Tips andre på Twitter
Del artikkelen på Facebook
YouTube
Vimeo
RSS
Det er høytid for blodsugere i disse dager. Twilight trekker fremdeles folk til kinosetene, hvis de da ikke sitter klistret til TV-skjermene hjemme for å se True Blood eller The Vampire Diaries. Og snart har både sør-koreanske Thirst og science fiction-thrilleren Daybreakers premiere på norske kinoer.
Filmfrelst benytter anledningen til å invitere med oss vampyrolog Arnfinn Pettersen, som har skrevet boka “Vampyr! Blodsugende lik i litteratur og tradisjon“, og skrekkfilm-ekspert Kjell Runar Jenssen fra Norsk Filminstitutt for å diskutere vampyrsjangeren. Fra Montages stiller Kari Finstad, og, som alltid, Martin Sivertsen.
Obs! Kinopremieren av Thirst har blitt utsatt til 5. mars.
Last ned denne episoden her (MP3), eller abonnér på Filmfrelst i iTunes.
Du finner alle episodene av Filmfrelst på denne siden.
P.S. Filmfrelst ønsker som vanlig innspill velkommen i kommentarfeltet under, eller på mail til filmfrelst@montages.no
Thirst smyger seg inn i blodet
FFS’09: Thirst (Sør-Korea 2009)
Vampyrisme og kunst i sørkoreanske Thirst
Thirst en publikumsmagnet
.jpg)
RSS Nyhetsfeed
Spennende podcast!
Min favoritt vampyrfilm er også ‘Vampyr’ av Carl Th. Dreyer og for dem som ønsker å se ‘Vampyr’, er den også tilgjengelig her i Europa på britiske Masters of Cinema dvd. Den er rimeligere i prisen i forhold til criterion (me som også innholder ‘Carmilla’ boka av Sheridan Le Fanu), pluss du får med kommentarspor fra en enthusiastisk Guillermo del Toro er veldig som en del av brilliant bonus-materiale. Finnes på amazon.co.uk, play.com og platekompaniet (import).
DVD-sammenligning mellom Masters of Cinema og Criterion versjonene:
http://www.dvdbeaver.com/film/dvdcompare/vampyr-maybe.htm
Kult tema, men jeg orker ikke høre på med så dårlig lyd-kvalitet blandt deltagerne
@Flu Harberg: Var det så dårlig da? Tenkte ikke over det engang. Flott podcast, og jeg må si meg enig med Kjell Runar Jensen: Dreyers “Vampyr” er en fantastisk film, men jeg tror jeg holder Murnaus “Nosferatu” litt høyere.
Er uenig i at filmskapere som skal ha publikum til å synes synd på vampyren er en uting; det verste hadde vel vært at vampyr-figuren stagnerte i den endimensjonale skumle, blodsugeren som alltid har vært. Er ikke det slik at til og med Bram Stoker prøver å skape en tragisk skikkelse som man skal synes litt synd på eller ihvertfall ha et ambivalent forhold til? (nå har jeg faktisk ikke lest boken, men…)
Kjell Runar var selvfølgelig for beskjeden til å nevne det selv, men bandet DEL, som han spiller trommer i, improviserte i sin tid frem et alternativt soundtrack til Vampyr: http://www.looop.no/del/discography_cd.html (et stykke ned på siden). Musikken er super, og bidrar sterkt til å gjøre filmen, om mulig, enda mer atmosfærisk. Vel verdt å spore opp et eksemplar, med andre ord!
Hei, fin podcast!
Dere snakker om at Thirst er neste vampyrfilm ut, og den var kanskje opprinnelig det, men 5. februar kommer vampyrfilmen Daybreakers:
http://www.filmweb.no/kino/article225725.ece
Det kan også nevnes at sesong 1 av den kritikerroste og NRK-aktuelle TV-serien BEING HUMAN slippes på DVD i Norge 10. februar.
Artig tema som vanlig, Martin. Enig med Flu Hartberg: lyden bør bli bedre. Ellers hører jeg til en aldersgruppe som vokste opp med Christopher Lee (=Saruman i LOTR selvfølgelig) som Dracula og Peter Cushing som van Helsing. Lee var vel med i minst 7 (?) Dracula filmer fra 1958 og utover og motstanderen var som regel Cushing. Filmene var langt fra mesterverk men fungerte som ‘Zorro’ filmer for vår generasjon. Det ble mye bra diskusjon om Nosferatu filmene og de nyere True Blood og Twilight, men jeg savner kanskje belysning av hva Vampyrfilmer var på 50-60-70 tallet. Men jeg skjønner jo at det ikke blir tid til alt materialet rundt Vampyr-legendene og filmene i en podcast.
Lydkvaliteten blir bedre! Det var nok i hovedsak min utstyrsmangel som førte til at det ikke hørtes så bra ut, men det er nå fikset.
Ellers så rev jeg meg i håret dagen etter opptak fordi jeg helt glemte å snakke om The Hunger (Tony Scott, 1983)!
Åpningsscenen er virkelig uforglemmelig. Bauhaus’ Bela Lugosi’s Dead er intet mindre enn en gothklassiker. Det skader heller ikke at frontfiguren Peter Murphy har en usedvanlig fengslende tilstedeværelse på scenen mens David Bowie og Catherine Deneuve lar blikket fare over tilskuerne på klubben for å velge ut sine neste offer. Mmm.
Velnok blir man ganske avsindig lei av å se blafrende gardiner i løpet av filmen, men det får så være.
En liten kuriositet er at Willem Dafoe gjør en av sine første roller. Han står i en telefonboks, og har en replikk eller to.
Tåler man litt tacky åttitallsestetikk er denne filmen absolutt verd en titt.