I løpet av sin over 50 år lange filmkarriere, fra første spillefilmrolle i The Murder Man (1935) til han mottok en æres-Oscar i 1985, spilte James Stewart så mange ikoniske roller at han gjorde seg fortjent til statusen som en av Hollywoods virkelige legender. Stewart ble nærmest innbegrepet på the ordinary man opp gjennom 40-, 50- og 60-tallet, og manøvrerte figurene han tok for seg med stor eleganse – uansett om de opptrådte i lette romantiske komedier eller hardbarkede westernfilmer.
De aller mest berømte Stewart-rollene finner vi i et knippe Alfred Hitchcock-klassikere (bl.a. Rear Window og Vertigo) og i Frank Capras filmer – blant dem It’s a Wonderful Life.
Under har vi samlet fem filmøyeblikk (det kunne lett vært hundrevis) fra James Stewarts enestående karriere.
*
The Philadelphia Story (1940)
Etter gjennombruddet i Frank Capras Mr. Smith Goes to Washington (1939) opplevde James Stewart igjen suksess med sin rolle i George Cukors romantiske komedie The Philadelphia Story – den eneste filmen Stewart fikk en Oscar for i løpet av karrieren. På tross av et rimelig fjollete forviklingsplott, byr filmen på glimrende prestasjoner både fra Stewart, Cary Grant og den alltid karismatiske Katherine Hepburn. Med sin beskjedne sjarm møter Stewart energien til Hepburn med treffende replikker og et følsomt nærvær – ikke minst i scenen nedenfor, som er en ping-pong-flørt, med herlig resultat:
*
It’s a Wonderful Life (1946)
Er Frank Capras It’s a Wonderful Life den ultimate julefilmen? Sannsynligvis, men uavhengig av hvor man plasserer dette kolossalt gripende tilfellet av magisk realisme på julefilmskalaen, er det vanskelig å komme utenom Capras klassiker i en diskusjon om James Stewarts beste rolleprestasjoner. Ikke bare er historien om den godhjertede, selvoppofrende familiefaren George Bailey både klok og hjerteskjærende; Stewart gir liv til rollefiguren på en måte som gjør at vi alle kan identifisere oss, og over sytti år etter filmens premiere føles den stadig aktuell. It’s a Wonderful Life var for øvrig Stewarts favoritt fra hans egen filmografi:
*
Vertigo (1958)
I dag er James Stewarts rolletolkninger for Alfred Hitchcock de mest omtalte blant cineaster. Vertigo (kåret av Sight & Sound til tidenes beste film) er naturligvis en lysende stjerne på Stewart/Hitchcock-himmelen, og en film som i all sin kompleksitet ga skuespilleren en stor utfordring (her kan du lese om filmens visuelle dobbeltgjengere). Stewart sørger for å tilføre menneskelig troverdighet til de narrative og psykologiske konseptene som bærer Vertigo hele veien til dens tragiske slutt:
*
Anatomy of a Murder (1959)
Otto Premingers rettssalsdrama Anatomy of a Murder ga James Stewart en gyllen anledning til å ikle seg rollen forsvarsadvokat – en arketyp som gjerne styrkes i troverdighet hvis rollefiguren har et sympatisk lynne, kombinert med retorisk intelligens. Stewart fremstiller begge sider med like stor overbevisning, og i filmens mest intense scener («This man is innocent!») løfter han på sedvanlig manér rettssalens dilemma over i publikums hjerter:
*
The Man Who Shot Liberty Valance (1962)
Blant de mange westernfilmene James Stewart spilte i, er nok John Fords klassiker The Man Who Shot Liberty Valance ansett som den aller beste, tett fulgt av Winchester ’73 (1950) og The Shootist (1976). Med hardhudede John Wayne i den andre hovedrollen, balanserer Stewart ut Waynes tøffe cowboy-persona med advokaten (og senere senatoren) Ransom Stoddard, en mer sårbar og reflektert rollefigur. Over tyve år etter The Philadelphia Story ser man en mer livserfaren James Stewart her. Gnisten er den samme, men alderen skaper en melankolsk grunntone i rolletolkningen, i tråd med filmens tematikk:
*
BONUS: James Stewart gjester Johnny Carsons Tonight Show i 1989: