankly my dear, I don’t give a damn. Det er tragedie nok til å få hvilken som helst tapper kvinne til å gjemme seg i en mørk krok, men ikke Scarlett. Hun drar seg selv opp etter nakkeskinnet og tar opp kampen. Det er ikke over, for det kommer tross alt en dag i morgen.

Scarlett: Tara! Home. I’ll go home. And I’ll think of some way to get him back. After all… tomorrow is another day.

Hva er det med denne karakteren som jeg liker så godt? Mye ligger i det at hun ikke er opptatt av å gjøre andre til lags hele tiden. Hun har sin egen agenda og hun tør gjøre noe med det. På den andre siden kan man påpeke at det er nettopp dette som også er hennes verste sider. Hun er sta, og ikke særlig mottagelig for råd fra andre.

Rhett: I feel sorry for you Scarlett. You throw away happiness with both hands.

I deler av filmen synes jeg hun viser evne til refleksjon og anger. Etter hun har begravd ektemann nummer to, tyr hun til flaska. Hun drikker ikke fordi hun er trist, men fordi hun er redd for å havne i helvete. Hikkende og hulkende innrømmer hun for Rhett at hun er flau over de kyniske tingene hun har gjort for å beholde Tara. Scarlett vil for mye, snakker for mye og vil gjerne bestemme over andre. Scarlett får uvenner. Kvinner tåler henne ikke og menn blir skremt. Men i stedet for å la et dårlig rykte ødelegge moroa, bygger Scarlett seg et enormt hus. Et hus så prangende at tjenerne hennes blir pinlige berørte. Scarlett begrunner det slik: I want everybody who’s been mean to me to be pea-green with envy! Jeg synes dette er en svært overfladisk og barnslig motivasjon, men det understreker hennes måte å overleve på.

Scarlett foran herregården Tara
Scarlett foran hovedhuset på plantasjen Tara

Boken Tatt av vinden ble skrevet av Margaret Mitchell i 1936, og ble straks en bestselger. Publikums meninger, forventninger og krav til filmversjonens rolleliste var massive. Det er omtrent femti roller med replikker i filmen, men det var Scarletts rolle som ga produsent David Selznick hodepine. I hele to år jaktet han på den perfekte Scarlett. Det ble prøvefilmet med en rekke etablerte stjerner, blant annet Bette Davis, Lucille Ball, Jean Arthur, Susan Hayward, Lana Turner, Tallulah Bankhead og Katharine Hepburn. Om sistnevnte sies det at hun troppet opp på Selznicks kontor og deklamerte: I am Scarlett O’Hara! The role is practically written for me. Hvorpå Selznick tørt svarte; I can’t imagine Rhett Butler chasing you for ten years.

Vivien Leigh var en ung britisk skuespiller, mer eller mindre ukjent i USA. Hennes agent representerte London-kontoret til Selznick-brødrenes talentspeiderfirma. På denne måten fikk Leigh lagt sitt eget navn i hatten sammen med de andre potensielle Scarlett’ene. Selznick arrangerte et møte med Leigh, og en måned senere var hun offisielt Scarlett O’Hara. Protestene var mange. Dette var tross alt en erkeamerikansk rolle, og en brite kunne neppe dra dette i land. I avisspalten Hedda Hopper’s Hollywood kunne man lese følgende: I am sure millions of Americans will stay away from the picture in a gesture of protest. Mens man i sør-statene var uenige: Rather an English girl than a yankee! Etter filmens premiere var det allikevel bare lovord å høre om Vivien Leighs innsats.

Jeg synes det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor Scarlett er min største filmheltinne. Hun er så sterk og handlekraftig. Hun holder seg ikke tilbake til tross for at hun er kvinne i et mannsdominert samfunn. Samtidig er hun sterkt drevet av mennene i sitt liv. Det kan til tider framstå som om hun ikke kan fungere uten en mann. Hun gifter seg oftere enn andre skifter sokker, og bruker mye tid og energi på å få tak i den ene mannen hun ikke kan få. Hun eier slaver, som hun truer med å selge når hun blir sur. Hun vil helst ikke få barn for det ødelegger hennes smale midje. Samtidig går hun uselvisk inn i ekteskapet med Kennedy, hun dreper en yankee og hun ydmyker seg for å skaffe penger. Hun gjør alt dette for å beholde Tara og ta vare på familien sin.

Rhett: There’s one thing I do know… and that is that I love you, Scarlett. Because we’re alike. Bad lots, both of us. Selfish and shrewd. But able to look things in the eyes as we call them by their right names.

Historien om Scarlett begynner på et tidspunkt der hun aldri har opplevd motgang, utrygghet eller fare. Hun er full av liv og selvsikkerhet. Etter hvert som krig, fattigdom og dødsfall snur livet hennes på hodet, holder hun allikevel stand. Hun gir nesten opp, men så er det noe som får henne til å ville kjempe litt til, det er noe mer å leve for. Hun har en handlekraft og en stayer-evne som er misunnelsesverdig. Selv om hun i blant tar feil avgjørelse, dummer seg ut og er slem, så er hun aldri feig. Scarlett sniker seg ikke unna, hun tar ansvar, hun ser frykten i hvitøyet og går med hevet hode inn i konfliktene. Dette er grunnen til at Scarlett er en av filmhistoriens fineste heltinner.

Ofte når jeg er trist, føler meg urettferdig behandlet eller klemt inn i et hjørne, tenker jeg: Hva ville Scarlett gjort? Og litt etter litt kommer selvtilliten tilbake. Scarlett gjør meg litt modigere. Kanskje skal jeg ikke gi meg, – jeg burde vel vente å se hva som skjer i morgen?

Et par ikoniske øyeblikk fra filmen:

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 11 kommentarer

  1. Torunn Nyen sier:

    Jeg bærer med meg to replikker fra “Tatt av vinden”. Den siste før pausen: “I´ll never be hungry again”. Og den aller siste: “Tomorrow is another day”.(Dog fritt etter hukommelsen). Den siste replikken har jeg trøstet meg med mang en gang.

  2. Charlotte sier:

    Inspirerende lesing over frokosten en grå mandag morgen. Jeg går styrket ut døra til jobb!

  3. Tone sier:

    Mitt neste filmkjøp er bestemt, jeg blir oppgitt av at jeg ikke har Scarlett i hylla allerede. Jeg må bare se den igjen. Det kan ikke skje fort nok. I morgen er for sent.

  4. Så fikk jeg i går endelig sett Tatt av vinden, sterkt motivert av denne artikkelen (som jeg ikke kunne lese uten å ha sett filmen). Victor Flemings klassiker har stått høyt oppe på listen over filmmastodonter jeg (utilgivelig overfor mine egne krav til kanon) ikke har sett. Min store utfordring har vært å få sett filmen i riktige visningsforhold; på stort lerret, i sin hele og fulle lengde uavbrutt og ikke minst uten å ha nærgående kjennskap til historien – best opplevd som ferskvare!

    Så, faktisk uten å vite nesten noe om hva filmen faktisk handler om, lå i går kveld alt til rette – og vips!, fire timer senere… for en film! Agnethe setter godt ord på også mine følelser for hvordan filmkarakteren Scarlett gnistrer ut av filmen. En svært engasjerende rollefigur, med alle sine svakheter og styrker, perfekt tolket av Vivien Leigh. Jeg har nok ikke sett bedre kvinnekarakter på film siden… Sarah Connor? Nå som jeg er i rusen – tatt av Tatt av vinden – vil jeg påstå at Scarlett O’Hara kanskje er filmhistoriens beste kvinnekarakter. Eller er det å ta i for hardt?

    Herlig å endelig ha denne filmen bakt inn i sanseapparatet.

  5. Filmhistoriens beste kvinnekarakter er Annie Hall – ladidi, ladida ;P Men Scarlett kommer høyt opp på listen! Grepa kvinnfolk.

  6. Julie sier:

    Scarlett ville tatt knekken på Annie Hall any day!

  7. Tonje sier:

    Ahhh, deilig at det er flere enn meg som har denne filmen blant sine favoritter. Hvis man noen gang skulle være i tvil om hva som gjorde Hollywood framgangsrikt i gullalderen er det bare å sette seg ned med Tatt av vinden: Den perfeksjonerer Hollywood stilen til fingerspissende!

    En rar ting: Jeg har skrevet to akademiske oppgaver om Tatt av vinden og Scarlett, og oppdaget til min overraskelse at den nesten ikke er behandla av feministiske filmvitere. Dette til tross det enestående, ambivalente og fascinerende kvinneportrettet. For meg låner Scarlett seg så selvklart til en slik lesning, men amerikanerne har nå en gang vært mer opptatt av å bekrefte sine teorier om det maskuline blikket i Hollywood-film, enn å undersøke subversive elementer.

    Må bare være litt petimeter: Er uenig med artikkelforfatteren når du skriver at: Men (Rhett) er viktig for utviklingen av Scarletts karakter, fordi han aksepterer henne slik hun er”. På en måte er det sant, for Rhett framelsker visse sider ved Scarlett og sier at de er to alen av samme stykke. På den andre siden forsøker han å holde henne nede i deres samliv, og da hans kjærlighet tilsynelatende ikke blir gjengjeldt blir han kontrollerende og voldtar henne t.o.m. Scarletts store paradoks er at hun drømmer om rikdom fordi hun tror det vil gi henne frihet, men når alt kommer til alt var det under krig og fattigdom (og uten Rhett) at hun var mest fri: Untakstilstanden løste henne fra restrivitive koder for feminin oppførsel. (Jmf. den yngste søsterens kommentar : “I guess things like (pretty) hands and ladies don’t matter so much anymore”.)

  8. Tonje: Når i filmen mener du at Rhett voldtar Scarlett? Det fikk ikke jeg med meg. Jeg vil påstå at det ikke skjer i filmen. (Ellers er jeg enig i flere av dine observasjoner.)

  9. Julie sier:

    I tillegg ønsker jo Rhett at Scarlett skal være representabel og mer som andre mødre for datterens skyld. Da blir hennes personlighet plutselig mindre attraktiv og hun kan ikke lengre være seg selv i hans øyne.

  10. Tonje sier:

    Karsten: Voldtekt og voldtekt fru Blom. Det er en litt tvetydig ting det der, så jeg kunne sikkert valgt et annet ord. Men scenen hvor Scarlett og Rhett har en konfrontasjon nede i stua og hvor han så bærer henne opp trappene kan, slik jeg ser det, karakteriseres som en voldtekt. Det paradoksale er jo at Scarlett dagen etter en blid som en lerkefugl. Hun har tydeligvis likt å bli dominert. Resultatet av det hele er at hun blir gravid igjen, men som du sikkert husker så mister hun barnet når hun faller ned trappa.

  11. Geir J. Olsen sier:

    Enig med det meste jeg har lest her inne, men siden Annie Ladiii-daa, laadi-daaa Hall og Scarlett O’Hara (fullt fortjent!) er nevnt blant flotte kvinnelige filmkarakterer måtte jeg bare slenge på den TØFFESTE av dem alle, Ellen Ripley ^^

    (men Scarlett er nok utvilsomt den største figuren en skuespillerinne noensinne har hatt æren av å gestalte foran kamera)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>