«Når man først har gjort det vanskelig for seg selv, burde filmskaperne våge å stå mer i sin selvvalgte katastrofe.»

I Barn eksisterer drøftingen av temaene side om side med en innsiktsfull og slående utforskning av personlighetene til rollefigurene, med et inderlig portrett av et menneske uten selvtillit som kronen på verket. [2]

Som du ser meg er vidtfavnende og rik, både i karaktertegninger, spekteret av personligheter, problematikk rundt identitet og verdighet, gruppedynamikk og forholdet mellom bevisste og ubevisste motivasjoner. [39]