Filmfrelst #132: Hobbiten: Smaugs ødemark

Nok en gang er det dvergene som synger julen inn, og Montages-redaksjonen kaster sitt kritiske blikk på den andre delen av Peter Jacksons Hobbiten-trilogi, Hobbiten: Smaugs ødemark, i denne episoden av Filmfrelst.

Samtalen sneier også innom En uventet reise, likheter og forskjeller mellom Hobbiten-filmene, og det store spørsmålet: kan reisen til Ensomfjellet i det hele tatt måle seg med kampen om maktens ring i Ringenes Herre-trilogien?

Deltakere i denne episoden er Lars Ole Kristiansen, Sveinung Wålengen og Thor Joachim Haga.

God lytting!

Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

Geir Friestad sier:

13. desember 2013, kl. 19:21

Man får anta at det var Erlend Loes anmeldelse i Aftenposten det ble referert til i slutten av denne episoden. Men rett skal være rett – han beskrev tønnesekvensen som en av de beste actionsekvensene som er laget, ikke som en av de beste slagsekvensene. Jeg er ikke nødvendigvis helt enig i rangeringen hans, men han utdyper i det minste hvorfor han mener dette – det er ikke bare en løs påstand han slenger ut i luften.

Svar
Sveinung Wålengen sier:

13. desember 2013, kl. 19:57

Jeg kunne sverget på at det sto «slagsekvens» i anmeldelsen – kanskje det ble redigert (jeg leste anmeldelsen kort tid etter den ble publisert) eller kanskje det var jeg som blingset. I så fall legger jeg meg flat!

Uansett er det sant at han utdyper påstanden, og jeg synes egentlig argumentet hans holder vann også. Men jeg er like fullt uenig i at det er en av de beste actionsekvensene som er laget, mye på grunn av det «dataaktige» uttrykket. Og det er et godt eksempel på at mottakelsen av filmen har vært litt snodig i dagspressen, slik vi snakker om i podkasten.

Svar
S sier:

13. desember 2013, kl. 21:38

Utrolig at dere kke har skrevet en artikkel on traileren til Blind enda.

Svar
Tommy L sier:

14. desember 2013, kl. 16:28

Enig med Lars Ole og Sveinung når det gjelder fraværet av «det virkelige» og tilstedeværelsen av noe «dataaaktig», som gjør at det føles mer som en «vanlig» fantasy-film enn en rundtur tilbake til Midgard, og det derfor klarer ikke å frembringe følelsen jeg fikk under LOTR-filmene. Dog, «dessverre» mer storslagent enn noe annen fantasyfilm fra de siste årene.

Svar