«Et svar til Anette Svanes «Nostalgi er ikke redningen. Kanon, filmkritikk og ufeilbarlige helteskikkelser».» [2]

Cannes 2020: I Agnès Vardas dokumentarfilm Mur murs (1981) presenteres vi for en sidelengs poetikk, en bestemmelsesløs utforsking av områder som omgir oss i det daglige.

I denne episoden snakker vi om Agnès Vardas Cinematekene-aktuelle, karriereoppsummerende siste film.

«Her life as a mother dictated what spaces she would film in. Her feminist I takes place in the film, in the frame, behind and within the camera. Her installations are inhabitable, a shed of cinema to walk through and be within.»

Agnès Varda var en av den franske nybølgens sentrale filmskapere, og karrieren spant seg over mer enn 60 år.

I denne episoden diskuterer vi vårt første møte med Agnès Vardas Lykken («Le bonheur», 1965). [5]

The most wonderful thing about Cléo from 5 to 7 is its air of freedom, evoked, paradoxically, within the very severe constraints of its real-time format. [1]