I går skrev vi om Empire Magazines førpremiere på Howard Shores soundtrack til Hobbiten: En uventet reise, og fremover mot premieren vil tilfanget av promomateriale og informasjon om filmene bare eskalere. Man kan velge å ta avstand fra hypen eller la seg rive med.
Som de fleste av leserne våre har fått med seg, er Montages-redaksjonen svorne Ringenes herre-fans, og da blir det vanskelig å underslå at vi ble oppspilte av gårsdagens begivenheter på nettet. Flere av oss, inkludert undertegnede, har har vært avventende til Hobbiten-trilogien – særlig fordi kinotraileren var underveldende og signaliserte en distinkt lettere tone. Dette er i og for seg i tråd med Tolkiens roman, som i prinsippet er en barnebok, men skal det være noe vits i at Peter Jackson drar tilbake til Midgard, må han brette opp armene og gjøre hva han kan for å skape en naturlig linje mellom Hobbiten-trilogien og Ringenes herre. Ikke en enkel oppgave, men likefullt noe Jackson i flere intervjuer har bedyret at han ønsker å gyve løs på, og derfor har valgt å innlemme stoff fra appendikset til Ringenes herre og deler av Silmarillion.
Derfor har det vært smått bekymringsverdig å se at Hobbitens profil utad sålangt har vært preget av lett dvergehumor – jeg har ikke helt klart å få følelsen av at store ting står på spill. Da øker forventningene betraktelig etter å ha lyttet meg igjennom soundtracket, som umiddelbart tar meg tilbake til den mørkere delen av Midgard jeg setter så stor pris på. På Montages-kontoret har vi diskutert opp og ned hvilke scenarier som kan møte oss den 12. desember, og med mine ører har jeg gjort en oppmuntrende analyse av det første sporet på Shores massive soundtrack.
Alle Ringenes herre-filmene begynner med et storslått tilbakeblikk, i form av en prolog, før selve fortellingen begynner og kapittelets navn står skrevet på lerretet. Slik jeg kan forstå det her og nå, er også dette tilfellet for Hobbiten: En uventet reise, ettersom åpningssporet «Dear Frodo» etter et par minutter formelig eksploderer i episk Howard Shore-extravaganza. Begivenhetene som skal rettferdiggjøre denne musikkbruken finner neppe sted i Hobbitun, for å si det slik.
Min teori er at Jackson først vil vise oss Bilbo som forteller om gamle eventyr til Frodo, og deretter ta et byks inn i fortiden og dvergenes opprinnelse, ettersom deler av musikken påminner sterkt om den som akkompagnerer Moria-sekvensen i Ringens brorskap. Det påfølgende sporet «Old Friends» høres ut som stedet der Bilbos fortelling i Hobbiten begynner. Dette er selvfølgelig bare antagelser, men jeg hygger meg stort med tanken på en ny Jackson-prolog.
I går formiddag serverte fansiden TheOneRing.net to nye tv-spotter, hvorav den ene er japansk og den andre er amerikansk. Begge to inneholder en rekke nye bilder fra filmen, og har fjernet seg fra det humoristiske fokuset i kinotraileren og det øvrige markedsføringsmaterialet. Inntrykket jeg sitter igjen med er at Hobbiten – forhåpentligvis – er mer i tråd med Ringenes herre enn fryktet, og at manusforfatter Guillermo Del Toros (som opprinnelig skulle regissere filmen) etterlatenskaper blir et spennende krydder i den velkjente miksen. Monsterdesignet (særlig de nye orkene) og noen av iscenesettelsene skaper i det minste vage assosiasjoner til meksikanerens filmer.
TheOneRing.net rapporterer også at en ny kinotrailer til Hobbiten er like om hjørnet, og forhåpentligvis vil denne være en enda sterkere indikasjon på at Jackson og kompani er på rett vei. Det endelige svaret får vi først 12. desember.
Japansk tv-spot:
Amerikansk tv-spot: