Dag Johan Haugerud har laget enda en fremragende film, der han diskuterer sine moralske spørsmål på mer finmasket vis enn tidligere, via lange og finurlige dialoger mellom medrivende hverdagsmennesker. [1]

I Barn eksisterer drøftingen av temaene side om side med en innsiktsfull og slående utforskning av personlighetene til rollefigurene, med et inderlig portrett av et menneske uten selvtillit som kronen på verket. [2]