Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Ullmanns rovdyr i Ansikte mot ansikte
Omtale
Omtale

Ullmanns rovdyr i Ansikte mot ansikte

Av Lars Ole Kristiansen 9. juni 2010


Det som gjør Liv Ullmann til en av verdens fremste filmskuespillere (for ikke å si den fremste) er hennes unike evne til å regelrett flå seg selv foran kameraet. Det er nesten som om tid og rom pulveriseres når hun slipper frem sitt indre rovdyr; hinsides bra eller dårlig, hinsides det meste man forbinder med naturalistisk skuespillerkunst. Det blir nesten overvirkelig – en virkelighet så voldsom at den kan være vanskelig å håndtere, vond å svelge for enkelte.

Ansikte mot ansikte er en av Ingmar Bergmans mest bortgjemte filmer, på tross av Oscar-nominasjoner til både Bergman og hovedrolleinnehaver Ullmann, Golden Globe for beste utenlandske film og en rekke andre utmerkelser som burde ha sikret filmens fremtid som diskusjonsobjekt. Den gang ei; filmen er, såvidt meg bekjent, bare tilgjengelig i en polsk dvd-utgave (og da i den to timer lange spillefilmversjonen – den opprinnelige miniserien er dessverre ikke å oppdrive). Bergman selv hater filmen og avslår den som et ambisiøst forsøk på å  videreutvikle drømmelogikken fra Persona, Vargtimmen og Viskningar och Rop. Av disse ligner Ansikte mot ansikte helt klart mest på Vargtimmen, men er ikke i nærheten av å være så helstøpt. Kanskje er det fordi Ansikte mot ansikte lar kunstnerrollen være i fred og istedet sentreres rundt en psykiater (Dr. Jenny Isaksson) – i og for seg et yrke man også skulle tro at Bergman kunne skildre med en viss troverdighet. Men, nei. Her kaver Bergman seg rundt i et psykoanalytisk bekmørke uten merkbar retningssans; de menneskelige relasjonene han ellers skildrer med uovertruffen sikkerhet og teatralsk troverdighet (et besnærende, imponerende paradoks) virker oppstyltede og berøres bare på overflaten. Det som skulle blitt et pustberøvende dypdykk blir krusninger i vannskorpa.

Liv Ullmanns primalskrik i Ansikte mot ansikte

Enkelte sekvenser er formidable. Å se en mester, som strengt tatt har for vane å repetere – og perfeksjonere – seg selv, gyve løs på et til dels helt annerledes univers er i seg selv et fascinerende skue. Han tygger i seg den fellinieske drømmeverdenen med åpen munn; etterhvert som filmen beveger seg lengre og lengre inn i Jennys forstyrrede sinn, jo mer trenger den inn i noe markspist og illeduftende som på merkelig vis får, om ikke substans, så i alle fall en redelig råskap. Det slurves med en viss hensikt, og jeg klarer i økende grad å bli i ett med fiksjonsuniverset. Det er opptakten som er det graverende problemet; Bergmans eneste virkelige partysekvens, med syttitallsfunk og Gösta Ekman iført hvitblond parykk, er en ren katastrofe. Samtalene med Erland Josephson leder ingen steds hen. Et hint eller to om kompliserte familieforhold er ikke nok til at man rives med.

Som du sikkert skjønner er Ansikte mot ansikte en ambivalent, frustrerende, men også givende seeropplevelse. Likevel er det ett enkeltelement her som overskygger alt, som binder det usammenhengende sammen til å i det minste bli noe som ligner på en helhet. Og dette elementet er Liv Ullmann; en kriger som kjemper med nebb og klør for å kroppsliggjøre Bergmans galskap. Ansikte mot ansikte er – i tillegg til å være en surrealistisk drømmefortelling – også en av Bergmans sedvanlige «lukket rom»-fortellinger, der masker avkles og sannheten slal komme ut av skyggene. I filmens mest iøyefallende scene, er Ullmann plassert mot en vegg, og kameraet later til å være ondskapen selv på vei mot å rive henne i filler. Ullmann stritter imot, skriker, slår hendene ut i luften – er livredd, sårbar, som en vannpytt på gulvet, og samtidig sterk og farlig som en brølende tiger. Hvordan Ullmann helt uten redsel klarer å kombinere disse ulike uttrykkene uten å miste fotfestet er et mirakel. Videre begrenser ikke prestasjonen seg til å fungere i øyeblikket; noen ganger virker den faktisk outrert og nesten utekkelig. Men når filmen – og først og fremst hovedrollen – får leve i deg en dag eller to, begynner den også å hjemsøke deg. Ullmanns forvrengte ansikt svis inn på netthinnen, skriket får sitt etterliv i øregangene, svetten fra pannen kan du nesten lukte.

Ansikte mot ansikte er et interessant feilsteg fra Bergmans side, men for Ullmann bør den huskes som en triumf, et testamente for den råskapen som skjuler seg bak det vennlige fjeset og den spede røsten. At hun ikke vant Oscar-prisen er et større mysterium enn filmen selv.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Sveinung Wålengen sier:
    9. juni 2010, kl. 15:35

    Interessant artikkel! Så filmen for en stund siden, etter å ha oversett den i lang tid. Mye av grunnen skyldes nok manglende dvd-utgivelser, ja.

    Jeg likte filmen, men til tider er den i overkant over-the-top og med påtrengende symbolikk, i tillegg til – som det nevnes her – at den ikke er like helstøpt som andre Bergman-filmer det er naturlig å sammenligne med. Likevel føler jeg at jeg forstår hva det er Bergman vil uttrykke, og jeg er enig i at Ullmann fortjener et klapp på skulderen for rollen. Verdt å se.

    Svar
  2. Lars K. Moen sier:
    15. juni 2010, kl. 22:37

    Er det noen som vet hvor man kan fa tak i » Ansikte mot ansikte» ? Har prøvd å få tak i den.

    Hadde satt veldig pris på svar ! :)

    Svar
  3. Lars Ole Kristiansen sier:
    15. juni 2010, kl. 23:28

    Man kan kjøpe den polske dvd-utgaven! Har lagt ved link i omtalen :)

    Svar

Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Stellan Skårsgård vant Golden Globe for «Affeksjonsverdi». (Bilde: Skjermdump YouTube, Mer Film / Eye Eye Pictures)

Stellan Skarsgård vant Golden Globe for Affeksjonsverdi – her er alle prisene

Golden Globe-kveldens to store vinnerfilmer, fra venstre: Zoë Saldaña i «Emilia Pérez» og Adrien Brody i «The Brutalist». (Foto: SF / UIP)

Her er årets Golden Globe-priser – The Brutalist og Emilia Pérez leder an

Av Karsten Meinich

Ill.: Renate Reinsve i «Armand» og regissør Halfdan Ullmann Tøndel (Foto: Eye Eye Pictures)

Halfdan Ullmann Tøndel nominert til DGA sin debutantpris

Filmfrelst #663: Oscar-sesongen, del 2 – live med IndieWires Anne Thompson
Podkast

Filmfrelst #663: Oscar-sesongen, del 2 – live med IndieWires Anne Thompson

Ill.: «Affeksjonsverdi» er nominert til åtte BAFTA-priser (foto: Mer Film).

Affeksjonsverdi er nominert til åtte BAFTA-priser

Joachim Trier tar i mot Oscar-prisen for «Affeksjonsverdi» (Bilde: Skjermdump YouTube)

Joachim Triers Affeksjonsverdi vant Oscar-prisen for beste internasjonale film [2]

Pamela Anderson i «The Last Showgirl».

Forfriskende SAG-nominasjoner: Pamela Anderson og Demi Moore er for alvor med i Oscar-racet

Fra venstre: Tom Hiddleston og Genden Phuntsok i «Tenzing» og komponist Rebekka Karijord. (Bilder: Apple TV / Spectra Creative Agency)

Norsk komponist med Oscar-muligheter: Rebekka Karijord er HMMA-nominert for Everest-dramaet Tenzing (Apple TV)

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

Kriminalitet og kameratskap i Death for Sale
Omtale

Kriminalitet og kameratskap i Death for Sale

Av Sveinung Wålengen

Indiefilmen Bellflower forfører og flekser muskler
Omtale

Indiefilmen Bellflower forfører og flekser muskler [7]

Av Magnus Høiby-Nikolaisen

A Field in England – en sopptur inn i 1600-tallet
Omtale

A Field in England – en sopptur inn i 1600-tallet

Av Atli Bjarnason

Livet er en lek med døden: School’s Out
Omtale

Livet er en lek med døden: School’s Out

Av Kristine Tingvik Aas

Jakten på det umulige: Min datter, min søster
Omtale

Jakten på det umulige: Min datter, min søster

Av Thor Joachim Haga

Musikalsk machismo i Djevelens trekkspill
Omtale

Musikalsk machismo i Djevelens trekkspill

Av Oda Bhar

Rituell korsfestelse: Korsveien
Omtale

Rituell korsfestelse: Korsveien

Av Benjamin Yazdan

Clint Eastwoods dødsritt: American Sniper
Omtale

Clint Eastwoods dødsritt: American Sniper [11]

Av Lars Ole Kristiansen

Se alle

Lars Ole Kristiansen (f. 1986) er redaktør for Montages. Han har en mastergrad i filmvitenskap fra Høgskolen i Lillehammer, der han også underviser. Nestleder i Norsk Filmkritikerlag.

ansikte-mot-ansikte

Ansikte mot ansikte1976

Produksjonsland

  • Sverige

Regi

  • Ingmar Bergman

Manus

  • Ingmar Bergman

Skuespillere

  • Aino Taube
  • Erland Josephson
  • Gösta Ekman
  • Gunnar Björnstrand
  • Liv Ullmann
Filmside
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies