Filmfrelst #237: Kinosommeren 2016 | Montages

Kinosommeren er snart halvveis, og foreløpig er det lite som tyder på at 2016 vil huskes som en sterk årgang.

Filmfrelst kaster et blikk på kinotilbudet i juli, som preges av sedvanlig høylydte blockbustere, men også et knippe europeiske titler. Har Hollywoods samlebånd fått rusk i maskineriet? Er festivalfilmene tilstrekkelig interessante?

Vi sneier innom titler som Independence Day: Resurgence, The Conjuring 2, A Hologram for the King, The Nice Guys, The Survivalist og Kollektivet.

Ved lydopptakeren sitter Lars Ole Kristiansen og Pernille Risbråthe Egebjerg.

God lytting!

Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

Jens Petter sier:

17. juli 2016, kl. 04:09

Patetisk film??? Saw? Er den filmen i skrekkgenren som har forvandlet mest de siste 20 årene. Patetisk blir rett å slett for dumt og sier bare at du kan veldig lite om skrekk. Så da burde dere ha andre som snakker om skrekkfilm…. Si gjerne du ikke liker filmen. Si gjerne du ikke syntes noe om den. Men patetisk?

Svar
Lars Ole Kristiansen sier:

17. juli 2016, kl. 16:23

Hei Jens Petter,

Jeg vil påstå at jeg har nokså god peiling på skrekkfilm og ikke minst et varmt forhold til sjangeren (det burde fremkomme av måten jeg snakker om «The Conjuring 2» på). Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så problematisk at jeg omtaler «Saw» som patetisk. I mine øyne er det en pretensiøs, spekulativ og usjarmerende film, svært overvurdert i visse kretser. Jeg har aldri klart å anerkjenne «Saw»-seriens kultstatus, og synes for eksempel det er mye mer å hente i Eli Roths «Hostel»-filmer (for ikke å snakke om franske «Martyrs») – hvis «torture porn» først skal stå på menyen. «Hostel» var for øvrig den første filmen som fikk denne merkelappen, på tross av at «Saw» ble lansert noe tidligere. Hva er dine argumenter for at «Saw» er de siste tyve årenes viktigste, mest innflytelsesrike horrorfilm?

Svar
Jens Petter sier:

18. juli 2016, kl. 04:36

Argumentene er enkelt. Det er den filmen med mest garage-metall aktig stil i fortellingen som har ført videre til filmer som Sinister og et tusentall av industriell film rundt om i verden innenfor skrekk genren. Spesielt store og kjente selskaper som Toetag pictures og Snuffground bruker Saw filmen som trademark. Før Saw kom det mange sterke torturporn filmer, men ingen klarte gå mainstream. Dem ble for uglesett å havnet enten tilbake i 80 tallet på video nasty rekkene. Eller 90 tallet som unrated spesial utgave kjøpt fra Nederland eller Romania. Forteppet til Saw mener jeg er en miks mellom final destination filmene og asiatisk gore. Men dette er bare spekulering fra min side. Tror ikke på alt Wan forteller i intervjuer. Han sier så mye forskjell fra gang til gang. En annen ting med Saw. Jeg har til dags dato ikke hørt om et menneske som ikke satt å måpet i slutten med twisten på filmen. Det er en av de beste twistene noen gang. Nå snakker jeg kun om den første. De andre i rekken er ikke for meg å dømme. Har kun sett 3 av dem. Men den første er et mesterverk. Så er det 3 sak. Jigsaw er blitt en kult figur som Freddy, Chucky, Myers, Ghostface og leatherface. Filmen er bygget opp som en krim film, med selvpining som fokus. Men den gjør det på en veldig bra å mystisk måte. Bare husk! Den første!!!!!! Det er nesten ikke tortur i den samenlignet med andre filmer i samme stilen. Hostel er ok. Men fryktelig dårlig skuespill og ekstram forutsigbar film ødelegger en del av den. Martyrs er en av verdens beste filmer å blir skrevet inn i historien som en klassiker. Det som gjør Martyrs bra har ingen ting med tortur porn. Jeg ser ikke på det som en torturporn film. Det er en splitt film. En film som skifter sjanger underveis. Andre filmer som det er Morituries og f eks Cabin in the woods. Men Martyrs er virkelig en klasse helt for seg selv!

Svar

Din kommentar