Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
En smak av honning i The Mystery of Happiness
Omtale
Omtale

En smak av honning i The Mystery of Happiness

Av Ida Madsen Hestman 15. oktober 2014


Film fra Sør 2014: Det sies at jenter som bor sammen over lengre tid, tilpasses hverandres hormonsyklus. De blør samtidig. I Daniel Burmans The Mystery of Happiness brukes hypotesen om det motsatte kjønn.

Eugenio og Santiago har tatt konseptet bromance til et helt nytt nivå. De har vært arbeidspartnere i 30 år, men har langt mer til felles enn bedriften ElectrAmigo, som de begge styrer og svirrer rundt i til daglig. Duoen har et nærmest religiøst forhold til vaneregimet de har etablert. Ettermiddagscroissanten dyppes taktfast i cappuccinoen; de utløser identiske ansiktsuttrykk etter å ha vunnet sin ukentlige tennismatch; begge vet når den andre må på do – for også dét gjør de samtidig. Mennenes nesten ekteskapelige forhold introduseres i en nesten romantisk montasje, i slow motion. En hverdag fyllt av honning. Men er de begge lykkelige?

En dag dukker ikke Eugenio opp på jobb. Han er som sunket i asfalten og vil ikke svare på telefonen. Plutselig suser kona hans, Laura, inn i fortellingen og kupper arbeidsplassen. Hun og Santiago forsøker å løse forsvinningsgåten, men politiet viser lite initiativ, hvorpå de oppsøker den pensjonerte etterforskeren Mr. Odukian, som tidligere har jobbet for Israels svar på KGB, Mossad.

Odukians kreative arbeidsmetoder kan minne om Kims lek, styrt etter det armenske ordtaket «i sannhet finnes hemmeligheter som er sannhet». Innsatsen belønnes med at han kan spise alt han orker fra menyen på en eksotisk restaurant – som lenge har vært hans store ønske. Herfra begynner Laura og Santiago å nøste opp sannheten for oss og for hverandre, og vi forstår at Eugenio ikke har fortalt om sine egentlige drømmer til de to nærmeste i livet hans.

Som tittelen antyder, diskuterer The Mystery of Happiness hva lykke er for noe. Er den reell? Triviell? Noe hinsides? Utopier kontrasteres mot hva som er bra nok til hverdags. Mens Eugenio har «tatt en The Beach» og reist langt av gårde for å bli en harvest-mann – hvis drøm er å leve et liv langt utenfor sivilisasjonen i en blomstrete speedo – vet hans tidligere partnere å prise den dagligdagse lykken. Laura og Santiago kommer stadig nærmere hverandre, og savnet etter Eugenio viskes ut. Laura klipper håret så hun likner «dama i Roxette» – det har hun alltid drømt om.

Regissør Burman forteller om folk med helt alminnelige ønsker og helt alminnelige liv. Etter hvert som vi gir slipp på Eugenio, virker det samtidig merkelig at Laura ikke savner nærheten til ektemannen, og i stedet dyrker et aseksuelt forhold til hans beste venn. Dette leder oss til å tro at Santiagos oppfattelse av verden er dikterende for filmen; stilen og tonen synes uforandelig, der den oser av lykksalighet. Dette handler ikke om sorg og tap, men om å sette pris på tilværelsen og gripe dagen.

I likhet med Woody Allen, som flere kritikere sammenligner ham med, er Burmans filmer drevet av dagligdagse, uformelle samtaler i et muntert toneleie, som samlet sett peker mot hva vi søker i livene våre, uten å belære eller moralisere. Handlingen utspiller seg på hverdagslige og folksomme møteplasser: arbeidsplassen, kjøpesenteret, kafeen, hos massøren, på tennisbanen osv. Vi befinner oss på bakkeplan.

Vi er alle på leting etter «landet av melk og honning», stedet som kan gjøre oss lykkelige i livet, og Burman blir nesten bokstavelig når en av rollefigurene vil starte med birøkting for å bli rik på flytende søtstoff.

Samtidig er Burman tvetydig nok til å unngå påstander om hva som definerer lykke, hvor den befinner seg eller hva den gjør med oss. The Mystery of Happiness er både behagende og akkurat passe tankevekkende.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

En samtale om Carlos Reygadas’ Nuestro tiempo
Omtale

En samtale om Carlos Reygadas’ Nuestro tiempo

Film fra sør 2021: «Drive My Car» og «Memoria».

Vår guide til Film fra sør 2021: Fem filmer du må se

Fra venstre: regissør Mohammad Rasoulof, «Mannen mot strømmen», regissør Nishtha Jain, «The Golden Thread».

Montages leder regissørsamtaler med Mohammad Rasoulof og Nishtha Jain under årets Film fra sør

Filmfrelst #324: Film fra sør 2018 – en samtale med regissør Mani Haghighi (Pig)
Podkast

Filmfrelst #324: Film fra sør 2018 – en samtale med regissør Mani Haghighi (Pig)

«No Bears» vant Sølvspeilet. (Foto: Arthaus.)

Jafar Panahi vant Film fra sør sin hovedpris

Anbefalinger på Film fra sør 2023, fra venstre: «About Dry Grasses», «Perfect Days», (igjen) «About Dry Grasses» og «The Settlers».

Vår guide til Film fra sør 2023: Fem filmer du må se [1]

Sørkoreanske Burning vant Sølvspeilet under Film fra Sør

Sørkoreanske Burning vant Sølvspeilet under Film fra Sør [1]

Virtuos innfallsestetikk og noir-poesi i Diao Yi’nans The Wild Goose Lake
Omtale

Virtuos innfallsestetikk og noir-poesi i Diao Yi’nans The Wild Goose Lake

Av Thor Joachim Haga

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

Why so serious, Zack? Batman v Superman: Dawn of Justice sliter med å treffe tonene
Omtale

Why so serious, Zack? Batman v Superman: Dawn of Justice sliter med å treffe tonene [8]

Av John Kåre Raake

Phase IV (1974)
Coup de Coeur

Phase IV (1974) [4]

Av Dag Sødtholt

Ghostbusters anno 2016 – hjemsøkt av fordommer eller middelmådighet?
Omtale

Ghostbusters anno 2016 – hjemsøkt av fordommer eller middelmådighet?

Av Mads Outzen

Blake Lively er B-filmens svar på Maria Falconetti i den blodtørstige haifilmen The Shallows
Omtale

Blake Lively er B-filmens svar på Maria Falconetti i den blodtørstige haifilmen The Shallows

Av Mads Wølner Voss

Fra videohylla: Cashback
Omtale

Fra videohylla: Cashback

Av Kari Petronella Finstad

Kampen for tilværelsen i The Way Back
Omtale

Kampen for tilværelsen i The Way Back [8]

Av Lars Ole Kristiansen

The Pearl Button tar vannveien inn i Chiles historie
Omtale

The Pearl Button tar vannveien inn i Chiles historie [2]

Av Atli Bjarnason

Sjarmerende om generasjonskløft i Agnès Vardas Faces Places
Omtale

Sjarmerende om generasjonskløft i Agnès Vardas Faces Places

Av Thor Joachim Haga

Se alle

Ida Madsen Hestman (f. 1986) tar en master i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og er frilans skribent.

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies